De nordiske naboene Sverige, Finland og Norge har mindre inntektsforskjeller enn Danmark, viser forskning. FOTO: THINKSTOCK

- Dansk overklasse rykker fra

Danmark har hatt de raskest økende inntektsforskjellene i EU de siste årene. Mens Danmarks overklasse rykker fra, må andre ta regningen for finanskrisen, advarer danske forskere.

Økningen i inntektsforskjeller i Danmark var den raskest voksende blant EU-landene fra 2008-2012, slår tall fra Eurostat fast. Forskjellen i inntekter har vokst med 12 prosent i Danmark i denne perioden.

 

- Overklasse rykker fra

Dette skjer i inngangen til et valgår i 2015 for Socialdemokraterne og statsminister Helle Thorning-Schmidt, som i 2011 kom med løfter om et «rødt» løft for den danske velferdsstaten.

Men det motsatte har skjedd, hevder danske forskere i en ny bok, «Klassekamp fra oven», som kom i oktober og har skapt klassedebatt i Danmark.

- Overklassen rykker fra. Underklassen og arbeiderklassen blir mer utrygg på om pengene strekker til. Den sosiale mobiliteten stanser opp, sier Lars Andersen, en av forfatterne av boka, til Dagsavisen.

Andersen er økonom og direktør i Arbeiderbevegelsens erhvervsråd, en dansk sosialdemokratisk tenketank. Blant de andre forfatterne er Niels Ploug, sjefanalytiker for personstatistikk hos Danmarks Statistikk.

Ifølge forskernes egne tall, er det den danske overklassen som har størst inntektsvekst: Disse har fått 12 prosent mer å rutte med siden finanskrisen startet. Veksten er på to prosent for arbeiderklassen, og står nær stille for underklassen. Disse utgjør halvparten av Danmarks befolkning, ifølge forskernes beregninger.

Mens Danmarks rikeste tjente 2.5 ganger så mye som en arbeiderklasselønn i 1985, er dette tallet nå vokst til 4.5 ganger så mye.

 

Frykter polarisering

I boka deler forskerne det danske samfunnet inn i ulike klasser (se faktaboks).

- Hvilke utfordringer gir det at dere bruker klassebegrepet på Danmark?

- Vi har hatt en tendens til å se hele samfunnet som et senmoderne samfunn av individer i en eneste stor middelklasse. De som ikke liker å se at folk har ulike livsbetingelser, kritiserer oss for å være gammeldagse når vi bruker klassebegrepet, sier Andersen.

- Det danske klassesamfunnet eksisterer i beste velgående. Klasseforskjellene er blitt større, og det er grunn til å frykte at polariseringen går ut over samhørigheten og oppfatningen av Danmark som et homogent samfunn.

 

- Redusert sikkerhetsnett

Årsaken til at overklassens inntekter økte under finanskrisen er lederlønningenes vekst, mener Andersen.

- Det sosiale sikkerhetsnettet i Danmark ble redusert under den borgerlige regjeringen, men også under Thorning-Scmidt, sier han.

Forskeren viser til at toppskatten er redusert og at det er kuttet i velferdsordninger.

Danmarks finansminister sier denne uka at han ikke vil øke skattene for de rikeste for å bekjempe ulikhet.

- Det er rom for å gjøre Danmark til et sted hvor det er OK å tjene mer penger, selv om du tjener masse penger allerede, svarer finansminister Bjarne Corydon til Bloomberg på ulikhetskritikken.

 

- Norge likere

Tallene fra Eurostat viser at vårt naboland i sør har større økende inntektsforskjeller enn land som Tsjekkia, Slovenia, Slovakia, Belgia, Nederland og Østerrike. De nordiske naboene Sverige, Finland og Norge har mindre inntektsforskjeller enn Danmark. Den danske forskeren påpeker at Eurostat-tallene, som inkluderer negativ inntekt, gir et dystrere bilde av utviklingen enn OECDs tall. Danmark scoret også bedre på sosial likhet enn EU-gjennomsnittet.

Ifølge Eurostat-tallene har ulikheten i Norge sunket de siste årene, men er 0,2 poeng høyere enn i 2012. Norge er best i Europa på inntektsulikhet i 2013. Marianne Nordli Hansen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har utarbeidet klasseinndelinger av det norske samfunnet.

De skandinaviske landene er ikke noe unntak fra en internasjonal utvikling der overklassen får en større del av kaka. Når det gjelder overklassens andel av inntektsøkninger, er utviklingen mer dramatisk i Norge, sier Nordli Hansen.

- Den rikeste prosenten i Norge får en større andel av inntektene enn i Danmark, sier forskeren.

 

- Rik getto

Forskjellene viser seg i skolen: Mens 17 prosent av barn fra den danske overklassen og øvre middelklasse gikk på samme skole som barn med lik økonomisk bakgrunn som dem selv i 1985, er tallet i dag 43 prosent. Forskeren mener det er et demokratisk problem at barna som ofte havner på meningsdannende og beslutningstakende lag i befolkningen, ikke er i kontakt med resten av samfunnet.

Finanskrisen har endret Danmark, mener økonomen.

- Vi har gettoer for vanskeligstilte og enklaver av velhavende for de rike. Risikoen er at vi i fremtiden bare har landslaget og været til felles, sier Andersen, og frykter det han kaller «mindre samfunn».

- Kjennetegnet på den nordiske modellen er at befolkningen møtes. Det gir tillit. Det er en sosial kapital som nå eroderer.