Verden

Danmark ser rødt før valget

Den røde blokka styrer mot valgseier i Danmark, etter at ytre høyre stjal overskriftene tidligere i år. Klima og innvandring avgjør for mange velgere.

– Socialdemokratiet går for å danne regjering alene. Særlig De Radikale er sure for det, sier Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, til Dagsavisen.

Socialdemokratiet, som ledes av Mette Frederiksen, ligger ifølge flere målinger an til å bli største parti i valget på nytt folketing i Danmark onsdag 5. juni. Den såkalte røde blokka, som i tillegg til Socialdemokratiet består av Enhedslisten, Socialistisk Folkeparti og De Radikale, ser ut til å få et solid flertall over blå blokk.

De røde har overtaket også uten å telle med de representantene sentrum-venstre-partiet Alternativet styrer mot.

Slik det står nå, blir Mette Frederiksen sannsynligvis Danmarks neste statsminister, sier Stubager.

Les også: Arbeiderpartiet ser til søsterpartiet i Danmark

Nytt i år

Ett av hindrene som venter før Frederiksen eventuelt kan innta statsministerposten, går på samarbeidet innad i den røde blokka. Stubager trekker fram noen av sakene som har preget valgkampen:

Innvandringspolitikk

Klima

Helse og pensjon

En ny pensjonslov og konsekvensene av den har skapt støy, men det er særlig innvandring og klima som er kjernesaker for flere av velgerne.

– Det store fokuset på klimaet er nytt, og i mange målinger omtales det som det viktigste for velgerne. Det er nytt i år, sier han.

Flere danske partier har beveget seg mot en strengere linje i innvandringspolitikken de siste årene.

Da Socialdemokratiet i februar i fjor presenterte sin nye asylpolitiske linje, kalte Frederiksen ikke-vestlig innvandring for Danmarks største utfordring, ifølge NTB.

Et av forslagene de presenterte, var at det ikke lenger skal være mulig å søke asyl fra dansk jord. Partiet ønsker også et tak på innvandring fra ikke-vestlige land, men også at Danmark igjen skal ta inn kvoteflyktninger.

Les også: Mette Fredriksen i Arbeiderpartiets danske søsterparti: - Vi må hegne om danske verdier

Splitter blokka

Forslagene førte til splittelse blant partiene i den røde blokka, der Enhedslisten, som ligger lenger ut på venstresida, var sterkt kritiske. Socialistisk Folkeparti mente på sin side at forslagene vil føre til en mer human innvandringspolitikk.

For at De Radikale skal kunne støtte en regjering, må de bli enige om politikken på sentrale felter, deriblant integrasjon, sa partileder Morten Østergaard i et intervju med avisen Berlingske i starten av april.

– Kan vi ikke det, kan vi ikke støtte en regjering, sa Østergaard, som ikke utelukket mistillit mot Frederiksen.

Med strengere innvandringspolitikk har Socialdemokratiet klart å tiltrekke velgere fra høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, forklarer Stubager.

– Det har også kostet dem velgere som har sett mot andre røde partier. Socialdemokratiet har beveget seg mot høyre i innvandringsspørsmål, og mot venstre i fordelingspolitikken, fortsetter han.

Det er en posisjon som trekker velgere som svinger mellom Venstre, Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet. I en TV-sendt debatt tidligere i mai gjentok Frederiksen at partiets ønske om en stram innvandringspolitikk sto fast.

debatt: Lars Løkke Rasmussen og Mette Frederiksen møttes til debatt før valget. FOTO: NTB SCANPIX

Lars Løkke Rasmussen og Mette Frederiksen møttes til debatt før valget. Foto: NTB scanpix

– Intense forhandlinger

Selv om Frederiksens parti går til valg på å danne en mindretallsregjering, vil de være avhengige av støtte fra flere andre partier.

Stubager tror samtalene vil ta lang tid. Partiene vil ikke lykkes første gang de tar fatt på en såkalt «Dronningerunde», prosessen som innleder dannelsen av en ny dansk regjering, tror han.

– Jeg tror vi kan få flere runder denne gangen, sier Stubager.

Det kan ende med nyvalg, men det skjer trolig først hvis det går flere måneder med samtaler uten resultat.

– Vi må se hva som skjer. Det er ingen tvil om at det blir svært intense forhandlinger etter valget, sier han.

Blått tap

Sittende statsminister Lars Løkke Rasmussens Venstre og koalisjonsregjeringen ser ifølge målinger ikke ut til å være i nærheten av et flertall. Den borgerlige alliansen utfordres også av to nye og svært innvandringskritiske partier; konservative Nye Borgerlige og høyrenasjonalistiske Stram Kurs.

Rasmussen har tidligere avvist at han vil danne regjering der de må gi innrømmelser til ytre høyre. I boka «Befrielsens øyeblikk» åpnet han opp for et samarbeid med Socialdemokraterna. Et slik samarbeid er neppe aktuelt, har Frederiksen svart.

Stubager mener det var et litt mystisk budskap fra et parti som både nå og tidligere har ansett Socialdemokratiet som hovedfiende. Bakgrunnen var trolig et ønske om å isolere ytterfløyene.

– Der sier Socialdemokratiet at det er Rasmussen som har det største problemet med ytterfløyene. De andre partiene vil ikke ha noe med Stram Kurs å gjøre, sier Stubager.

valgkamp: Plakater med de ulike kandidatene preger bybildet i København. FOTO: NTB SCANPIX

Plakater med de ulike kandidatene preger bybildet i København. Foto: NTB scanpix

Henter frafalne fra DF

Nettopp Stram Kurs har fått stor medieoppmerksomhet de siste månedene. Partileder Rasmus Paludan har skapt blest om partiet ved hjelp av kontroversielle demonstrasjoner de har filmet og lagt ut på YouTube. Han setter fyr på koranen og sprer et antimuslimsk budskap, og i april ble han idømt 14 dagers betinget fengsel for rasisme. Han har anket dommen.

Partiprogrammet går inn for å sende de som ikke er etnisk danske ut av landet, og de har tidligere ønsket å forby islam i Danmark. Tidligere i mai lå partiet an til å komme seg trygt over sperregrensa på to prosent, men på de seneste målingene har partiet dalt rett under.

Paludans sjanse til å få en plass i Folketinget handler i stor grad om hvorvidt han klarer å holde i gang en innvandringsdebatt, mener valgforsker Kasper Møller Hansen.

– Når både Nye Borgerlige og Stram Kurs går fram, viser det at det er en stor gruppe dansker som uttrykker klar skepsis overfor utlendinger og innvandrere, sa han til avisen Berlingske tidligere i mai.

– Men hvis dagsordenen endrer seg, og debatten begynner å handle om klima og sykehus, så vil de nok gå tilbake igjen, fortsatte Hansen.

Les også: Surret koranen i bacon, kan få plass i Folketinget

Mer fra Dagsavisen