Corbyn sier foreløpig nei til nyvalg

EU vil vente til neste uke med å avgjøre hvor lang brexit-utsettelse Storbritannia vil få. Dermed må Labour avgjøre innen mandag om partiet skal si ja til et valg.

Mens britiske politikere ser til EU for å få vite hvor lang utsettelse Storbritannia får, ser EU-ledere til London før de vil avgjøre noe. Det er situasjonen etter det siste utspillet til statsminister Boris Johnson der han ber om et valg 12. desember.

Corbyn under press

Johnson klarer ikke å gjennomføre brexit 31. oktober slik han lovte. EU-lederne er enige om at Storbritannia skal få en utsettelse, spørsmålet er hvor lenge. EUs ambassadører i de 27 andre medlemslandene ble i et møte fredag enige om å vente til neste uke med å svare på hvor langvarig den skal være.

Dermed blir det vanskeligere for Labour å avgjøre om partiet vil støtte at det holdes et valg. Det skal holdes avstemning om dette mandag, og Johnson trenger to tredeler av Underhuset for å få støtte til et nytt valg.

Jeremy Corbyn, som i lang tid har sagt at Labour svært gjerne ønsker seg et valg, har sagt at han ikke vil gå inn for et valg så lenge en «no deal»-brexit ikke var utelukket.

– Jeg vil stoppe «no deal», deretter ha et valg, sa Corbyn torsdag.

Han ville vente med å bestemme seg til EU hadde kommet med sin beskjed om hvor lang utsettelse EU gir, noe han håpet å få fredag – men som EU altså i sin tur har utsatt til de vet om britiske politikere vil ha et valg eller ikke.

Fredag gjentok Johnson utfordringen til Corbyn.

– Mann deg opp, sa Johnson, rettet til Labour-lederen.

Corbyn på sin side ber nå Johnson om å utelukke en «no deal» fullstendig.

Les også: Spørsmål og svar: Hva skjer nå med brexit?

Hvor lenge?

De to alternativene utsettelsene som er mest sannsynlig er:

*En utsettelse til 31. januar. Dette er hva Storbritannia har bedt om (Boris Johnson ønsket ingen utsettelse, men ble tvunget etter vedtak i Underhuset til å sende forespørsel om det til EU).

EU-president Donald Tusk har anbefalt dette, og det sies at alle EU-land bortsett fra Frankrike ønsker dette – da eventuelt med en mulighet til å gå ut før dersom en brexit-avtale vedtas i Underhuset. Dette alternativet anses som mest nøytralt og ikke som å blande seg inn i britisk politikk, siden dette er hva britene har bedt om formelt.

* En utsettelse til november. Frankrikes Emmanuel Macron sies å ønske en slik kortere utsettelse, eventuelt med mulig utsettelse til januar, for å legge press på britiske politikere for å få brexit-avtalen vedtatt. Macron sier en lengre utsettelse bare bør gis om man vet det kommer et valg i mellomtiden.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, ønsker kun en kort utsettelse. Her med Boris Johnson. FOTO: NTB SCANPIX

Frankrikes president, Emmanuel Macron, ønsker kun en kort utsettelse. Her med Boris Johnson. Foto: NTB scanpix

Splittet Labour

Usikkerheten kommer etter utspillet til Johnson om et valg 12. desember. Johnson foreslår samtidig at Underhuset skal få tid fram til 6. november på å diskutere brexit-avtalen.

Situasjonen har skapt dragkamp innen Labour, som er splittet i spørsmålet om valg. Selv om «no deal»-faren er den viktigste grunnen til å si nei, er det også andre vurderinger som spiller inn. Enkelte i partiet er nervøse for et valg fordi de frykter det kan slå dårlig ut for Labour. De konservative ligger klart best an i øyeblikket på målingene, og Labour har framstått uklare på brexit-spørsmålet. Labour vil helst drive valgkamp på sine hjertesaker som økonomi, helse, bolig og skole, og ikke på en uavklart brexit.

Andre i Labour, blant annet den massive grasrotbevegelsen Momentum som var sentral bak valget av Corbyn, mener partiet må gripe sjansen, og tror Labour kan ha en god sjanse til å samle «remain»-stemmer ved valget, nå som partiet har lovet en folkeavstemning om EU dersom de vinner.

Drama

Underhuset går fra den ene dramatiske uka etter den andre.

Dette har skjedd nylig:

* Lørdag 19. lørdag skulle være dagen da Underhuset skulle stemme over Johnsons avtale med EU, som ble inngått to dager før. I stedet stemte Underhuset for å beordre Johnson om å be om brexit-utsettelse til 31. januar, for å fjerne risikoen for at landet ryker ut av EU uten en avtale innen 31. oktober.

* Tirsdag 22. oktober stemte et flertall for prinsippene rundt Johnsons brexit-avtale, men samtidig stemte flertallet imot Johsons forslag om hurtigbehandling av hele lovgivningen rundt avtalen. Det førte til at fristen 31. oktober ikke blir møtt, slik Johnson har lovet.

* Torsdag kom Johnsons beskjed om at han ønsker valg 12. desember.

Mistet flertallet

At flertallet stemte for prinsippene rundt avtalen er en fjær i hatten for Johnson – det er første gang et flertall har vist seg for noen brexit-avtalen – men det betyr ikke at avtalen nødvendigvis vil gå gjennom i en endelig behandling av lovgivningen rundt det – dersom Johnson går videre med å få gjennom avtalen. Årsaken er at parlamentsmedlemmer da kan se sitt snitt til å legge til endringsforslag for å endre planen, enten til en mykere brexit eller ved at den støttes under forutsetning av at den legges fram for en folkeavstemning og der blir godkjent av folket.

Johnsons problem er at han har mistet flertallet i Underhuset og ikke vil klare å styre med sammensetningen slik den er nå. Det er derfor klart at et valg må komme om ikke altfor lenge.

Les også: Han har skiftet parti to ganger i år: – Brexit kan fortsatt stanses