Catalonia kjemper for selvstendighet

BARCELONA (Dagsavisen): En liten kø er i ferd med å danne seg utenfor hovedkvarteret til Assemblea Nacional de Catalonia, en av flere organisasjoner som kjemper for selvstendighet for den spanske regionen Catalonia.

Nuria Pomares (32) har akkurat plukket opp sin røde skjorte med påskriften «Ara es l‘hora», «tiden er inne» på katalansk. Hun er klar for dagens store demonstrasjon. 11. september er Catalonias nasjonaldag og skal markeres med brask og bram. Organisatorene forventer millionoppmøte. Nuria Pomares er født og oppvokst i Catalonia og vil ha full selvstendighet for regionen. Hun føler seg ignorert og diskriminert av Spanias sentralmyndigheter. I likhet med en tredel av innbyggerne i Catalonia føler hun seg ikke en gang spansk.

- Jeg er først og fremst katalansk. Catalonia er mitt land, min kultur, katalansk er mitt språk. Jeg er ikke spansk, sier Pomares til Dagsavisen.

Hard hånd

Catalonia har lenge kjempet for mer selvstyre. Men det er først de siste årene at selvstendighetsflaggene, som nå henger fra tusenvis av verandaer i millionbyen Barcelona, virkelig har begynt å dominere bybildet.

Professor Jaume Lopez ved Universitetet Pompeu Fabra i Barcelona gir Spanias sentralmyndigheter mye av skylden for den voksende selvstendighetsbevegelsen. Et forsøk på å få mer selvstyre i 2006 ble godkjent av både Spanias og Catalonias parlament, men ble stoppet av høyesterett fire år senere. Skuffelsen var enorm. Sinnet vokste. I 2012 valgte befolkningen i Catalonia et flertall av politikere med selvstendighetsagenda i regionsvalget.

At Spanias nåværende statsminister Mariano Rajoy, fra høyrepartiet Partido Popular, bryskt har avvist alle forsøk på dialog om mer selvstyre, har gjort stolte katalanere bestemte på å kjempe videre.

Journalist Montserrat Radigales i den katalanske avisen El Periodico sier hun aldri har vært noen selvstendighetskjemper. Men Rajoys harde hånd har satt en faen i henne. Nå går hun i tog og snakker høyt og lenge om hvordan Spanias sentralmakt overser Catalonia.

- De kan skylde seg selv! Jeg er lei av å bli ignorert, det er mange av oss, sier Radigales til Dagsavisen.

Kontrast

Mens Skottland får gjennomføre sin folkeavstemning 18. september, kaller spanske myndigheter Catalonias forsøk på en lignende prosess for ulovlig. «Jeg vil ikke la noe ulovlig skje», sa Rajoy nylig.

For Jordi Solé i selvstendighetspartiet ERC handler kampen nå mer om demokrati enn om selvstendighet.

- Kontrasten mellom hvordan David Cameron og Storbritannia behandler spørsmålet om skotsk selvstendighet og hvordan våre myndigheter oppfører seg mot oss, viser et hav av forskjell mellom respekt for demokrati og folkevilje, sier Solé til Dagsavisen.

De tøffe sparetiltakene som ble innført i kjølvannet av den økonomiske krisen i 2008, har heller ikke vært populære i Catalonia, Spanias rikeste region. Ifølge utregninger gjort av selvstendighetsforkjemperne betaler Catalonia mellom åtte og ti prosent av inntektene til sentralmyndighetene uten å få noe igjen.

Vil stemme

Etter planen skal Catalonia holde en rådgivende folkeavstemning, en konsultasjon, 9. november. Om, og i så fall hvordan, statsminister Rajoy og spanske myndigheter skal stoppe det, er det store spørsmålet. De kan ifølge Spanias grunnlov annullere Catalonias autonomi eller sende politiet inn for å stanse valget. Politisk vil det være et svært dristig valg, sier professor Jaume Lopez.   .

- De kan sende politiet hit og konfiskere valgurnene. Det vil gi et nydelig bilde av spansk demokrati, sier Jaume Lopez.

Over 80 prosent av befolkningen i Catalonia sier de støtter en folkeavstemning, oppslutningen blant regionens politikere er like stor. Når det gjelder spørsmålet om selvstendighet, ligger støtten på rundt 50 prosent og har vokst jevnt de siste årene.

11. september i fjor deltok én million mennesker i en folkelenke som strakte seg over regionen. Nuria Pomares håper like mange tar til gatene i dag.

- Det handler om å vise hvem vi er, og å ta vare på kulturen og språket vårt.

Hun tror ikke Catalonia blir selvstendig med det første.

- Ikke i år. Og kanskje ikke neste år. Men vi gir oss ikke, vi katalanere er sta. Vi kommer til å vinne til slutt.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Internasjonalt krafttak

Inne på kontoret til Assemblea Nacional de Catalonia er det høy aktivitet. T-skjorter i rødt og gult blir prøvd og solgt, og en 40-50 frivillige er i full gang med koordineringen av det de håper vil skape overskrifter både nasjonalt og internasjonalt. Blant ANCs internasjonale delegasjon er polske Anna Dobrucke, italiensk-katalanske Fransesca Ferreres og amerikanske Megan Carroll.

- Fordi motstanden er så stor fra spanske myndigheter, forsøker vi å samle støtte internasjonalt, forteller Anna Salwans, internasjonal presskontakt.

Hun sier ANC har over 30 kontorer verden over, blant annet i Norge. Noen stater har større forståelse for behovet for selvstyre enn andre. Polen og Øst-Europa er naturlige allierte, sier polske Anna Dobrucke og viser til historien under Sovjetunionen. Mange steder, blant annet i USA, handler det også om å fortelle hva Catalonia er.

- For å støtte oss må de vite at vi finnes. Og vi kan fortelle det langt bedre enn det offisielle spanske budskapet, sier Ferreres.