Verden

Bygger makt med atomkraft

Som eneste stormakt signerer Russland atomverksbyggingsavtaler med andre land i stor stil. – De sikrer seg en geografisk kontroll som kan bli maktmiddel i en krise, sier atomekspert.

Bilde 1 av 4

India, Kina, Tyrkia, Iran, Ungarn, Bangladesh, Hviterussland og Finland. Hva har de felles? Jo, de står alle på lista over land som Russland har signert samarbeidsavtaler med om å bygge atomkraftverk i.

Landene får lån til energiutbygging, og Russland sikrer seg inntekter på å produsere strøm. Men også:

– Aller viktigst for Russland er nok at de ser at kontroll over atomkraftverk i andre land kan bli en strategisk, politisk maktfaktor, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona.

Sikrer buffer mot NATO

Bøhmer har fulgt atomproblematikk i Russland siden tidlig 90-tall. Russland var tidlig ute med atomkraft i eget land – og de første til å bruke det til elektrisitetsproduksjon i 1954. Men utviklingen mot at Russland bygger i andre land er relativt ny, sier Bøhmer.

– De startet i det små for fem, seks år siden, og har gradvis utvidet, forteller Bøhmer.

Byggingen av kraftverk i Kina, India, Tyrkia og Hviterussland er allerede i gang, mens prosjekter i Iran, Bangladesh, Ungarn og Finland setter i gang i år og neste år. Det kommer fram i en rapport Bellona har utarbeidet om russisk atomkraft, som lanseres i dag.

– Med unntak av Kina, som har vært inne i byggingen av et atomkraftverk i Storbritannia, er Russland det eneste landet som har økonomiske muskler til å bygge atomkraftverk i annet land enn sitt eget i dag, sier Bøhmer.

Utviklingen henger sammen med at Russlands økonomi fikk et oppsving da oljeprisen begynte å falle, sier han. Etter det har det statlige selskapet Rosatom, som eier alle atomkraftverk i Russland, fortsatt sin ekspansjon i utlandet.

– Er noen land spesielt strategisk viktige for Russland?

– Både Tyrkia, Ungarn og Finland er viktige rent geografisk. De ligger som en buffer mot NATO-landene, svarer Bøhmer.

Også Iran er viktig, rent storpolitisk sett, påpeker han.

– Det var Russland som bygget den omdiskuterte reaktoren som har vært oppe i diskusjonen om at Iran sikrer seg atomvåpen. Det er mye storpolitikk her. Dette kan bli den neste, store konflikten mellom Vesten og Russland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Risiko for Norge

Bøhmer håper rapporten kan gi et bedre bilde av hva vår nabo i øst holder på med:

– Det har manglet et helhetsbilde av hva Russland bygger og ikke bygger, og hvordan de håndterer atomkraft. Slik kunnskap trengs for å forstå hva som gjøres fra russisk side, og hvilken risiko det kan utgjøre i Norge, sier han.

– Hvilken risiko kan det ha for Norge?

– Hovedsaklig risiko for ulykker. Det er gjort beregninger som viser at en ulykke ved et av Russlands kraftverk på Kolahalvøya kan nå over den norske grensen på to timer.

Bøhmer sier at dette spesielt er problematisk fordi russiske kraftverk mangler en sikkerhetsmekanisme som finnes på andre kraftverk. Det gjør risikoen for at lekkasjer sprer seg større. I tillegg er reaktorene ved kraftverkene gamle, noe som er en risikofaktor i seg selv.

Også radioaktivt avfall fra brukt brensel kan bli en utfordring, sier Bøhmer.

Russisk minister: – Miljøvennlig

Russlands  miljø­minister begrunner valget om å bygge atomkraft i andre land med at det er et «grønt felt» som er «viktig for verden».

– Dette er en måte å utvikle internasjonalt samarbeid landene mellom, og å bidra til økonomisk utvikling. I tillegg er det med på å utvikle sikkerheten på feltet, begrunner Sergej Donskoj, miljøminister i Russland, på spørsmål om hvorfor Russland satser på atomkraftutbygging i andre land.

Donskoj er i Oslo for å markere at Norge og Russland har hatt et formelt miljøvernsamarbeid i 25 år. Her møter han samarbeidspartnere som Norges miljøminister, Vidar Helgesen.

Donskoj mener imidlertid ikke det er Russland selv som har tatt beslutningen om å bygge atomkraftverk i andre land.

– Denne beslutningen er det andre land som har tatt, sier Donskoj til Dagsavisen.

Den russiske statsråden viser til at det statseide atomkraftbyrået Rosatom – som bygger kraftverkene – konkurrerer i anbudsrunder rundt om i verden slik vanlige bedrifter gjør. Donskoj mener Rosatom er ledende på dette feltet, og sier han er glad for at så mange andre land har valgt deres tjenester.

– Ligger det strategiske, politiske interesser i dette?

– Jeg vil understreke at det er flere retninger energifeltet utvikler seg videre på, og ett av disse er atomkraftverk, svarer Donskoj på det.

Han understreker at Russland, som har erklært 2017 som Miljøets år, er spesielt opptatt av atomkraftbygging fordi det er miljøvennlig.

– Atomkraft er et grønt og miljøvennlig felt, hvis man bruker de moderne teknologiene som Rosatom bruker. Det er en teknologi vi mener har minimal påvirkning på miljøet, sier Donskoj.

Mer fra Dagsavisen