Donald Trump jubler tilbake under et valgmøte i Pennsylvania, like før hans viktige seier i delstaten i april.

Byen der Trump er siste håp

Stengte stålverk og nedlagte fabrikker preger den tidligere industribyen Johnstown. Robert Vargo (63) håper Donald Trump kan gjøre byen stor igjen.

 

JOHNSTOWN (Dagsavisen): En rusten bro markerer inngangen til den lille byen Johnstown, vest i Pennsylvania. På høyre hånd ligger en av byens siste fungerende industrifabrikker, med store stabler gråbrun ståltråd innenfor et brunt gjerde. Et tett grått skylag dekker himmelen. Det regner stritt.

Det er lenge siden sola skinte på industribyen Johnstown. På 1960-tallet bodde rundt 60.000 mennesker her. Det var jobber å få og framtidstro å finne. I dag er de store stålverkene stengt, og kullgruvene i fjellene rundt er i ferd med å fases ut. Bare drøye 20.000 mennesker er igjen. En av tre innbyggere lever under USAs offisielle fattigdomsgrense. Ungdommen flykter. Billig og lett tilgjengelig heroin har brakt rekordmange overdoser og økt kriminalitet til den lille byen.

– Det er knapt noen økonomisk aktivitet her. Det er dødt. Det er som zombie-by, sier Robert Vargo, født og oppvokst i Johnstown.

Les kommentar: Derfor kan det bli Trump (Heidi Taksdal Skjeseth)

Sterk igjen

63-åringen er utdannet ingeniør, men jobbet som sikkerhetsvakt i en årrekke. I dag er han pensjonert. Og irritert. Han kjenner seg i igjen i Donald Trumps taler om et USA på vei ned, og behovet for å gjøre USA, Pennsylvania og hjembyen Johnstown «great again».

I regionen Cambria i Pennsylvania stemte 65,5 prosent av de republikanske velgerne på Donald Trump i nominasjonsvalget i april, et av Trumps beste valgresultat i nominasjonskampen så langt. Vi reiste hit for å forsøke å finne svaret på hvorfor Donald Trump, som i store deler av USA og verden blir sett på med forundring og forakt, er så populær blant republikanske velgere. De har valgt Trump, til tross for at eget parti lenge vendte ham ryggen og selv om han har blitt dømt nord og ned fra nær sagt alle som mener de kan noe om amerikansk politikk. De har valgt Donald Trump, kjent for sine rasistiske uttalelser, kvinnefiendtlige holdninger og hyppig oppfordringer om å bruke vold mot meningsmotstandere.

Det finnes ikke ett svar på hvorfor Donald Trump har så høy oppslutning. Det handler om økonomiske problemer, og om en amerikansk drøm stadig færre tør å tro på. Det handler om manglende jobber og bekymring for framtida. Det handler om rasisme, om fremmedfrykt og en god dose amerikanske TV-medier som tjener penger hver gang Donald Trump sier noe kontroversielt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Noe helt annet»

Trumps framgang handler også om en enorm mistillit til USAs politiske system og politikerne som opererer i det. Blant det store flertallet vi snakker med i og rundt Johnstown, er det et intenst ønske om noe annet, nesten hva som helst. Noe annet enn Barack Obama og Hillary Clinton. Noe annet enn George W. Bush, Mitt Romney eller John McCain. De vil ikke ha såkalte karrierepolitikere. De vil ha Donald J. Trump.

– Noe må skje. Begge partier har misbrukt sin makt i tiår. Elitene ignorerer vanlige folk og tror de er bedre enn oss. Donald Trump skjønner at systemet er ødelagt, sier Robert Vargo, iført store briller og blå caps.

Han stemte på Trump i nominasjonsvalget i april, og vil gjøre det samme i presidentvalget i november.

På fastfoodrestauranten McDonalds, som ligger vegg i vegg med den enorme supermarkedkjeden Walmart, er det gratis kaffe på mandager. Med hver sin pappkopp foran seg diskuterer kameratene Robert Vargo og Gary Faidley politikk så busta fyker. Faidley er registrert demokrat, men han er slett ikke overbevist om at Hillary Clinton kan snu den negative økonomiske utviklingen i USA. Han vurderer å stemme på Donald Trump. Han mener Trump «snakker som en demokrat» når han lover å hente jobber tilbake til USA og få globalisering til å fungere for amerikanske arbeidere igjen.

– Jeg liker det han sier, og håper han kan hente jobbene tilbake til USA fra Kina. Han er tøff. Det trengs, sier den pensjonerte byggearbeideren.

Det er ikke vanskelig å forstå ønsket om «noe annet» i Johnstown. I årevis har innbyggerne her fått litt og litt dårligere livskvalitet. Arbeidsløsheten har krøpet oppover. Medianlønnen har stått på stedet hvil siden 1970-tallet, mens priser på medisiner og boliger har gått opp, uansett om en republikaner eller demokrat har sittet i Det hvite hus. Tomme hus og stengte butikkfronter preger sentrum. Selv republikanernes valgkontor i byen har pakket sammen og flyttet til en forstad. Det kan virke som om det aldri vil slutte å regne.

Selv om en betydelig andel av Trumps tilhengere har diplom fra høyskoler og universiteter er det blant velgere uten høyere utdannelse at Donald Trump står sterkest. Mannlige velgere liker ham bedre enn kvinner. Han får sjelden over 30 prosent av kvinnelige velgere. Men forskere sliter med å finne den typiske Trump-velgeren.

Matthew C. MacWilliams ved Universitetet i Massachusetts mener han har funnet to ting som Trumps tilhengere har til felles: frykt for terrorisme og en sympati for det autoritære.

Fordi disse faktorene henger sammen, og frykt for egen sikkerhet kan gi økt aksept for det autoritære, er det ingen grense for hvor bred støtte Trump kan få, advarer MacWilliams.

Frykt for egen sikkerhet kan kanskje forklare noe av mistilliten mot innvandrere i Johnstown, der det er langt mellom mexicanske restauranter og kvinner med hijab. Det er sterke irske og østeuropeiske bånd her, men lite nyere innvandring.

– Jeg er ikke enig i alt han sier. Men Trump vil beskytte USA, sier Vargos.

Les også: Derfor elsker de Donald Trump

Outsidernes valg

Presidentvalget i 2016 blir kalt outsidernes valg. Hos demokratene har den demokratiske sosialisten Bernie Sanders mobilisert flere unge enn Barack Obama gjorde i 2008, og har gitt Hillary Clinton en tøff kamp om nominasjonen.

Hos republikanerne har den kontroversielle eiendomsmogulen og TV-kjendisen Donald Trump feid alle konkurrenter av banen. Et splittet republikansk parti forsøker å forberede seg på en valgkamp der Donald J. Trump er deres kandidat. Eksperter som før dømte Trumps vinnersjanser nord og ned, er ikke lenger så sikre. Han ligger fortsatt bak Hillary Clinton på de aller fleste meningsmålinger, men ting endrer seg raskt i amerikansk politikk.

Aldri før har noen presidentkandidat vært mindre populær enn Donald Trump. I en måling for MSNBC, foretrekker et flertall av registrerte velgere både lus, rotfylling, bandet Nickelback, hipstere og bruktbilselgere over Donald Trump.

Men hatet mot Hillary Clinton står også sterkt hos mange velgere. Blir det Trump mot Clinton i november, vil misnøyen med kandidatene nå helt nye høyder.

Les også: Redselen for Donald Trump

«Hvis vi jobbet hardt»

Det er ingen tvil om at globalisering og internasjonale handelsavtaler har gått hardt ut over mange arbeidere i Johnstown og i hele USA. Vi er i utkanten av det såkalte rustbeltet, her stål og tungindustri har vært ryggraden i økonomien siden den industrielle revolusjonen. Det bodde 200.000 mennesker i Johnstown for rundt 100 år siden. Det gikk trikk gjennom det nå stein døde downtown. Jernmalmen i fjellene rundt ble brukt i byens tallrike stålverk, som produserte mange tusen mil jernbanespor. Byen blomstret, etter Andre verdenskrig. De solgte til Japan og til Kina. Det har gått nedover lenge.

I 1982 sang Billy Joel om Allentown, en annen post-industriby i Pennsylvania. Det kunne like godt vært Johnstown i dag:

«Vel, vi venter her i Allentown

på det Pennsylvania vi aldri fant.

For løftene våre lærere ga

Hvis vi jobbet hardt,

Hvis vi oppførte oss godt. (…)

Nei de lærte oss aldri hva som var ekte

Jern og kull

Og stål av krom.

Og det er veldig vanskelig å bli

og vi venter her i Allentown»

Les bakgrunn: USAs «Grand Old Party» – en tragisk utvikling

Vil ha Carson

Langs elva ligger tomme fabrikker med rustne verktøy under åpen himmel. De gamle jernbanesporene er også i ferd med å ruste vekk. Hvordan Donald Trump skal kunne snu utviklingen som har rammet manuelle arbeidere i alle industrialiserte land, er det vanskelig å få tak på. Men Trumps budskap om at USA er svakt og ligger i rennesteinen finner klangbunn hos folk som har mistet den iboende amerikanske optimismen. Dem er det mange av her. Mange hvite amerikanere med lav utdannelse føler de har mistet sin plass i det amerikanske samfunnet.

– Vi er lei av business as usual. Obama har vært en katastrofe for landet, sier krigsveteran Dennis Louche, til ivrige nikk fra kona Carol.

De har akkurat spist lunsj på Panera, en italiensk-amerikansk kjederestaurant, og leser sakte gjennom dagens avis. Begge er født og oppvokst her. Det var bedre før, sier Carol Louche.

– Alle hadde jobb og tro på framtida. Slik er det ikke lenger, sier hun og klapper ektemannen på låret.

De to er rørende enige om det meste. I 1992 meldte begge overgang fra demokratene til republikanerne fordi Bill Clinton var «for sosialistisk». Siden har det stort sett gått ad undas, sier Dennis Louche, som tjenestegjorde i Vietnam. Krigen satt dype spor hos Louche. Han sliter fortsatt med helseproblemer etter å ha pustet inn det kjemiske våpenet Agent Orange, som det amerikanske militæret brukte mot vietnameserne. Louche håper Trump kan fokusere mer på USA og mindre på resten av verden.

– Vi kan ikke være hele verdens politimann. Det fungerte ikke i Vietnam, det fungerte ikke i Irak og det går vel ikke så bra i Afghanistan heller, sier Louche.

Kona Carol, som er pensjonert sykepleier, nikker. Dessuten hater hun Obamacare, som hun gir skylden for at prisen på medisinene hun tar har gått opp.

Begge stemte på den relativt moderate kandidaten John Kasich i primærvalget i april, og de er noe dempet i sin støtte til Trump. De liker ham, og vil gi han sin stemme, men skulle helst sett hjernekirurgen Ben Carson, mest kjent for sitt hat mot Obamacare, som han sammenlignet med slaveriet, vinne valget. Carson var en av 14 kandidater som hadde kastet inn håndkleet før det ble Pennsylvania sin tur til å stemme.

Høyere lønn

Et av de hyppigste forklaringene på hvorfor folk liker Donald Trump, er et kort «han sier det som det er». Det er som om det er Donald Trumps folkelige språk som overbeviser. (Amerika er ødelagt! Vi skal bombe livskiten ut av ISIS! Jeg skal stå opp mot Kina! Vi skal bygge mur mot Mexico – og de skal betale for den!)

Servitør Brenda Sheagan (50) gir begeistret støtte til Donald Trump, mens hun serverer pølser i brød og hamburgere på fastfoodrestauranten Coney Island i sentrum av Johnstown. Som så mange andre Trump-velgere, er hennes første svar når vi spør hvorfor, at Trump sier det «alle tenker».

– Han sier det som det er. Han tør å si det vi alle tenker, sier Sheagan.

Hva tenker hun på? Sheagan ramser opp: Trump vil ha høyere minstelønn, bedre og flere jobber, og mener det er feil at innvandrere kommer til USA og tar jobbene til ærlige hardtarbeidende amerikanere. Hun nevner terrorgruppa ISIS og en skepsis mot «vanlige» politikere. Men hennes største bekymring er lønn. Hun er en av millioner av amerikanere som jobber for 7,25 dollar i timen, og sliter med å få endene til å møtes. Trump, i likhet med Bernie Sanders og Hillary Clinton, går inn for å heve USAs minstelønn.

Fra Obama til Trump

Brenda Sheagan har stemt på Barack Obama to ganger. Men hun har ikke sett noe til endringene han lovte. Minstelønnen har stått på stedet hvil. Om noe, har livskvaliteten gått ned. Sheagan og mannen kan knapt betale strømregningene, selv om barna er voksne og har flyttet ut. Sheagans historie er velkjent blant USAs mange fastfood-arbeidere: De får ikke jobbe fulltid, og har dermed ikke rett på privilegier som følger med fulltidsjobber, som betalt helseforsikring. Selv jobber Sheagan 30 timer i uka. Det gir henne drøye 160 dollar etter skatt, rundt 1.300 norske kroner, per uke. Hun håper Donald Trump som president vil gi henne mer penger å rutte med.

Hun har trua på Trump, og er vennlig og åpen. Men det viser seg at Sheagan hater Hillary Clinton nesten mer enn hun elsker Trump. Hun er ikke den første som viser et intens avsmak for den tidligere utenriksministeren. Tonen surner straks Clintons navn kommer opp.

– Clinton er en løgner, en morder, sier Sheagan, og trekker fram e-postskandalen fra Clintons år som utenriksminister, og angrepene i Benghazi i Libya, begge velkjente anklager fra USAs høyrepopulistiske radiokanaler.

– Jeg vil stemme på hvem som helst andre, lover Sheagan.

Les bakgrunn: Republikanernes bitre lærepenge

Gått nedover

Redaktør i lokalavisen The Tribune Democrat, Chip Minemyer, er ikke overrasket over den høye oppslutningen rundt Donald Trump i Pennsylvanias fattigere regioner. Han oppsummerer byens sterke ønsket om noe annet – altså Trump – slik:

– Folk har ingen problemer med karrierepolitikere så lenge livskvaliteten deres går opp. Når den går ned, vil de ha noe veldig annet. Det har de fått nå, sier Minemyer til Dagsavisen.

Han medgir at han er bekymret over Trump, men avisen, som Minemyer beskriver som «til høyre for sentrum» har ikke bestemt seg for hvem de vil stille bak i november. Han tør ikke spå noen vinner.

– I 2016 kan alt skje.

 

Jobb til folket

Norsk våpenindustri er en av få industrier som blomstrer i Johnstown.

Rett over veien for USAs største våpenprodusent Lockheed Martin, vaier et norsk flagg i vinden. Her holder Kongsberg Defense Group til, med 175 lokalt ansatte og Håvard Klokkerud, fra Krokstadelva i Norge.

Siden selskapet startet med en håndfull medarbeidere i 2006, har kontraktene strømmet inn. I dag jobber Kongsbergs 175 arbeidere for fullt med å levere våpen og tekniske løsninger til USAs militære. Det er først og fremst Remote Weapon Stations, en form for fjernstyrt våpenstyring som blir produsert her, noe som gjør at soldater kan skyte uten å stikke hodet eller kroppen ut av militære kjøretøy. Det er USAs forsvar som holder denne delen av Kongsberg Defense Group i gang i Johnstown.

– De er vår eneste kunde. De er jo det største militære i verden, sier Håvard Klokkerud, som tok med seg familien til Johnstown for to år siden.

Han mener regionen ikke er helt ulik Norge: Det er fjell, fiske, jakt og til og med langrennsspor om vinteren. De økonomiske nedgangstidene merker en ikke stort til i forstedene. Klokkerud er forsiktig med å snakke politikk: Hans oppdragsgiver er tross alt amerikanske myndigheter, men å ytre mild forundring over Trumps oppslutningen, det gjør han.

Den norske våpenprodusenten har kommet til en by der militæret og USAs kriger stadig hylles, der byrådet arrangerer egen dag for partnere til militærpersonell og der dørene på barer og restauranter er fulle av klistremerker til støtte for USAs soldater. I tillegg tilbyr Kongsberg gode arbeidsvilkår, sammenlignet med tradisjonelle amerikanske selskaper, påpeker Klokkerud. Selskapet unngår så langt de kan å sparke folk, og har tatt opp den amerikanske skikken å sponse lokale idrettslag, speidergrupper, løp og kakesalg.

Det er lite som tyder på at den norske våpenprodusenten vil påvirkes av valget i november. Til tross for ulikt syn på USAs plass i verden, lover både Hillary Clinton og Donald Trump et sterkt amerikansk militære.

– Kontraktene går over veldig mange år og gir god forutsigbarhet. Vi forutsetter at det gode samarbeidet fortsetter framover uavhengig av hvem som blir valgt, skriver kommunikasjonsrådgiver Ronny Lie i Kongsberg Gruppen n i en e-post.