Verden

Bruker sult som våpen i krigen

BORGERKRIGEN: Mens våpeninspektørene har fått reise fritt og sikkert i Syria, nekter de krigende partene i borgerkrigen hjelpearbeidere tilgang til konfliktområder.

Den humanitære krisen i Syria blir bare verre og nå står vinteren for døren. 9,3 millioner mennesker i Syria er nå helt avhengig av nødhjelp for å klare seg, advarer FNs humanitære sjef, Valerie Amos. I løpet av bare de to siste månedene er det blitt 2,5 millioner flere som trenger nødhjelp.

- Syria-krisen forverres raskt og ubarmhjertig, sier Amos i en tale til FNs sikkerhetsråd.

For Syrias millioner av uskyldige, sivile ofre for borgerkrigen blir krisen enda verre av at hjelpearbeidere nektes adgang til konfliktområder. Nødhjelp som mat og medisiner blir både forhindret og direkte blokkert av de krigende partene.

I flere områder sulter regimestyrkene befolkningen som et våpen i den pågående borgerkrigen, ifølge den uavhengige organisasjonen International Crisis Group (ICG). Regimestyrker som forsvarer mindre sentrale områder av landet blir utsatt for det samme fra opprørsstyrkene.

Trygt for våpeninspektører

Den humanitære krisen må være FNs Sikkerhetsråds hovedprioritet framover, skriver ICG i sin siste rapport, og oppfordrer rådet til å vedta en resolusjon som krever at alle parter i krigen garanterer sikker og fri tilgang for utlevering av humanitær hjelp.

«Resolusjonen bør også inkludere etablering av en kontrollmekanisme som har ansvar for å navngi og helst sanksjonere parter som bruker sulting som en krigsstrategi eller hindrer, stjeler eller avleder humanitær hjelp», skriver organisasjonen.

FNs våpeninspektører meldte i forrige uke at Syria har ødelagt alle anlegg og utstyr for produksjon av kjemiske våpen og at alle lagre med kjemiske stridsmidler er gjort ubrukelige. Inspektørene i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen OPCW har fått fri tilgang til våpenlagrene og de har fått reise trygt og sikkert. Det er absurd og ubegripelig at ikke det samme gjelder for hjelpearbeidere, mener Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

- Vi er lykkelige for at de kjemiske våpnene går mot slutten i Syria, men det er et paradoks at partene og andre land har prioritert kjemiske våpen framfor mennesker. Det er lettere å frakte kjemiske våpen og inspektører enn å frakte mat og medisiner til sultende barn og sivile, sier Egeland.

Det paradoksale forsterkes av at svært få av de sivile ofrene i borgerkrigen er ofre for kjemiske våpen, mener han.

- Nær sagt alle er rammet av konvensjonelle våpen og manglende hjelpearbeid, sier Egeland.

Veisperringer flytter seg

Flyktninghjelpen er en av de største hjelpeaktørene i den syriske borgerkrigen, både inne i Syria og i nabolandene. Nylig fikk 10.000 familier utdelt utstyr som tepper, varme klær og ovner som skal gjøre dem bedre rustet for vinteren.

Organisasjonen jobber nå for fullt med å få tilgang til ofrene inne i Syria, men er blitt nektet visum av syriske myndigheter. De beleirede områdene er vanskeligst tilgjengelig og de pågående kampene gjør at veisperringer og kontrollen over områder hele tida endrer seg. Flyktninghjelpen har opplevd å få tilgang til et område av en lokal gruppe, men da de kom tilbake for å starte hjelpearbeidet var det en annen gruppe som hadde tatt over.

- Det ligger nå et tungt ansvar på de landene som kan tvinge partene i Syria til å gi fritt leide til hjelpearbeidere, det er en selvfølgelig rett og plikt å la hjelpearbeidere hjelpe sivile i krig, sier Egeland.

Enormt behov for hjelp

Organisasjonen Leger uten grenser driver seks sykehus og to helsesentre i opprørskontrollerte områder i Idlib-provinsen nord i Syria. De skulle helst ha vært til stede mange flere steder, men nektes adgang i regjeringskontrollerte områder. Det er også blitt langt vanskeligere å jobbe i områdene der organisasjonen er og sikkerheten er så dårlig at de allerede jobber på grensen av hva de kan tillate.

Syrias eget helsevesen har brutt fullstendig sammen etter to og et halvt år med borgerkrig. Sykehus er blitt bombet og leger har flyktet etter å ha blitt truet på livet.

Sebastian Stein har vært to ganger i Syria for Leger uten grenser og forteller at behovet for helsetjenester er kritisk.

- De stedene vi er til stede er bare en dråpe i havet sammenlignet med det faktiske behovet, sier Stein til Dagsavisen.

Leger uten grenser er blant hjelpeorganisasjonene som lenge har presset på for at verdens oppmerksomhet om borgerkrigen må snus fra å handle om militære intervensjon til å legge press på de krigende partene om å akseptere tilgang på uavhengig humanitær hjelp.

- Erfaringene med våpeninspektørene viser at når Russland og USA bare vil, så evner de å legge press på partene og gi sikker adgang. Det er et stort under at det ikke er lagt tilsvarende press for sikker adgang for hjelpearbeidere. Sivilbefolkningen lider vanvittig i denne borgerkrigen og mennesker dør fordi vi ikke får adgang, sier Stein.

iselin.moller@dagsavisen.no

Den humanitære krisen i Syria

Syrias befolkning: 23 millioner

Mer enn 2 millioner mennesker har flyktet fra krigen i Syria, mer enn halvparten av dem til de to nabolandene Jordan og Libanon, men det er også mange som har reist til Tyrkia og Irak. Kun 50.000 syrere har flyktet til Europa.

6,5 millioner syrere er internt fordrevne - på flukt i eget land. Det er en økning fra 4,25 millioner i juni.

9,3 millioner syrere i Syria er avhengig av nødhjelp, det utgjør hele 40 prosent av befolkningen, og er en økning på 2,5 millioner mennesker bare siden september.

Mer enn 120.000 mennesker er drept siden konflikten startet i mars 2011.

Kilder: FN, BBC

Mer fra Dagsavisen