Bruken av leiesoldater brer om seg i Midtøsten

RAMALLAH (Dagsavisen): Det siste tiåret har syrere måttet begrave minst en halv million av sine medborgere, drept i den brutale krigen. Mange titusener er savnet. Ytterligere titusener er antatt drept i president Bashar Assads fengsler og begravd i hemmelige graver.

Så hva var da så spesielt med ytterligere fjorten lik? Folk i Hasakah provinsen i Syria hadde kanskje selv hørt om kampene i Libya, men det overrasket likevel da liket av Ahmad Salem, en 17-årig ung gutt fra disse traktene, ankom fra det fjerne landet i Afrika.

Snart ble det klart hva som hadde skjedd: Salem og de tretten andre drepte var blitt syriske leiesoldater som ble sent av Tyrkia for å kjempe for Libya. Og de er langt i fra alene om slikt i Midtøsten. Flere titusen leiesoldater kjemper bare i Syria alene, nå på vegne av Iran. De kommer fra fjerne steder som Afghanistan og Pakistan, og er blitt vervet til krigen i Syria fra de vanskelige kårene i flyktningleirene i Iran.

Det var det velrenommerte nettstedet Syria Direct, med base i Amman, som avslørte den usedvanlige nyheten om at syrere nå kjemper også i Libya. Nettstedet gravde i fenomenet, og kunne avdekke hvordan krig kan drive vanlige mennesker til å gjøre noe de aldri tidligere hadde drømt om å gjøre.

Les også kommentar: Midtøsten i 2020: store farer, noen håp

Krigens ofre

Ahmad al-Mulla var en mann i 20-årene fra østre Ghouta utenfor Damaskus. Om morgenen den 21. august 2013 angrep president Assads styrker Ghouta med kjemiske masseødeleggelsesvåpen. Rundt 1.200 mennesker ble drept den morgenen. Dette skal ha vært det mest dødelige angrepet med kjemiske våpen siden krigen mellom Iran og Irak på åttitallet.

Al-Mullah overlevde angrepet. Men han flyktet i sikkerhet til Afrin i nordvestlige Syria, like ved grensen til Tyrkia. Ifølge slektningene hans, var imidlertid livet i Afrin så vanskelig at han til slutt lot seg verve seg som fremmedkriger til å kjempe på vegne av Tyrkia. Han skal ha blitt betalt 2.000 dollar i måneden. Men etter først å ha kjempet inne i Syria på Tyrkias side, ble han sendt til Libya, og det var der han ble drept i desember. Libya er også preget av borgerkrig og kamper mellom militser.

Ifølge det britisk-baserte Syriske Observatoriet for Menneskerettigheter, skal det allerede være rundt 2.000 syrere i Libya som kjemper for Tyrkia. Tyrkias involvering i Libya-konflikten – på den andre siden av Middelhavet – blir sett på som del av president Recep Tayyip Erdogans ambisjon om å bli en mer dominerende regional makt.

I flere år allerede har fremmede, inkludert folk fra Vesten, reist til Midtøsten for å kjempe for grupper som Den islamske staten (IS). På det meste skal IS ha hatt over 30.000 fremmedkrigere, de fleste fra Tunisia. Men at også etablerte stater i Midtøsten verver og bruker fremmedkrigere på en slik enorm skala som i dag, med titusener av mennesker involvert i frontene, er imidlertid et nytt fenomen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Løser floke

For Iran løser bruken av fremmedkrigere et innenrikspolitisk problem. Involveringen i krigen spesielt i Syria er lite populær hjemme, men så lenge de drepte ikke er iranere vekker konflikten noe mindre oppsikt. Bruken av fremmedkrigere har imidlertid også flere andre fordeler.

–  Å kjempe ved hjelp av fremmede er besparende og mer effektivt både politisk og økonomisk, forklarer professor Imad Salamey, en statsviter fra det libanesisk-amerikanske universitetet i Beirut.

Men dette er bare begynnelsen, sier han.

–  Det viktigste er at bruken av fremmedkrigere åpner for at en kan unngå å ta ansvaret for kampenes følger, inkludert menneskerettighetsbrudd, sier Salamey til Dagsavisen.

Under Tyrkias invasjon av de kurdiske områdene i nordøstlige Syria i oktober, var for eksempel verden vitne til en rekke bestialske drap. Blant annet ble den kurdisk-syriske kvinnelige politikeren Hevrin Khalaf brutalt mishandlet før hun omsider ble skutt, en gang i hodet og fire ganger i brystet. Det var tyrkisk-støttede militser som gjennomførte drapet. Tyrkia, derimot, benektet enhver involvering.

Nettopp Iran har lang erfaring i å bruke fremmedkrigere for å fremme egne interesser. I disse dager angriper iransk-finansierte irakiske militser amerikanske mål rundt om kring i Irak for å hevne drapet på den iranske generalen Qasem Souleimani. Iran gjør også bruk av blant annet Hizballah i Libanon og Hamas i Palestina. Men selv om disse gruppene også tjener Irans interesser, er de, i motsetning til syrerne i Libya, lokale.

Også Israel brukte i mange år fremmede krigere som del av sin forsvarsstrategi. Under borgerkrigen i Libanon fra 1975 til 1990 ble en rekke lokale militser opprettet, og Israel kom til å finansiere og gjøre bruk av en gruppe kalt Den sør-libanesiske hæren, en kristen-dominert gruppe, i et israelsk-okkupert område rett nord for grensen til Israel.

Unngår storkriger

Etablerte staters bruk av fattige og desperate unge menn som kanonføde i egen krigføring er utvilsomt både kynisk og usedvanlig ubarmhjertig. Men denne samme bruken av leiesoldater muliggjør også at en kan unngå storkriger der en vanligvis ellers kunne ha fått plutselige og ukontrollerbare opptrappinger, sier professor Salamey.

– Når fremmede blir brukt er sjansene mindre for en storkrig mellom statene som bruker fremmedkrigerne. Dermed blir konfliktene også mer styrbare og overkommelige, og på denne måten blir krigføringen heller brukt til å tvinge politiske innrømmelser fra motparten, sier han.

Les også kommentar: Hvem kan hindre Erdogan å sende millioner av flyktninger inn i Europa?