– Brexit uten avtale kan bli like ille som finanskrisen

Det var under et spesialmøte i den britiske regjeringen at Storbritannias sentralbanksjef kom med følgende advarsel: konsekvensene av et såkalt «no-deal scenario» for Storbritannia kan bli like katastrofale som etter finanskrisen i 2008.

Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney. Foto: NTB scanpix

En dobling av arbeidsledigheten og et fall på opp til 35 prosent i boligprisene over tre år er det verst tenkelige scenarioet. Det var budskapet fra sentralbanksjef Mark Carney, ifølge flere kilder som var til stede på det lukkede regjeringsmøtet, og som har fortalt ulike medier om innholdet.

I dag er det nøyaktig ti år siden investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Det regnes som starten på finanskrisen, som skulle gi store ringvirkninger verden over.

Les også (+): Dette kan skje uten en brexit-avtale

Forbereder seg

– Han sa ikke at alt kom til å skje, men jeg tror det er en erkjennelse om at vi må se for oss det verst tenkelige scenarioet, sier et regjeringsmedlem til The Guardian.

Sentralbanksjefen er imidlertid blitt beskyldt av brexit-tilhengere for å drive skremselspropaganda for pro-EU-siden. Denne siden har helt siden folkeavstemningen i 2016 blitt beskyldt for å drive et såkalt «project fear».

Idet Storbritannia og EU nærmer seg sluttspurten for forhandlinger om britenes utmelding av EU, forbereder den britiske regjeringen i stadig større grad et scenario der man ikke blir enig om en avtale.

– Vi må være ærlig om dette. Dersom det ikke blir en avtale, noe som ikke er hva vi ønsker oss, vil det være forstyrrelser og risiko på kort sikt, sier brexit-minister Dominic Raab til BBC.

Han sier regjeringen er trygg på at den nå har på plass planer for hva som må skje dersom det ikke blir en avtale.

Trøbbel på tur?

Regjeringen har tidligere lagt fram planer for hva som bør forberedes i tilfelle det ikke blir en avtale. Torsdag publiserte regjeringen flere detaljer rundt hva slags utfordringer briter kan støte på:

Briter må ha pass som er gyldig i minst seks måneder for å komme inn i EU.

Briter kan trenge internasjonalt førerkort for å kjøre inn i EU.

Usikkert om britiske mobilkunder slipper å betale for roaming i EU.

Disse konsekvensene er likevel blant de mer bagatellmessige for britiske borgere, og større politiske spørsmål som hva som skjer med handel, immigrasjon og grensen til Irland vekker nok mer bekymring hos beslutningstagerne. Likevel kan de små konkrete ringvirkningene være med på å gi velgerne inntrykk av hvor drastisk et «no-deal scenario» vil være.

Les også: Labour kan avgjøre brexit. Nå vil partifeller overtale partileder Corbyn

Fristen kan ryke

Storbritannia skal ut 29. mars neste år, og avtalen skal etter planen være på plass før EU-toppmøtet 17.–18. oktober. Denne fristen står imidlertid i fare for å ryke, og det spekuleres i om det blir et ekstra møte i november, måneden EU har sagt er absolutt siste frist for en enighet for at det skal bli tid for ratifisering av utmeldingen i det britiske parlamentet og Europaparlamentet.

Et av de usikre spørsmålene i tilfelle man ikke får en avtale er hvor mye Storbritannia skal betale til EU. Storbritannia og EU er enige om at Storbritannia skal betale rundt 40 milliarder pund i «skilsmisseoppgjøret» – men dette er dersom det blir en avtale, og den britiske regjeringen sier den vil betale langt mindre uten en avtale.

Selv om man planlegger for at man risikerer ikke å bli enige, er det imidlertid både i Storbritannias og EUs interesse at det blir en avtale. Den britiske regjeringen tror derfor at EU vil kunne gå med på flere av de britiske kravene.

Det som likevel kan føre til krise er en situasjon der EU og Storbritannia klarer å komme fram et slags kompromiss, men som det britiske parlamentet ikke kan gå med på. Theresa May møter ikke minst hard motstand i eget parti. Brexit-strategien som ble lagt i sommer, den såkalte Chequers-planen, er langt fra det de ivrigste konservative brexit-tilhengerne ønsker. De kan derfor komme til å stemme mot regjeringens eget forslag, skriver BBCs redaktør Laura Kuenssberg.

Les også bakgrunnsreportasje: To år etter folkeavstemningen kjemper mange for en ny avstemning - slik kan det skje