Brexit: Kan de omsider finne en utvei?

Politikerne har sagt hva de ikke vil, men ennå ikke hva de vil. Onsdag stemmer Underhuset over ulike brexit-løsninger – hva betyr det egentlig?

Rammen rundt avstemningene onsdag er historisk: for første gang har Underhuset tatt kontrollen over dagsorden fra regjeringen, etter at et flertall sent mandag kveld stemte for nettopp det.

Dermed er det klart for en rekke veiledende avstemninger, såkalt «indicative votes», der Underhuset stemmer over ulike alternativer rundt brexit, for å «teste stemningen» og se hvilket som kan gå flertall – om noe.

Men blir brexit-sagaen avgjort med dette? Nei, så enkelt er det ikke – heller ikke denne gang.

Her er en oversikt over hvordan dramaet kan utspille seg og hvilke alternativer som ligger på bordet.

Hva er bakgrunnen?

EU har gitt Storbritannias parlament frist til 12. april med å godkjenne statsminister Theresa Mays avtale, ellers går Storbritannia ut av EU uten en avtale – med mindre Storbritannia har en troverdig plan for å be om en lengre utsettelse.

Om Mays avtale går gjennom, går Storbritannia ut på en ryddig måte 22. mai.

Mays avtale er blitt nedstemt to ganger. Mandag kveld sa May at hun ikke for øyeblikket så noen grunn til å legge den fram igjen, siden hun så at hun fortsatt ikke har flertall for den – men at hun fortsatt vil prøve på det.

Samme kveld bestemte altså et flertall i Underhuset å ta kontroll over dagsorden ved å holde avstemninger onsdag. Tre medlemmer i Mays regjering gikk av for å stemme mot May.

Hva skal Underhuset stemme over?

Parlamentet vil undersøke støtten til ulike alternativer. Noen av dem er blitt stemt over før, men ikke i denne sammenhengen, og ikke med alle alternativene oppe samtidig.

Mulighetene kan være:

* Mays avtale.

* Gå ut uten avtale.

* Hardere brexit, f.eks. à la Canadas frihandelsavtale.

* Mykere brexit: bli i tollunionen og nært knyttet til det indre mardet.

* Mykeste brexit: Bli i tollunionen og det indre marked («Norge pluss»).

* En ny folkeavstemning.

* Trekke tilbake artikkel 50 som utløser brexit – det vil si avlyse brexit for denne gang.

Hvordan vil det foregå?

Detaljene er ikke klare, men speakeren i Underhuset vil velge en liste med alternativer der representantene kan stemme på flere av dem. Etter hvert vil det bli eliminert. Etter en innledende runde onsdag, er det mulig de mest populære alternativene kommer videre til en ny runde mandag i neste uke.

Regjeringsmedlemmer har bedt om å få stemme fritt, det vil si ikke bli «pisket» til å stemme i tråd med regjeringens ønske.

Forkjempere for en folkeavstemning jobber for at alternativet om dette ikke skal settes opp side om side med de ulike brexit-alternativene, men at det i stedet skal stemmes over hvorvidt den brexitavtalen man blir enige om til slutt, skal legges fram for folket.

Les også: Møt folket på grasrota som jobber for en ny folkeavstemning

Hvilken betydning har avstemningen?

Det er svært usikkert: Avstemningen er ikke bindende for regjeringen.

Det er godt mulig at man ender opp med at ingen alternativer får flertall. Det kan styrke May: Hun kan vise til at det ikke er flertall for noen annen plan, og at hennes plan fortsatt er den eneste på bordet.

Men også selv om man ender opp med en løsning som får flertall, er denne i utgangspunktet ikke bindende for May.

– Jeg kan ikke forplikte meg til å gjennomføre utfallet av avstemningene, men jeg kan love å engasjere meg konstruktivt i denne prosessen, sa May mandag kveld.

Blant annet vil hun ikke godta noe som går imot de konservatives valgkampprogram fra 2017, det vil si medlemskap tollunionen og det indre markedet.

Men dersom statsministeren ignorerer utfallet, kan parlamentet vedta nye lover som tvinger regjeringen til å endre kurs, skriver Politico.

Statsministeren kan likevel komme fram til at hun ikke kan gå til EU med noe hun er blitt instruert av Underhuset til, og dermed be om et nytt valg. Det kan også bli et mistillitsforslag mot Mays regjering. Om det er nok til å velte henne, avhenger av om det får støtte fra noen konservative eller fra nordirske DUP. Uansett: Ingen utelukker at man blir stående i en stampe som ender opp i et valg.

Saken fortsetter under bildet

GIR IKKE OPP: Statsminister Theresa May jobber videre med å prøve å få flertall for sin avtale. FOTO: NTB SCANPIX

Statsminister Theresa May. Foto: NTB scanpix

Hva er Mays plan nå?

Den samme planen hun alltid har hatt: å sikre flertall for sin avtale. Hun sa mandag kveld at hun ikke har gitt opp dette, selv om hun da ikke hadde nok støtte. Hun håper derfor å komme tilbake en tredje gang med avtalen.

Det er som alltid fortrinnsvis harde brexit-tilhengere i eget parti og det nordirske DUP hun prøver å få på sin side. Flertallet i Underhuset er imot «no deal»-brexit, og May sa mandag kveld at alternativet til hennes avtale vil være en «sakte brexit», altså en langvarig utsettelse.

Dette er blant annet ment å skremme de harde brexit-tilhengere. Det kan til slutt gi May seieren, fordi det er mulig mange av dem ender opp med å stemme for Mays avtale i frykt for at alternativet blir en myk brexit eller ingen brexit i det hele tatt.

En dem som nå signaliserer at de vil stemme for Mays avtale, er konservative Jacob Rees-Mogg, som har vært sterk motstander.

– Valget ser ut til å være Mays avtale eller ingen brexit, tvitret han tirsdag.

Tirsdag kom det meldinger om at May skal holde en kunngjøring til konservative politikere onsdag ettermiddag. Tilliten til henne er svært tynnslitt hos mange av dem, og noen har bedt om at May varsler sin avgang mot at de støtter hennes avtale. Det spekuleres i om hun vil legge fram en tidsplan for når hun vil gå. Fortsatt er alt mulig i brexit-prosessens innspurt.

Les også: Hun stemte for å bli i EU. Slik havnet Theresa May i uføret