Brende legger om kursen

Verden er blitt et farligere sted, ifølge utenriksminister Børge Brende, som møter de nye krisene med å legge om utenrikspolitikken. Han starter med bistanden som skal rettes for fullt mot såkalte sårbare stater for å hindre at de faller sammen og utløser konflikt, migrasjonsstrømmer og terror.

– 2014 og 2015 var krevende år i norsk utenrikspolitikk. Men vi må stålsette oss for at 2016 kan bli enda vanskeligere, advarte Brende i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i går.

LES OGSÅ: Løfter om 30 milliarder kroner til Syria

Snur bistanden

Utviklingshjelpen skal nå være et verktøy for en sikrere verden og utenriksdepartementet er i gang med å samle innsatsen mot sårbare stater.

Norge skal særlig konsentrere seg om noen av de mest urolige områdene i verden: Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel-beltet som strekker seg over det afrikanske kontinentet med land som Nigeria, Sudan, Etiopia og Eritrea. Flertallet av flyktningene til Europa kommer fra disse områdene.

Det er et stort skifte fra tidligere der størstedelen av bistanden har vært rettet mot fattige land i Afrika sør for Sahara.

Snuoperasjonen er allerede i gang. På giverlandskonferansen i London tidligere i år var Norge en av de største giverne og lovet hele 10 milliarder kroner over fire år til ofrene for Syria-krigen.

Omprioriteringen er fornuftig, mener professor Rolf Tamnes ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Hovedgrunnen til at verden er blitt farligere ligger i Midtøsten og mangelen på stabile regimer.

– Hvis vi ser bort fra de dramatiske endringene i Midtøsten, er ikke verden i dag så ille. Den jevne levestandarden har økt for store grupper mennesker. Men det er i Midtøsten det brenner nå, det er dit vi må sende brannmannskapene, sier Tamnes til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Diktatorer blir sittende

Å forhindre at stater bryter sammen vil ofte kunne bety at autoritære statsledere blir sittende ved makten. Syria-krigen brøt ut da folket reiste seg mot diktator Bashar al-Assad under Den arabiske våren. Etter fem år med krig sitter Assad nå tryggere enn på lenge takket være intense russiske bombeangrep de siste månedene. Å inkludere Assad-regimet i en løsning på krigen vil trolig være den mest stabile løsningen for Syria, mener Tamnes.

– I Irak, Afghanistan og Libya skjedde det motsatte – der endte krigene med at hele maktstrukturen ble kastet. De dramatiske refleksvirkningene av dette ser vi nå i hele regionen, sier han, og peker på land som Tyrkia, Egypt og Saudi-Arabia som motsatsen – autoritære, men stabile regimer som bidrar til regional stabilitet.

LES OGSÅ: Desperate flyktninger står fast i Hellas

Flyktningkrise

VG offentliggjorde i går et internt notat fra Utenriksdepartementet som i sterke ordelag advarer om at den pågående flyktningkrisen i Europa kan utvikle seg i dramatisk retning og til en større konflikt mellom EU-medlemmene. EU greier ikke bli enige om felles løsninger for håndteringen av de høye flyktningankomstene og de siste ukene har flere land langs den mest populære reiseruta på Balkan svart på utfordringene med å stenge grensene og bygge gjerder. Situasjonen blir stadig mer anspent.

I Calais i Frankrike brukte myndighetene tåregass mot migrantene som protesterer mot at den store leiren de bor i, skal rives. Også på grensa mellom Makedonia og Hellas ble det sammenstøt da desperate migranter forsøkte å trenge gjennom gjerdet for å komme seg videre oppover i Europa.

I sin redegjørelse i går sa utenriksminister Brende at samarbeidet i Europa «er skjørere enn vi trodde».

IFS-forsker Tamnes er overrasket over at Tyskland ikke har greid å lede EU gjennom krisen. Tyskland med kansler Angela Merkel ved roret ledet EU gjennom de økonomiske krisetidene og kjempet gjennom sin politikk i eurokrisen, men Merkel greier ikke å overtale medlemslandene om å bli med på hennes kurs i flyktningkrisen. Det er alvorlig, mener Tamnes.

– Store organisasjoner som NATO og EU, er avhengig av at noen går foran og viser lederskap. Noen må utøve nødvendig disiplin, sier Tamnes.

Mandag neste uke får EU-medlemmene en ny sjanse på enda et toppmøte om migrasjonskrisen, der skal også Tyrkia delta.

LES OGSÅ: Naboene krever mer hjelp