Ana Belen Rojas (29) er glad hun har en jobb å gå til, selv om drømmen er å jobbe på sykehus. FOTO: HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Bred EU-skepsis før valget

EU-VALGET: Innbyggerne i Sør-Spania merker lite til den forsiktige økonomiske veksten i landet. Valget til Europaparlamentet preges av misnøye og mistillit.

JIMENA DE LA FRONTERA (Dags­avisen): Det er stille etter siestaen i en liten matbutikk langt oppe i de bratte brusteinsgatene i byen Jimena de la Frontera sør i Spania. Bak kjøtt- og grønnsaksdisken står Ana Belen Rojas (29). Fram til den økonomiske krisen traff Spania med full kraft i 2008, hadde hun god jobb og stor tro på framtida. I dag sliter hun for å få endene til å møtes.

- Jeg aner ikke hva framtida vil bringe. Jeg frykter at det vil bli enda verre før det blir bedre, sier Rojas til Dagsavisen.

 

Økonomien snudde

Da hun var 22 år jobbet hun som eiendomsmegler i Spanias raskt voksende boligmarked. Hun solgte leiligheter og leide ut feriehus til soltørste briter og spanjoler med god råd. Med en lønn på 1.450 euro, rundt 12.000 norske kroner, levde hun godt. I likhet med mange unge nordmenn, kunne hun kjøpe alt hun ønsket seg, og dro på byen når hun hadde lyst. I dag tjener hun 650 euro i måneden, rundt 5.000 kroner, under halvparten enn det hun gjorde før.

- Jeg hadde ingen bekymringer. Nå skulle jeg ønske jeg hadde spart, sier hun.

I Andalucia, en av Spanias fattigste regioner, er arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år på over 60 prosent. Ana Belen Rojas er takknemlig for at hun har en jobb å gå til, selv om hun etter fire år på høyskole aller helst ville jobbet på sykehus. Hun hadde gått arbeidsledig i tre år da hun fikk jobb i onkelens butikk i 2012.

- Vi klarer oss takket være familie og venner. Vi får ingen hjelp av politikerne, sier Ana Belen Rojas og forteller om kutt i utdannings- og helsebudsjetter.

 

Les også: Sikter mot Europa

 

På rett vei

Den spanske økonomien vokste med 0,4 prosent i årets første kvartal. Det er den største økonomiske veksten i landet på seks år, men det er få som merker den svake framgangen. Mange tviler på de offisielle tallene.

- Alle her ser at det går nedover. Vi har dårligere helsetilbud, lengre køer og høyere egenandeler. Men politikerne i Madrid sier at det går bedre. De burde slutte å lyve og slutte å stjele, fnyser 29-åringen.

De langvarige økonomiske nedgangstidene kombinert med en rekke korrupsjonsskandaler har gitt skyhøy politikerforakt i Spania. Det gjelder også EU: 72 prosent av spanjolene sier de ikke har tillit til EU som institusjon, ifølge meningmålingen Eurobarometer 2013. Spania har likevel ikke sett en framgang for høyreekstreme EU-skeptiske partier, som i Hellas og Frankrike i sør til Storbritannia i vest og Sverige i nord.

 

Forakter euroen

Verken Ana Belen Rojas eller onkelen Luciano Rojas har tenkt å stemme ved valget til Europaparlamentet 25. mai. Og kun 17 prosent av spanjolene vet hvilken dag valget holdes, i følge en meningsmåling som ble gjengitt i storavisen El Mundo 8. mai.

Luciano Rojas står og vifter med en femeuroseddel.

- Ingen her liker denne valutaen. Det er nok mye jeg ikke forstår, men jeg vet en ting: Vi har alle fått det verre med euroen, sier Rojas.

Spania ble med i EUs felles valutaunion i 1999. Etter flere år med sterk økonomisk vekst på 2000-tallet, ble Spania et av landene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen som startet i 2008.

 

Drømmer om jobb

19 år gamle Amanda Palas kan knapt huske de gode tidene. Hun bor hjemme hos moren Maria, og forsøker å finne seg jobb. Det er ikke lett i dagens Andalucia, der ungdomsarbeidsledigheten er blant de høyeste i EU.

Det er mørkt og kjølig inne i stua der 19-åringen leser til tentamen i latin. Ute er sola på vei ned. Amanda Palas tar opp igjen fag fra videregående, men er lite motivert. Hun vil aller helst få seg en jobb og flytte ut, men ingen av utallige jobbsøknader har gitt resultater.

- Det er umulig. Jeg kjenner nesten ingen som har jobb, ikke engang deltid, sier hun.

Drømmen er å bli politi. En trygg offentlig jobb med fast inntekt. Før var det lett å bli tatt opp som militærpoliti i Spanias guardia civil. Nå er det kamp om plassene. Offentlige kutt har gitt færre statlige jobber og flere søkere. Da det anerkjente Prado-museet i Madrid nylig søkte elleve nye museumsvakter, fikk de svar fra 18.700 jobbsøkere.

Amanda Palas er ikke særlig optimistisk. Hun har allerede fått mange avslag, både for jobb og stipender. Moren Maria jobber som vaskehjelp i Spanias brede, svarte økonomi. Faren er pensjonist. Hun ser lite håp i Spania. Og lite EU-valget kan endre. Hun vurderer å reise til Storbritannia. Kanskje London.

- Det er vårt eneste håp. Jeg håper jeg kan komme tilbake hvis ting bedrer seg. Det er jo her jeg vil være.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no