Boris Johnson må sikre suksess på få dager

På få dager må Boris Johnson overbevise EU-lederne om sin nye brexit-plan. Her er hva som må til for dersom statsministeren skal få avtalen i boks.

– Dette blir et sannhetens øyeblikk, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.

I løpet av svært kort tid må det bli klart om statsministeren får EU med seg på det nye forslaget til utmeldingsavtale som regjeringen nå har lagt fram. Avtalen må også godkjennes av parlamentet.

Her er en oversikt over hva Boris Johnson foreslår, hva som står på spill og hvilke kamper han står overfor de neste dagene i oktober.

* Hva har skjedd?

Boris Johnson har hele tiden sagt han vil forhandle fram en bedre avtale enn hva den forrige statsministeren, Theresa May, framforhandlet, og som ble nedstemt tre ganger i parlamentet. Det er det han vil prøve på nå. Regjeringen har nettopp lagt fram sitt forslag til løsning.

Det haster. Brexit-datoen er 31. oktober.

* Hva vil skje nå?

Nå må Boris Johnsons forslag vurderes av EU. Han håper nå på en intens periode med forhandlinger med mål om å ha en avtale klar til EU-toppmøtet 17. oktober.

Dersom EU går med på forslaget, eller en framforhandlet utgave av forslaget, skal det stemmes over i Underhuset i det britiske parlamentet. Om det ikke foreligger en godkjent avtale innen 19. oktober, må statsministeren be om utsettelse av brexit til 31. januar, i henhold til en lov Underhuset har vedtatt (med mindre parlamentet går inn for en «no deal», som flertallet der er sterkt imot).

Johnson har derimot sagt at landet skal ut av EU 31. oktober, med eller uten en avtale.

* Hvorfor ville Johnson lage en ny plan?

Hans viktigste mål har vært å erstatte den kontroversielle «backstop»-ordningen som er en del av avtalen May forhandlet fram med EU. Det er en sikkerhetsgaranti som først skal tre i kraft dersom ikke Storbritannia og EU blir enige om en framtidig handelsavtale, og som skal sikre at det fortsatt blir en «åpen grense» mellom Irland (EU-medlem) og britiske Nord-Irland (som altså vil være ikke-medlem når Storbritannia går ut). Johnson og hans meningsfeller fryktet at denne ordningen ville holde Storbritannia «fanget» i en tollunion med EU på ubestemt tid, noe som vil hindre Storbritannia i å inngå egne handelsavtaler med andre land.

* Hva vil Johnson ha i stedet?

Han vil erstatte «backstop» med en annen plan. Kort fortalt går dette ut på en egen ordning for Nord-Irland.

Nord-Irland skal, som resten av Storbritannia, ut av EUs tollunion etter overgangsperioden for brexit, som går fram til 1. januar 2021.

Men Nord-Irland skal være innenfor EUs indre marked når det gjelder varer, i motsetning til resten av Storbritannia. Hvert fjerde år skal Nord-Irlands forsamling og provinsregjering bekrefte om de vil fortsette med denne ordningen.

Forslaget vil i praksis føre til to ulike grenser: mellom Nord-Irland og Irland (tollkontroller, men ikke fysisk ved grensen), og mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

* Hvordan har EU reagert?

EU ønsker en avtale, og EU-ledere har sagt at de vil vurdere forslaget, men umiddelbart har de første reaksjonene vært kritiske. For EU er det blant annet avgjørende hva medlemslandet Irland kan godta. Irland har utelukket enhver for form tollkontroll på den irske øya.

– Forslaget møter ikke fullt ut målet om at det skal være fri flyt over grensen, sa Irlands statsminister Leo Varadkar i en umiddelbar reaksjon etter at Johnson hadde lagt fram hovedtrekkene.

Irlands statsminister er ikke fornøyd med Johnsons forslag. FOTO: NTB SCANPIX

Irlands statsminister Leo Varadkar er kritisk. Foto: NTB scanpix

Boris Johnson har vært diffus rundt hvordan tollkontrollene skal foregå, bortsett fra at det ikke vil skje fysisk på grensen mellom Nord-Irland og Irland.

EU-kommisjonen har sagt det er «problematiske punkter» i forslaget fra Johnson.

Uansett hvordan EU eventuelt responderer, er det viktig for EU å «prøve alt», slik at det ikke blir lett for Storbritannia å skylde på at «EU sto i veien» dersom det ikke blir noen avtale.

* Gitt at EU går med på det – kan forslaget få flertall i Underhuset?

Kanskje. Regjeringen trenger støtte fra 322 representanter. Det har vært noen signaler om at regjeringen kan få nok folk «om bord», men det er uvisst. Regjeringens nordirske støtteparti, unionistiske DUP, som har ti representanter, har sagt seg positive. Disse sa nei til Mays plan. Også de harde konservative brexit-tilhengerne, som sa nei til Mays plan, har sagt seg positive.

Mye kommer an på to mindre grupper. En liten gruppe Labour-representanter, som kommer fra valgkretser der flertallet stemte «leave», og som gjerne vil ha en avtale, kan kanskje støtte den. Så er det en gruppe konservative representanter som nylig ble sparket ut av partiet: det er uvisst hvordan de vil stemme.

Labour-ledelsen har gått sterkt imot planen:

– Forslaget vil ødelegge hele Storbritannias økonomi, særlig den nordirske økonomien, og vil undergrave langfredagsavtalen, sier Jeremy Corbyn, med henvisning til fredsavtalen for Nord-Irland fra 1998.

Labour-leder Jeremy Corbyn slakter planen. 				FOTO: NTB SCANPIX

Jeremy Corbyn er svært kritisk. Foto: NTB scanpix

* Hva skjer hvis det blir en avtale?

Hvis EU og Storbritannia blir enige, og denne avtalen får flertall i Underhuset, går Storbritannia ut av EU 31. oktober, men med en overgangsperiode ut 2020.

* Hva skjer hvis det ikke blir en avtale?

Det er det store spørsmålet. Dersom det ikke er en avtale på plass innen 19. oktober (som både EU har gått med på og som er godkjent i det britiske parlamentet), må regjeringen, ifølge loven som ble vedtatt for kort tid siden i Underhuset, be EU om en utsettelse til 31. januar.

Usikkerheten består i at Boris Johnson har sagt at dette ikke vil skje. Spørsmålet er hvordan han skal unngå at dette skal skje uten at regjeringen bryter loven. Blant annet spekuleres det på om statsministeren finne en måte å «omgå loven» på for å unngå å be om utsettelse. Kort sagt: ingen vet hva som da vil skje.

Les også: Boris Johnsons sjefrådgiver:  – Vi nyter dette.  Vi kommer til å vinne