Bølge av syrere til Italias øyer

LAMPEDUSA/SICILIA: I går hendte tragedien igjen: Minst 130 båtflyktninger druknet utenfor Italia etter at en båt med om lag 500 mennesker tok fyr og kantret utenfor øya Lampedusa. Dødstallene er usikre, men redningsmannskap har plukket opp om lag 150 flyktninger fra vannet etter at båten sank, det var mange barn om bord på båten. Rundt 200 mennesker skal fortsatt være savnet.

Italias statsminister Enrico Letta kalte hendelsen «en enorm tragedie» i en melding på Twitter.

I løpet av det siste tiåret har den bitte lille øya Lampedusa som ligger mellom Sicilia og Tunisia, blitt en av hovedinngangene til Europa for ulovlige immigranter. Selv om båtreisen over Middelhavet allerede har ført til at tusenvis har mistet livet, har nå en bølge med flyktninger fra Syria også begynt å komme sjøveien til Italia.

I Lampedusa ligger to syriske mødre med små, sovende barn i korridoren utenfor kontoret til FNs høykommissær for flyktninger og Redd Barna. Andre familier har slått seg ned utenfor. Det er slått opp midlertidige telt, og folk står i køer for å ringe hjem for bare å snakke i ett minutt.

Druknet

Andre flyktninger drar til Sicilia: mandag druknet minst 13 flyktninger, de fleste fra Eritrea, da de forsøkte å svømme i land etter at båten deres grunnstøtte utenfor den sicilianske kysten. Også her velger flere syrere å prøve seg. Siden begynnelsen av året har 6.000 syrere ankommet den sicilianske kysten. Sist fredag kom 500 bare på én dag til byen Syracuse, og én kvinne døde på reisen.

I motsetning til mange fra Afrika sør fra Sahara har ikke syrerne noen problemer med å vise fingeravtrykkene sine. Mens afrikanerne bare anser Italia som en stopp på veien og ikke har noen intensjoner om å bli værende, kjenner ikke syrere flest prosessen, de har ingen slektninger som har gjort det før. De håper å få flyktningstatus i Italia.

Syrerne som har ankommet Lampedusa nylig, holder seg til sin egen fløy i flyktningsenteret, lengst mulig fra inngangen. Her sitter Salim, en av de syriske flyktningene. Mens det blir servert pasta og fiskepinner, forteller han historien sin til sosialarbeiderne ved hjelp av mobiltelefonen. De ser på mobilen, der bildene av døde kropper og ruiner popper opp på skjermen.

- Jeg løp da en snikskytter skjøt kjæresten min, forteller han.

- Vi spaserte i sentrum av Damaskus da hun kollapset rett ved siden av meg, uten å si noe. De skjøt henne fra et tak. Det var da jeg bestemte meg at jeg ikke hadde noe å bli igjen i Syria for, forteller han.

Egen prosess for syrere

Mens somaliere og eritreere blir sittende fast i Lampedusa, blir syrerne raskt flyttet til andre mottakssentra på Sicilia. I den sicilianske byen Trapani er mer enn 100 flyktninger blitt plassert i en kommunal sportshall, og i byen Porto Palo er de plassert i det gamle fiskemarkedet. I den historiske byen Syracuse, langs Sicilias østkyst, er man ikke sikker på hvor man skal plassere dem.

- Vi trenger mer plass. I mellomtiden må vi bare øke overflyttingene til andre sentra, sier Giuilia Foghin i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

- Det er en viktig beslutning, for flere og flere søker om asyl, sier hun.

Med andre ord er alle italienske kommuner nødt til å ta imot flyktningene. Så langt i år har 26.000 flyktninger ankommet sjøveien - det er dobbelt så mange som i hele fjor. Blant dem er barn og unge, som Mehari og Tesfit. De kom sjøveien fra Libya og har sett mer smerte og vold enn noen kan forestille seg, både i den libyske ørkenen og i libysk fengsel.

- Jeg ble kidnappet. Jeg måtte skaffe penger fra slektningene mine. Kidnapperne sa at hvis ikke familien betalte, ville de selge nyrene og leveren min og begrave meg, sier Tesfit.

- De er rasister, de sparket meg mellom beina. De pisket meg. Vi var ikke verdt noe for dem om vi ikke kunne betale dem, sier han.

500 dollar var nok til å slippe ut fra fengselet og forsøke seg sjøveien til Lampedusa.

Tortur

- Det er ganske sjokkerende. Mange av flyktningene viser tydelig tegn på tortur, sier Angela Maria Callari fra flyktningmottaket i Agrigento på Sicilia.

Her spiller Mehari, Tesfit og andre unge gutter fotball, og man kan høre barn som synger «Pappa ga meg en ballong». Av de 490 personene i senteret er 60 mindreårige, 30 av dem er alene.

- Barna drar fra hjemland som er så fattige og i en så stor krise at resten av familien verken har makt eller krefter til å holde dem igjen, sier psykolog Lilian Pizzi.

Hun sier foreldrerollen er snudd opp ned i disse tilfellene - barna er ofte de som tar grep og begynner prosessen med å reise, helt av seg selv.

Men så viser reisen seg å bli noe helt annet enn de så for seg.

- Mange er usikre på om de vil skrive hjem om alt som er gått galt. Hva skal de skrive? «Mamma, unnskyld. Unnskyld for at jeg ikke har ringt og for at jeg ikke har sendt penger hjem. Tilgi meg, mamma, om jeg ikke klarer det». De har skyldfølelse, sier psykologen.

utenriks@dagsavisen.no

Copyright: New York Times Syndicate

Dagsavisen gir deg utvalgte artikler fra internasjonale storaviser.

La Stampa er en av Italias mest solgte dagsaviser. Den trykkes i Torino og distribueres i hele Italia og i andre europeiske land.