Blir hans snuoperasjon vendepunktet som sikrer brexit?

«Flott Nigel, men fortsatt ikke nok», skriver den britiske avisen The Daily Mail, som ønsker brexit og heier på statsminister Boris Johnson, etter den dramatiske snuoperasjonen fra Brexit-partiets leder, Nigel Farage. Mandag kunngjorde mannen som anses om selveste Mr. Brexit at hans parti vil tre til side til fordel for konservative i de 317 kretsene De konservative vant ved forrige valg, i et forsøk på å få et resultat som sikrer at brexit gjennomføres. Det gir god drahjelp for Boris Johnson i de aktuelle kretsene. Nå er spørsmålet: Vil Farage gå enda lenger, og gjøre det som kan være nok for brexit og Johnson?

For å forstå motivasjonen og de mulige konsekvensene av det som nå skjer, må man se på hvordan det britiske valgsystemet fungerer. Det står om brexits videre skjebne når Storbritannia holder valg 12. desember. Utfallet av valget kan ende med alt fra at EU-utmeldingen gjennomføres snarlig etterpå under en seirende Boris Johnson, til at brexit til syvende og sist likevel ikke blir noe av, under en ny statsminister – eller et uavklart resultat og videre stampe.

Statsminister Boris Johnson under valgkampturné. Foto: NTB scanpix

I det britiske valgsystemet er det kun det største partiet i hver valgkrets som får kretsens eneste representant. Det hjelper altså ikke hvor jevnt resultatet blir i den enkelte krets: får ditt parti andreplass med kun én stemme mindre enn førsteplassen i en krets, blir partiet ditt ikke representert fra denne kretsen. I de fleste kretser står det mellom De konservative og Labour. I en del kretser er også partier som Liberal-demokratene med i kampen, og i enkelte kretser også regionale partier, som det dominerende SNP i Skottland. Brexit-partiet har ingen plasser i Underhuset, men partiet kan stjele velgere fra andre partier og dermed påvirke utfallet selv om det ikke selv vinner noen kretser. Særlig er Brexit-partiet en trussel for De konservative, fordi de kjemper om de samme velgerne: de som støtter brexit. Dersom brexit-velgerne splittes i så stor grad at Det konservative partiet ikke blir i størst i nok seter, kan Johnson tape valget.

Les også: Derfor er det britiske valget høyt spill både for toryene, Labour og brexit-spørsmålet

Derfor er Farages beslutning til stor hjelp for Boris Johnson i de nevnte kretsene. Brexit-partiet dropper å stille i kretser som holdes av toryene for å hindre at «leave»-stemmene splittes og dermed kan føre til at partier som ønsker en ny folkeavstemning og/eller stanse brexit vinner valget, som for eksempel Labour og Liberal-demokratene.

Farage hadde i utgangspunktet gått høyt ut og varslet at partiet ville stille med kandidater i over 600 kretser, og ville presse Boris Johnson til å gi innrømmelser i møte med denne trusselen. Da dette ikke fungerte, og Farage blant annet var blitt sterkt presset både innad i eget parti og av innflytelsesrike brexit-tilhengere utenfor om ikke å prøve å konkurrere mot konservative representanter, ble det retrett fra Farage. Han sier han gjør dette nå fordi Boris Johnson har lovet at overgangsperioden etter brexit ikke vil utsettes utover slutten av 2020. Dette omtales av mange som en redningsplanke fra Johnson som gjorde at Farage ikke tapte fullstendig ansikt, og dermed kunne tre til side, selv om begge benekter at de har inngått noen pakt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For Johnson har Nigel Farages standpunkt en fordel i tillegg til mindre konkurranse. Det betyr også at Farage ikke lenger vil denge løs på Boris Johnson i valgkampen. Så langt har han kritisert Johnsons brexit for ikke å være «nok brexit» – Farage vil helst ha en brexit uten en avtale. Nå vil han i hovedsak rette skytset mot Labour.

Hva vil dette ha å si? Det kommer blant annet an på neste trekk fra begge sider. Nigel Farage sa mandag at Brexit-partiet fortsatt vil stille i en rekke kretser, og fokusere på å vinne Labour-kretser. Denne uka kommer Farage med listen over kretser der partiet hans stiller. Mange av brexit-velgerne bor i arbeiderklassestrøk der Labour står sterkt, og en del av disse velgerne kan vurdere å stemme Brexit-partiet. Farage er nå under press for å trekke seg også i kretser som stemte «leave» i folkeavstemningen, men der Labour vant. Dette er kretser Johnson må vinne mange av. Det holder ikke bare å holde på kretsene toryene allerede har, de må vinne flere, for å veie opp for at de trolig vil tape flere kretser i «remain»-områder.

Det var dette avisen The Daily Mail pekte på da den sa det ikke var nok: Dersom Brexit-partiet skygger banen også i slike Labour-holdte kretser, vil det ha atskillig mer å si. Da kan nemlig Brexit-parti-velgere gå til De konservative for å sikre brexit, og det kan slå dårlig ut for Labour. Det er likevel farlig å trekke slutninger om akkurat hvordan velgere opptrer. Mange «leave»-velgere som tradisjonelt har stemt Labour, vil kvie seg for å stemme konservativt. Det vil også være velgere som misliker at toryene og Farage går i ledtog med hverandre.

Les også: Labour utsatt for stort dataangrep

Det er nettopp dette Labour-politikere nå prøver å bruke til sin fordel. Labour var mandag raskt ute med å klistre Farage og Johnson til hverandre: «En stemme for Johnson er en stemme for Farage», og vise versa. Labour og Liberaldemokratene kobler også Farage og Johnson til Donald Trump, som de begge er på godfot med, og kaller det «Trump-alliansen». At denne trioen framstår som alen av samme stykke, kan skremme moderate konservative velgere vekk fra Johnson.

"En Trump-allianse" kaller Jeremy Corbyn rivalene Boris Johnson og Nigel Farage. Foto: NTB scanpix

Spørsmålet er i hvor stor grad også partiene på pro-EU-siden vil inngå allianser, eller om deres velgere stemmer taktisk, og i hvilken grad det vil slå ut. Den store faren for dem er nettopp også en splittelse av «remain»-stemmene; at de spres på de ulike pro-EU-partiene i de enkelte kretsene, slik at De konservative får flertall. I 60 kretser i England og Wales har partiene Liberal-demokratene og De grønne (i Wales også Plaid Cymru) bestemt seg for å inngå allianser som gjør at de trer til side for hverandre for å forsøke å oppnå at en representant som står for «remain» – å bli i EU – vinner. Men dette vil i hovedsak ikke slå så sterkt ut uansett, mener eksperter.

Labour er ikke med i noen allianse med andre partier, og tonen er skarp mellom Liberaldemokratene og Labour. Liberaldemokratene, som har gått klart ut mot brexit, anklager Labour for ikke å være et «remain»-parti, og sier den eneste måten å sikre seg å stanse brexit på er å stemme Liberaldemokratene. Labour på sin side mener Liberaldemokratene er «gule toryer» (sett bort fra brexit-standpunktet). Labour håper at også andre saker enn brexit vil påvirke valget, og forsøker å snakke om sine hjertesaker. For mange velgere er brexit tross alt ikke det eneste det handler om.

Liberaldemokratenes leder Jo Swinson kjører knallhardt med pro-EU-kortet. Foto: NTB scanpix

Likevel: Valget er presset fram av brexit-lammelsen og vil kunne avgjøre saken. En rekke kampanjegrupper som jobber for en ny folkeavstemning og håper å stanse brexit, har lansert forslag til taktisk stemmegivning der de viser hvordan brexit-motstanderne bør stemme for sikre et anti-brexit-resultat. Nigel Farages snuoperasjon viser hvor viktig det er at opposisjonspolitikerne på «remain»-siden samarbeider, mener mange brexit-motstandere nå – også i Labour. Hvis ikke kan brexit-slaget være tapt for deres del.

Les også: Vil kreve ny skotsk folkeavstemning

Dette er de ulike partienes standpunkt på brexit

* De konservative vil gå ut av EU med Boris Johnsons brexit-avtale.

* Brexit-partiet vil gå ut av EU, men uten en avtale.

* Labour vil framforhandle en mykere brexit, og legge denne fram for en folkeavstemning innen seks måneder, der et alternativ også er å bli i EU likevel.

* Liberaldemokratene vil avlyse brexit ved å trekke artikkel 50 dersom partiet får rent flertall. Om dette ikke er mulig, vil partiet støtte en ny folkeavstemning.

* Det skotske nasjonalistpartiet, SNP, ønsker å bli i EU og vil ha en ny folkeavstemning.

* I tillegg kommer mindre partier på begge sider: Nordirske DUP vil ha brexit, men på premisser som ivaretar Nord-Irlands plass i Storbritannia. Småpartiene De grønne, walisiske Plaid Cymru og The independent group for Change ønsker alle å bli i EU, og støtter en ny folkeavstemning.