Birx sier USA er i ny, alvorligere koronafase

Koronarådgiveren til Det hvite hus, Deborah Birx, sier USA er i en ny koronafase. Den spredt bebodde landsbygda er nå like utsatt som større byer.

Birx sier at lokale tiltak mot viruset har begynt å virke noen steder, men hun framholdt at situasjonen nå er svært forskjellig fra mars og april.

– Viruset er nå svært utbredt, både i spredt bebygde områder og i urbane områder. Til alle som bor på landsbygda: Dere er ikke immune eller beskyttet mot dette viruset, sa hun til CNN.

– Vi er i en ny fase, la hun til.

I de siste månedene har store stater i sør og vest, som Texas, California, Florida og Arizona, vært hardest rammet, men nå sprer smitten seg raskt og uhindret nordover i Kentucky, Tennessee og stater i Midtvesten som Ohio og Indiana.

Les også: Hva er det egentlig som skjer i USA?

Dystre trender

Alaska, Hawaii, Missouri, Montana og Oklahoma er blant statene der smitten har økt mest den siste uka, ifølge Washington Post, og det er dystre trender i byer som Baltimore, Chicago, Detroit, Indianapolis, Philadelphia, St. Louis og Washington.

Ekspertene ser også tegn til at smitten kan komme tilbake i storbyer som Boston og New York som ble hardt rammet i vår, og de advarer mot nye alvorlige utbrudd i universitetsbyer når studentene vender tilbake i løpet av måneden.

Per søndag var det registrert over 4,8 millioner koronasmittede i USA og 158.365 døde, ifølge Worldometer, det høyeste antall i verden.

Bare søndag ble det ifølge Johns Hopkins-universitetet registrert 47.508 nye tilfeller, en liten nedgang fra dagene før da det ble registrert over 60.000 smittede fem dager på rad.

Les også: Trump delte koronavideo fra svært omstridt lege - ble slettet av Twitter

Krever full nedstengning

I en rapport fra Johns Hopkins heter det at USA, i motsetning til mange andre land i verden, ikke er på vei mot å få kontroll over pandemien, og at det er på tide å gå hardere til verks.

En annen rapport fra Association of Medical Colleges sier at antall døde kan komme opp i mange hundre tusen om USA ikke snart endrer kurs.

Noen eksperter mener til og med at den eneste måten å få kontroll over pandemien på før den er helt ute av kontroll, er en total nedstengning av hele landet i seks til åtte uker, slik som i Italia og Spania. Men det er det foreløpig ikke politisk vilje til.

Rapportene og mange andre, blant dem visepresidenten i USAs handelskammer, Neil Bradley, mener at føderale myndigheter må ta tak og innføre landsomfattende tiltak, i stedet for å overlate alt til lokale myndigheter.

Les også: Frp-veteran gir seg etter 16 år på Stortinget: – Mange kvinner i partiet blir mobbet for å være Frp'er på jobben (Dagsavisen+)

Motsetter seg tiltak

Men selv om økonomien er i ruiner og sykehus over hele landet er overbelastet, synes det vanskelig å få til en samordnet respons, ikke minst fordi president Donald Trump selv fortsetter å mene at økonomien må åpnes og skolene må starte opp igjen.

Washington Post viser blant annet til Tennessees republikanske guvernør Bill Lee, som ikke ville gå inn for å påby munnbind eller stenge barene, enda han sto ved siden av Birx da hun ba om strengere tiltak.

– Det er ikke en plan for oss nå. Vi kommer ikke til å stenge ned økonomien igjen, sa han ettertrykkelig, selv om smitten nå sprer seg uhindret i hele delstaten hans.

Demokratiske ordførere i Missouris to største byer, Kansas City og St. Louis, er også motvillig til å følge Birx' anbefalinger når så mange mennesker har mistet jobben.

I Wisconsin, der smittetallet igjen er på vei opp, forsøker guvernør Tony Evers igjen å innføre strenge karantenetiltak. Da han sist prøvde i begynnelsen av pandemien, ble tiltakene opphevet av delstatens høyesterett.

Les også: Svart brobygger kan bli Bidens visepresidentkandidat

Kongressen forhandler

I mellomtiden fortsetter Kongressen seige forhandlinger om en enorm hjelpepakke for dem som har mistet jobben på grunn av pandemien, som også ville gjøre det lettere å innføre strengere tiltak for å bremse smitten.

Millioner av arbeidsløse amerikanere mistet 31. juli de ekstra 600 dollarene i ledighetstrygd i måneden som de har hatt siden den første pakken ble innført.

Likevel spår analytikerne at det vil ta dager, om ikke uker, for demokrater og republikanere å bli enig om en ny pakke, selv om alle parter vil ha den.

Det hvite hus har foreslått en kort forlengelse av den ekstra ledighetstrygden, men demokratene krever en langt større pakke med omfattende støtte til lokale myndigheter.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.