Ber Norge sette hardt mot hardt i Amazonas

Frankrikes president tar til orde for felles krafttak for Amazonas. Det burde også Norge gått i bresjen for, mener Regnskogfondet.

– Emmanuel Macron viser skikkelig grep. Jeg skulle ønske det var Norge som tok den ballen, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet til Dagsavisen.

– Huset vårt brenner. Bokstavelig talt. Amazonas’ regnskog, lungene som produserer 20 prosent av planetens oksygen – brenner, skrev Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter torsdag.

Rekordmange branner i Amazonasregnskogen så langt i år er en internasjonal krise, advarer Macron. Amazonas må diskuteres på G7-møtet, som starter i franske Biarritz lørdag, fortsatte han.

Bør legge press

Som en viktig handelspartner for Brasil og en aktør i kampen for å bevare regnskogen, mener Eggen at Norge har nok tyngde til å ta lignende grep som Macron.

Norge importerer soya til landbruket fra Brasil.

– Norge burde lagt næringssamarbeidet i potten. De bør gi tydelig beskjed om at hvis Brasil skal være en foretrukken handelspartner for oss, må de stanse avskogingen og føre en ansvarlig miljøpolitikk nå, sier Eggen.

brann: Et satelittbilde viser en av brannene som herjer i Amazonas. FOTO: NTB SCANPIX

Et satelittbilde fra Amazonas viser steder der branner herjer. Foto: Maxar Technologies /NTB scanpix

Denne uka deltar Norge, som en del av Efta, på forhandlinger med den søramerikanske handelsblokka Mercosur. Der er Brasil største medlem. Forhandlingene om en frihandelsavtale har pågått siden 2017 og er nå i en sluttfase.

Les også: – Folk tar seg mer til rette nå

Gjør som Macron

Eftas forhandlinger går parallelt med EUs egne Mercosur-forhandlinger. Disse har Macron truet med å bryte hvis Brasil trekker seg fra Parisavtalen.

I går varslet Irland at de vil stemme mot en frihandelsavtale mellom EU og Mercosur hvis ikke Brasil beskytter regnskogen, ifølge NTB.

– De norske forhandlingene må fryses i dag. Macron har vist at det er mulig, og jeg kan ikke skjønne at ikke næringsminister Torbjørn Røe Isaksen kan si det samme, fortsetter Regnskogfondets generalsekretær.

Også Naturvernforbundet mener regjeringen bør bruke den nye handelsavtalen med Brasil til å sikre løfter for redusert avskoging, og bedre forvaltning for urfolks- og verneområder.

Les også: Regnskog i fare

– Alvorlig

– Regjeringen ser alvorlig på utviklingen i Amazonas, skriver Torbjørn Røe Isaksen (H) i en e-post til Dagsavisen.

Dagsavisen spurte næringsministeren om det er aktuelt å gjøre som Macron, og nå Irland, og bruke handelsavtalen som pressmiddel overfor Brasil.

– Forhandlingene med Mercosur pågår fremdeles. Jeg kan derfor ikke gå inn i detaljer, sier Isaksen.

Han fikk også spørsmål om å kommentere hvorfor Norge ikke er ute med tydelige krav, slik Eggen etterlyser.

– Frihandelsavtalen støtter opp under våre eksisterende internasjonale forpliktelser på klima- og miljøområdet, inkludert klima- og skoginitiativet, skriver Isaksen i mailen.

Han trekker fram bærekraftig skogforvaltning, deriblant forpliktelser for å bekjempe ulovlig hogst, som noe Norge prioriterer høyt i frihandelsforhandlinger, spesielt med Mercosur.

Norge besluttet forrige uke å holde tilbake 300 millioner kroner til Amazonasfondet. Da slo klima- og miljøminister Ola Elvestuen fast at Brasil hadde brutt avtalen som skal finansiere tiltak mot avskoging.

Les også: Valgt til president: Slik vil Bolsonaro endre Brasil

Rasering av levekår

Satellittdata fra Brasil nasjonale institutt for romforskning (Inpe) viser en økning på 85 prosent i antall branner i landet så langt i år, de fleste av dem i Amazonas.

Miljøforkjempere har anklaget landets høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro for å føre en politikk som oppfordrer bønder og skogeiere til å hogge i regnskogen.

Urfolk ved et område som er avskoget i Amazonas. Foto: Ueslei Marcelino/NTB scanpix

Amazonasregnskogen har en avgjørende rolle for å regulere den globale oppvarmingen. Hvert eneste år tar bladene på trærne i regnskogen opp store mengder karbondioksid, som ellers ville blitt værende i atmosfæren og bidratt til global oppvarming.

Andre konsekvenser av avskoging er både ødeleggelse av biomangfold og rasering av levekårene for urfolk.

Flere anklager

Det er særlig i nord brannene har herjet den siste tida.

Bolsonaro har tidligere i uka hevdet at ikke-statlige organisasjoner kan stå bak brannene, men har innrømmet at han ikke har belegg for påstanden.

Torsdag vedgikk han at bønder kan han vært involvert i å starte noen av brannene, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det er ikke uvanlig med skogbranner i Brasil i den tørre årstiden, men det antas at flere også er påsatt, ifølge NTB.

Trærne tar lettere fyr, fordi år med utvinning og avskoging har gjort skogen tørrere, forklarer Eggen i regnskogfondet.

Bolsonaro har gått ut mot Macrons G7-oppfordringer, og anklaget den franske presidenten for å bruke saken for egen politisk vinning, skriver BBC. Brasil er ikke en del av G7, og diskusjoner der om Amazonas «framkaller en kolonialistisk mentalitet», skrev Bolsonaro på Twitter torsdag.

– Som fryktet

– Brannene vi ser nå er bare det siste i rekka av flere tegn på at det verste vi hadde fryktet under Brasils nye regjering, er i ferd med å skje, sier Eggen i Regnskogfondet.

Som Dagsavisen skrev i juli, har tempoet på avskogingen i Amazonas økt betraktelig de siste årene.

Tallene for juni viste at 88 prosent mer regnskog ble hogd, sammenlignet med samme tid i fjor, skrev den brasilianske avisen Globo.

Utviklingen fortsetter, og bare i løpet av juli forsvant regnskog på størrelse med Vestfold fylke, sier Eggen.

– Med alle disse brannene vet vi at tallene er i ferd med å øke kraftig, fortsetter han.

Flere enn 70.000 branner har rammet Brasil så langt i år, de fleste i Amazonas. Foto: Ueslei Marcelino/NTB scanpix

Flere forskere frykter det kan gå mot et såkalt vippepunkt i Amazonas, der det er for seint å snu den negative utviklingen.

– Vi vet ikke nøyaktig hvor vippepunktene er, men vi vet at de er veldig nærme. Det betyr at vi må handle med en gang, sier professor Philip Fearnside ved Brasils nasjonale institutt for Amazonas-forskning til The Guardian.

– Det som skjer i Amazonas handler om vår alles framtid. Hvis avskogingen fortsetter forbi dette vippepunktet tør jeg knapt tenke på konsekvensene, sier Eggen.

Da Bolsonaro ble valgt i fjor, var det blant annet med støtte fra bønder og landbruket. I løpet av hans første måneder ved makta har presset økt på offentlige etater med ansvar for å bevare regnskogen.

Flere bønder og store bedriftseiere har nå gått ut mot Bolsonaro i forbindelse med brannene, ifølge BBC. De frykter håndteringen vil påvirke Brasils rykte internasjonalt, og at det vil gå ut over eksporten av soya og storfekjøtt.

Les også: Brasils nye utenriksminister mener klimaendringer er et marxistisk komplott