Demonstrantene i «Occupy Central»-bevegelsen forberedte seg i går kveld på en lang natt med Hongkongs politi i kampen for frie valg. Hongkongs myndigheter advarer foreldre om å la sine barn ta del i demonstrasjoner som kan være «ulovlige». FOTO: CARLOS BARRIA/NTB SCANPIX

Beijing strammer grepet

HONGKONG: Kinesiske myndigheter sensurerer nå bilder og meldinger om demonstrasjonene i Hongkongs gater for kinesiske brukere av sosiale medier. Eksperter er uenige om hva demonstrasjonene i Hongkong kan bety for Beijing-kritiske regioner.

Opptil 100.000 demonstranter paralyserte i går deler av Hongkongs finanssentrum i det som kalles «paraplyrevolusjonen», siden demonstrantene bruker paraplyer mot det lokale politiets tåregass. Demonstrasjonene startet i protest mot at Hongkong, som er delvis selvstyrt fra Kina, likevel ikke skal få stemme på fritt valgte politiske kandidater når ny leder velges i 2017. Til tross for myndighetenes advarsler, fortsetter demonstrantene sin kamp mot det de ser som innblanding fra Beijing.

New York Times anslår antallet demonstranter til å være 80.000, mens et tall som florerer på sosiale medier er 130.000. Søndag ble det brukt tåregass, pepperspray og batonger mot demonstrantene. Lørdag ble det kjent at kinesiske myndigheter stenger det sosiale mediet Instagram for å hindre kinesiske brukere tilgang til bilder fra demonstrasjonene - i frykt for at andre regioner skal la seg inspirere. På den kinesiske mikrobloggtjenesten Weibo ble hashtagen #Centraloccupy sperret.

- Vi ser en opplagt kinesisk sensur av Weibo når det gjelder meldinger som omtaler demonstrasjonene i Hongkong. Samtidig benytter kinesiske myndigheter anledningen til å kommunisere at Hongkong er en del av Kina, at det er viktig for byens stabilitet og at demonstrasjonene setter Hongkongs framtid i fare. Bare enkelte ganger ser man innslag av bloggere som indirekte ikke støtter det offisielle kinesiske ståstedet - og enkelte klager over at poster blir slettet eller de kommer med ironiske kommentarer over aktiv kinesisk sensur, sier Kristin Shi-Kupfer, direktør i Merics, et tysk forskningsinstitutt på medier og samfunn, til Dagsavisen.

 

- Sensuren øker

Shi-Kupfer viser til at analysemediet WeiboScope i Hongkong dokumenterer at bilder og meldinger slettes i ekstremt høy grad i Kina. Facebook og Twitter er allerede stengt for kinesiske brukere siden 2009. Mens hongkongske brukere av sosiale medier har relativt fri tilgang på informasjon om demonstrasjonene, lar ikke kinesiske myndigheter sine egne få adgang til noe annet enn et kinesisk utvalg av bilder og meldinger. Shi-Kupfer mener trafikken på Weibo har blitt «avpolitisert» etter at kinesiske myndigheter i fjor økte de juridiske sanksjonene mot «ryktespredning» på sosiale medier. Nå går kinesiske brukere som ønsker å snakke om det som skjer i Hongkong over til private meldingstjenester, som WeChat, mener Shi-Kupfer. Her kan politisk innhold spres, men ikke til samme mengde som Weibo.

- Det avgjørende framover for demonstrasjonene i Hongkong vil være hvordan det lokale politiet håndterer dem. Får man innslag av brutalitet, fra begge sider, kan man få en kjede av reaksjoner med uante konsekvenser, sier Shi-Kupfer og understreker at demonstrasjonene så langt domineres av studenter, foreldre og lærere.

Mens enkelte kommentatorer har Kinas jernhånd mot studentopprørene på Tianmen-plassen i bakhodet, der kinesiske sikkerhetsstyrker gikk inn og massakrerte studenter som protesterte i 1989, mener andre forskere at Hongkong 2014 ikke kan sammenlignes med Tianmen.

- Dette er en annen situasjon, der politiet i Hongkong står mot egne innbyggere og der Hongkongs sivilsamfunn er langt mer demokratisk og utviklet enn det som var tilfelle i Kina i 1989, sier Koen Wellens, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og Kina-ekspert.

 

Uenige om dominoeffekt

Anna Ahlers, Kina-forsker ved Universitetet i Oslo, sier den begrensede kinesiske pressedekningen av demonstrasjonene framstiller demonstrantene som en mindre gruppe hongkongkinesere som «ikke er fornøyd med de rettighetene de allerede har fått fra Kina». Forskeren er usikker på om demonstrasjonene kan få sterk innflytelse i andre regioner av fastlands-Kina som søker løsrivelse, som i Taiwan og blant uigurene.

- Hongkong står i en særstilling hos kineserne og de vil kunne forsvare seg med at Hongkong er et eget, spesielt tilfelle. Selv om Hongkong kan være en modell for andre, er det for disse helt andre spørsmål som må tas opp først enn universell stemmerett som i Hongkong, sier Ahlers.

Dag Herbjørnsrud, redaktør i Ny Tid, har selv familie i deler av Hongkongs arbeiderklasse-bydel Kowloon. Han mener opprøret i Hongkong kan få større konsekvenser for sørlige deler av Kina, Kanton-regionen og Guangzhou, som det har vært snakk om å forene med Hongkong.

- Hongkong er en rollemodell for den regionen som står for det viktigste økonomiske bidraget i Kina. Hvis kommunistpartiet sliter med å holde den økonomiske veksten på 10 prosent i BNP-vekst årlig, kan disse demonstrasjonene bli viktige, sier Herbjørnsrud, som mener de siste dagenes demonstrasjoner er en kulminasjon etter lengre tid med kinesisk dominans, en frustrasjon som organiseres av studentbevegelsen.

- «Occupy Central»-bevegelsen domineres av en universitetsutdannet middelklasse og intellektuelle. Den økonomiske eliten er heller kritisk til bevegelsen, sier Ahlers, som viser til at denne gruppen mener Hongkong er mer økonomisk uavhengig og har gjort flere framsteg under Kina enn de oppnådde under britisk kolonistyre. Denne delen av befolkningen mener «Occupy central»-bevegelsen forstyrrer Hong Kongs økonomi, ifølge Ahlers.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no