BBCs finansiering under press etter valgdekning

Storbritannias nye regjering ypper til strid med BBC og beskylder statskanalen for skjev dekning av valget som Boris Johnson vant med klar margin.

Feider om BBCs finansiering gjennom lisensavgift har vært utkjempet ved mange tidligere anledninger, men denne gangen har spenningen rundt brexit gitt ny kraft til kritikerne.

Den gjenoppnevnte kulturminister Nicky Morgan har sagt at hun stiller seg helt åpen til en avvikling av lisensordningen, og heller vil vurdere en slags abonnementsavgift som den mange strømmetjenester benytter.

Det er ventet at dette temaet vil stå høyt på dagsordenen fram mot 2022, da de neste formelle forhandlingene om finansieringen av BBC skal holdes.

Les også: Blair slakter Labour etter katastrofevalget

Refset

Mange i Johnsons konservative parti har irritert seg over det de mener var en partisk holdning fra BBC side under valgkampen og at kanalens sjefreporter Andrew Neil for åpen skjerm nærmest skjelte ut statsministeren for ikke å ville snakke med ham.

Blir lisensen erstattet, ligger det an til en lang overgangsperiode. Regjeringen har tidligere forpliktet seg til at lisensen skal stå ved lag minst til 2027. I dag utgjør lisensen i underkant av 2.000 kroner per husholdning.

Store summer

I det finansielle året som sluttet 30. april 2019, mottok BBC 3,7 milliarder pund i lisenspenger, en fast inntektskilde som mange andre mediekanaler misunner kanalen i dagens konkurransesamfunn med fallende annonsepriser.

Høyresiden i britisk presse, i all hovedsak de trykte tabloidene, ser på BBC som en arrogant, liberal og EU-vennlig kanal, som aldri unnskylder seg eller beklager noe som helst.