Innenriks

Barn satser livet for å gå på skolen

Halvparten av alle barn som ikke går på skole, hindres av konflikt. Tusenvis av barn og lærere risikerer livet hver dag på skolen på grunn av faren for voldelige angrep.

Skolebussen hadde ikke kjørt mer enn noen hundre meter da en væpnet mann hoppet på bakfra. Få øyeblikk senere fikk hun en kule i hodet. Den traff over det ene øyet og ga henne streifsår i hjernen.

Bare to år senere mottar Malala Yousafzai i dag Nobels fredspris i Oslo rådhus, sammen med indiske Kailash Satyarthi. Malala er ikke lenger en skolejente i Swatdalen i Pakistan på vei hjem fra skolen med klassekameratene.

Nå snakker hun for millioner av barn som blir hindret å gå på skole på grunn av voldelige angrep. Hele 57,8 millioner av verdens barn går ikke på skolen. Av disse lever halvparten - 28.5 millioner - i konfliktområder.

 

Rammer over 70 land

Malala Yousafzai ble angrepet for å ha blogget og kritisert Taliban, som nektet jenter å gå på skole og bombet skoler. Andre barn lever bare i feil område. Mellom 2009 og 2013 var det registrert 9.500 angrep på skoler i over 70 land.

Verst er situasjonen i Afghanistan, Colombia, Pakistan, Somalia, Sudan og Syria, viser en studie fra Global Coalition to Protect Education from Attack, som består av en koalisjon av organisasjoner som blant annet Redd Barna, Human Rights Watch og FNs høykommissær for flyktninger.

Dette er noen av angrepene i de verst rammede landene mot skoler, universiteter, elever og lærere mellom 2009 og 2012:

* Pakistan: Væpnede grupper, særlig Taliban, angrep minst 838 skoler, og holdt tusenvis av elever borte fra skolene. Minst 30 elever og 20 lærere drept.

* Afghanistan: Minst 1.100 angrep, inkludert bombeangrep og selvmordsaksjoner.

* Colombia: En av verden farligste land å være lærer i: 140 lærere drept, og 1.086 mottok dødstrusler.

Mer kynisk

Studien er den grundigste som er blitt gjort på angrep mot utdanning de senere årene. De viser at angrep på skoler og personer knyttet til skolen er langt mer omfattende enn man trodde tidligere.

- Verdens kriger er blitt mer kyniske, og rammer barn enda sterkere enn før, sier generalsekretær Tove Wang i Redd Barna.

Utviklingen bekreftes av Unicef, som i går konstaterte at opp mot 15 millioner barn i år er blitt berørt av krigene i Den sentralafrikanske republikk, Irak, Sør-Sudan, de palestinske områdene, Syria og Ukraina.

- Aldri i nyere minne er så mange barn blitt utsatt for slik unevnelig brutalitet, sa leder for FNs barnefond UNICEF, Anthony Lake, i går.

- Barn er blitt drept mens de studerte i klasserommet og mens de sov i sengene sine. De er blitt foreldreløse, kidnappet, torturert, rekruttert, voldtatt og til og med solgt som slaver, sier UNICEF-lederen.

Ikke bare blir skolebarn direkte rammet av angrep ved at skoler bombes og ødelegges. Også bruken av skolebygninger i konflikt rammer elevene.

- Skoler blir brukt aktivt som utskytningsramper, eller krigende parter holder barna der som skjold. I Libya og Syria har vi sett at skoler blir brukt som fengsler og tortursentra. Og man kan jo bare tenke seg hvordan det er å komme tilbake til et bygg som er blitt brukt til slike ting - det ødelegger den positive tilknytningen man skal ha til skolen, sier Wang.

Hun mener en av årsakene til at barn rammes hardere nå enn før er at krigene nå ofte føres der folk bor - ofte midt i byer, og ikke alltid på slagmarken som tidligere.

 

Satser livet

Arbeidet til årets andre fredsprisvinner, Kailash Satyarthi, bidrar også til at barn går på skolen. Satyarthi har reddet tusenvis av barn fra barnearbeid.

At barn også blir kidnappet på skolen, har man sett i Nigeria det siste året. Der ble blant annet 276 jenter kidnappet i april. De fleste er fortsatt ikke gjort rede for.

Barn blir også rekruttert som barnesoldater fra skolene.

- Det som virkelig imponerer meg er hvilken fare barn utsetter seg for når de går på skolen. De velger det fordi utdanning er så viktig for dem. Malala er et kjempegodt eksempel på en som tok sjanser for å få utdanning, sier Wang.

Malala hadde før angrepet i 2012 tatt til orde for å gi utdanning til alle jenter. Den unge jenta var derfor forhatt av Taliban, som hadde kontrollen over Swatdalen i Pakistan. Siden hun var 11 år hadde Malala skrevet dagbok på BBC Urdu om livet under Taliban, som hadde stengt flere skoler for jenter.

Angrepet vekket oppmerksomhet og sympati verden over, og Malala ble sendt til Storbritannia for operasjon, på den pakistanske regjerings regning. Den tragiske hendelsen ble et vendepunkt både for Malala og familien. Faren ble tilbudt jobb i Storbritannia, og nå bor familien i Birmingham.

Stemmen Taliban ville stilne for godt, får i dag med Nobels fredspris i stedet større oppmerksomhet enn noen gang før.

Mer fra Dagsavisen