Balkan trenger selv hjelp

Balkan er blitt en av hovedrutene inn i Europa for flyktninger fra krigsherjede Syria, Irak og Afghanistan. Fram til 31. juli hadde 102.342 flyktninger krysset grensen til Europa gjennom et av Balkan-landene, ifølge en oversikt i Washington Post. Det er en kraftig økning fra i fjor da det var 43.360 mennesker som reiste denne veien i løpet av hele året.

På et toppmøte med Tysklands kansler Angela Merkel i Wien i går, ba statsledere fra Balkan EU om hjelp til å håndtere situasjonen.

– Vi bærer byrden av problemet, sier den serbiske utenriksministeren Ivica Dacic.

– Vi klarer ikke å gjøre jobben med de 90.000 euro vi har fått så langt, og sannsynligvis ikke med den millionen som har blitt annonsert heller, sier den makedonske utenriksministeren Nikola Poposki, ifølge NTB.

LES OGSÅ: Turistene fra helvete

Fattige stater

Seniorrådgiver Enver Djuliman ved Helsingforskomiteen sier vanlige mennesker på Balkan hjelper til så mye de kan, men staten er fattig og infrastrukturen og mottaksapparatet for å hjelpe og bistå så mange mennesker mangler.

– På Balkan er egne erfaringer fra krig friskt i minnet. Folk husker godt hvordan det er å være flyktning selv. Mange av landene har fortsatt flyktninger og internt fordrevne fra krigene i 1995 og 1999. Samtidig er Balkan fattig og statene mangler ressursene til å hjelpe, sier han til Dagsavisen.

For midt i den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig står Balkan dypt i sin egen krise. Mange av landene greier ikke å ta vare på egen befolkning. Arbeidsledigheten er dramatisk og hjerneflukten skyhøy. Mange søker en bedre framtid i Europa.

Den kraftige økningen i antallet flyktninger til Europa i år forsterkes derfor av at det også har vært en sterk økning av asylsøkere i Vest-Europa fra Balkans egen befolkning. Over halvparten av migrantene som kom til EU fra Balkan i første kvartal, var statsborgere fra Balkan. Særlig er det mange som reiser til Tyskland. Men Dagsavisen har også tidligere i sommer skrevet om en økning i albanske asylsøkere til Norge.

Nesten alle asylsøknadene fra Balkan blir avslått. Men det er likevel forståelig at mange prøver, mener Djuliman i Helsingforskomiteen. Framtidsutsiktene på Balkan er så dårlige at det er verdt et forsøk.

– Det finnes ingen jobber for unge mennesker, de bor med foreldrene til de er voksne, de har ikke en gang råd til å gå på date, og ikke en sjanse til å gifte seg, sier han.

Djuliman kom selv til Norge som flyktning for 22 år siden og jobber nå med å undervise i menneskerettigheter og forsoning blant unge på Balkan.

LES OGSÅ: I 2014 druknet rekordmange flyktninger på sjøveien til Europa

Reiser videre

De aller fleste flyktningene som kommer utenfor Europa til Balkan blir ikke værende. Bare siden midten av juni har 42.000 mennesker reist gjennom Makedonia inn i EU. FNs høykommissær for flyktninger UNHCR venter at opp til 3.000 flyktninger vil krysse grensene til Makedonia hver dag de neste månedene. Det lille landet med kun to millioner innbyggere er ett av Europas fattigste. Makedonia ga sist helg opp forsøket på å regulere innreisene over grensen fra Hellas og videre til Serbia som er siste stopp før Ungarn og EU.

Serbia er det andre hovedlandet for transitten inn i Europa. Tidligere i uka ble om lag 8.000 migranter registrert i den serbiske grensebyen Presevo i løpet av bare ett døgn, ifølge Røde Kors.

På toppmøte i Wien i går forsikret Tyskland at de vil gi en million euro for å hjelpe de vestlige Balkan-landene med flyktningstrømmen. Tyskland vil også opprette registreringssentre langs EUs yttergrenser som raskt kan fange opp hvem som trenger beskyttelse. De som ikke har rett til asyl skal sendes raskt tilbake, skriver Der Spiegel. FNs høykommissær for flyktninger støtter slike sentre.

LES OGSÅ: Rekordmange flyktninger