Verden

At samene i «Frost» ikke hadde mørk hud ble for mye for amerikanerne

Hvorfor jubler samiske miljøer for å bli representert hos Disney, mens amerikanere er sinte på deres vegne?

Med tre uker på kinotoppen har Frost 2 gått sin seiersgang blant norske kinogjengere.

Det er velkjent at Disney hentet inspirasjon fra Norge i forgjengeren fra 2012, i form av fjell, fjorder og bunader.

Denne gangen bar derimot filmgigantens researchreise til Sápmi, hvor de lot seg inspirere av tundra, kofter og lavvoer.

Frost 2 er også den første Disney-filmen som er dubbet på samisk.

Men selv om det samiske offisielt har gjort sitt inntog i Frost-universet først denne gangen, ble det kjent allerede etter forrige film at filmskaperne så for seg rollefiguren Kristoff som same.

Det fikk såkalte Social Justice Warriors i USA til å reagere. Hvorfor? Fordi rollefiguren hadde hvit hud.

Logikken var tilsynelatende som følger: Samer er en minoritet, da må de jo nødvendigvis ha mørk hud. Og siden Kristoff-figuren ikke hadde det måtte det dermed bety at Disney hadde «hvitvasket» ham.

Les anmeldelse: «Frost 2»: Disney når smeltepunktet

«Fail, Disney»

«Social Justice Warrior» betydde opprinnelig - og er ifølge Oxford dictionary - noen som uttrykker eller fremmer progressive sosiale synspunkter. Det har likevel i løpet av årene gått over til å bli et skjellsord brukt av ytre høyre. Aktivistene selv identifiserer seg heller som feminister, antirasister osv.

Disses kombinerte bekymring og misnøye hva gjaldt Kristoffs hudfarge kom til uttrykk på diverse nettarenaer, deriblant Twitter, men aller mest på Tumblr.

På bloggprattformen, som er kjent for å være en favoritt blant den nevnte gruppen nettkrigere, ble det spredt diverse bilder og medfølgende utsagn. Deriblant et bilde hvor Kristoff er photoshoppet til å se mørkhudet ut, som er likt og delt hundrevis av ganger.

– Sånn skulle Kristoff sett ut. Brun med asiatiske øyne og svart hår, skriver en bruker som kaller seg Allthecolorsofdisney.

– Hva pokker? Han er jo søtere sånn. Fail Disney. FAIL, skriver en annen under bildet, som med ”fail” altså mener at Disney har mislyktes ved å ikke gjøre Kristoff mørk.

En tredje skriver at det er så mye feil med hvordan Kristoff representerer samene at det uansett ikke ville hjulpet å gjøre ham mørk.

Rasekritikk-fenomenet ble omfattende nok til at det fikk en egen artikkel på knowyourmeme.com, kalt «Frozens hvitvaskings-kontrovers».

Les også: Trump: «Det er bare så urettferdig at amerikanske foretak har forbud mot å betale bestikkelser»

Kan ikke tilgi rasismen

Kritikken førte til fremveksten av en egen type Tumblr-blogg, der folk utelukkende dedikerte stoffet til kritikk av Frost-filmene. Blant eksemplene finnes siden antifrozenconfessions;

Allerede i sidens tittel inviteres folk til å «Confess, complain or criticize», altså «tilstå, klag eller kritiser». Denne ble så populær at bloggeren bak siden stengte innboksen i 2016 fordi det var for mange som hadde Frost-kritikk å komme med.

Da var filmen allerede tre år gammel, men misnøyen likevel alt annet enn utdøende.

Et bilde på antifrozenconfessions viser det som visstnok skal være noen av Disneys tidlige skisser til Kristoff, som ikke ble med i den endelige filmen. Til det har Tumblr-brukeren slengt på et utsagn som lyder:

– Jeg elsket de første skissene av Kristoff hvor han fremdeles ser samisk ut, og var veldig overrasket av den nye looken. Jeg ble vant til den og begynte etter hvert å like den til og med, men jeg kan ikke tilgi rasismen.

Akkurat hva vedkommende mener er mer samisk med disse skissene enn den versjonen Disney endte opp med er ikke spesifisert.

– Jeg støtter mer mangfold, men jeg skulle ønske de ikke endret Kristoffs rase. Samefolket får nesten ingen representasjon, lyder et annet utsagn.

(Saken fortsetter under bildet)

Screenshot fra Tumblr

Screenshot fra Tumblr

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Lyse i huden av en grunn

Men nå har det seg en gang sånn at inspirasjonen til Kristoff nettopp er en samisk mann ved navn Magne Eggen Haugom.

Han ante ikke at en gjeng amerikanere var sinte på Disney på hans vegne. Og han er langt fra mørkhudet.

– Hehe javel, sier Haugom når han får høre om den påståtte hvitvaskingen, og humrer en stund før han fortsetter.

– Jeg har aldri vært en mørk mann jeg. Snarere nesten rødhåra og lys.

Han er alt annet enn fornærmet av Disneys fremstilling.

– Nei, jeg føler meg ikke rasistisk behandlet. Nå er ikke jeg blodsmessig samisk, men kona mi er det og hun er ikke noe mørkere enn meg for å si det sånn, ler han.

– Nå er jo samene et arktisk folk, så de er jo lyse i huden av en grunn. Kanskje amerikanerne sammenblander oss med indianere. Og de er vel redde for å trå i baret på det.

Så vidt Haugom er bekjent er heller ikke andre i hans miljø misfornøyde med Disney.

– Jeg har ikke hørt noen negative reaksjoner fra samer. Kanskje noe om at det blir litt stereotypisk framstilt. Men du kan jo ikke forvente en tro kopi av en kultur, Disney har bare latt seg inspirere.

Hva klær angår tilføyer Haugom at Disney så han i en svart arbeidstrøye med røde detaljer, som kona har sydd til ham.

– Det er vel litt derfor Kristoff ikke har på noe med mer farger.

«Omtrent svarte»

Han mener folk som har hisset seg opp bør ha i bakhodet at dette er en eventyrfilm.

– Det finnes jo ikke snømenn som kan snakke, eller reinsdyr som oppfører seg som hunder heller. Hvis man føler seg trampet på av dette, da leter man etter noe å henge seg opp i.

Har du noe inntrykk av at samer selv mener at de var et mørkhudet folk før i tiden? 

–  Nei. Men jeg kan likevel skjønne at andre tror vi er mørke. Vi som er ute med reinen hele året blir jo omtrent svarte om våren. Når sola begynner å steke så blir du så brun som det går an å bli i ansiktet, sier Haugom som selv driver med reindrift i bedriften Rørosrein.

–  Det er klart at hvis noen har sett en same i mai så vil jo han virke veldig mørk i huden. Men at vi er noe mørkere enn andre det tror jeg ikke vi kan si. Alle som er mye i sola blir jo brune og fine, sier Haugom.

Til tross for hvitvaskings-kritikken finnes det også stemmer som har ment at kampanjen er latterlig.

Disse delte på sin side bilder av veldig lyse samer med sarkastisk påskrift:

”En sterk, stolt farget samekvinne” og ”Følg med Disney, slik tegner du mennesker med mørk hudfarge”

(Saken fortsetter under bildet)

Skjermdump fra Tumblr

Skjermdump fra Tumblr

Lest denne?: Donald Trump vil ha slutt på fødselsturisme til USA – skjerper visumreglene for gravide

Spurte ikke om hudfarge

Rase-kritikken brøt altså ut allerede etter den første Frost-filmen. Men også denne gangen har kritikerne hevet seg på, ettersom samene er betraktelig mer tilstede i Frozen 2, i form av den oppdiktede folkegruppen Northuldra.

En kulturskribent i Forbes magazine, Erik Kent, var i sin anmeldelse kritisk til at Northuldraene er «liljehvite på tross av sin genetiske arv».

For øvrig omtaler han den nevnte gruppen som «samer» og «innfødte amerikanere» om hverandre.

Etter de kritiske tilbakemeldingene om samers hudfarge fra Frost 1 skulle man kanskje kunne tro at Disney gjorde litt ekstra research på akkurat dette i neste omgang.

Men den gang ei ifølge Anne Lajla Utsi i Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Hun var en av seks personer i Disneys ekspertråd for hvordan det samiske skulle fremstilles i Frost 2. Hun avviser at hudfarge var et tema de ble spurt om.

–  Nei, ikke på den måten. Vi jobbet mest med var det samiskinspirerte i forbindelse med klær og andre kulturelle elementer. Disney virket oppriktig opptatt av at det skulle føles riktig og fint for oss, sier Utsi.

Var det noen negative reaksjoner i de samiske miljøene etter forrige film, så vidt du vet?

–  Nei, ikke på hvordan det samiske ble fremstilt. Det gikk mer på at det var tydelig at Disney var inspirert av det samiske, men uten at det lå noe ordentlig samarbeid med samer til grunn, sier hun.

Det er betraktelig annerledes denne gangen ettersom Disney i arbeidet med Frozen 2 har signert en avtale med det samiske folk. I denne står det blant annet at samene selv eier sin kultur, musikk, historie og sitt språk.

–  Vi er jo opptatt av våre tradisjonelle klær, så når noen andre bruker det kan det fort gli over i kulturell appropriasjon - det var mer det diskusjonen gikk ut på, sier Utsi.

–  Samtidig, når man er veldig usynlig i det offentlige så er det litt stort med en gang man kjenner igjen noe fra sin egen kultur. Når vi ser kofter og reinsdyr i en så stor film, blir man litt sånn ”Åh, så fantastisk!”. Det var mange i det samiske miljøet som syntes det var fint.

Det kan altså virke som at det er amerikanere som er mest fornærmet over hvordan samene har blitt fremstilt - ikke samene selv.

Kanskje kritikerne burde «la det gå»?

Les også: «Frost 2»: Disney når smeltepunktet

Mer fra Dagsavisen