Verden

Arven etter krigen lever videre

KOMMENTAR: 70 år etter at Japan kapitulerte, lever vi fortsatt i et system definert av Den andre verdenskrig.

– Vårt land påførte uskyldige folk umålelig skade og lidelse. Når jeg nå tenker på dette, blir jeg målløs, og hjertet fylles av en enorm sorg.

Ordene er fra Japans statsminister Shinzo Abe og falt i går kveld – sju tiår etter at daværende keiser Hirohito erklærte Japans overgivelse til De allierte under andre verdenskrig. Og fremdeles hjemsøker minnet om krigen Øst-Asia som et spøkelse, på en måte vi i Vesten har vanskelig for å forestille oss.

I Norge ser vi på 8. mai som dagen krigen tok slutt. Men for millioner av andre, og for verden som sådan, er det 15. august som markerer avslutningen på verdenshistoriens dødeligste konflikt noensinne. I løpet av de seks årene krigen raste, ble over 60 millioner mennesker drept – tilsvarende tre prosent av verdensbefolkningen i 1940. I dag, 70 år etter, kan det være verdt å reflektere over hvordan krigen påvirket oss og verden vi lever i.

Andre verdenskrig la grunnlaget for det globale systemet vi lever i i dag. De europeiske kolonimaktenes nedgang ble sementert, og avkoloniseringen som fulgte, ga opphav til flere titalls nye stater over de neste 20–30 årene. Maktvakuumet som var igjen etter Japan og Tysklands fall, ble fylt av USA og Sovjetunionen – verdens nye, og eneste, supermakter. Krigen fødte dermed også den kalde krigen – en bipolar og gjennomgripende global konflikt som definerte internasjonale relasjoner på fundamentalt vis de neste 40 årene, og som har etterlatt spor vi fremdeles må forholde oss til i alle verdenshjørner.

De enorme blodsutgytelsene under krigen var også den definitivt viktigste bakgrunnen for at USA, Storbritannia og Sovjetunionen ble enige om opprettelsen av FN, som ble framforhandlet av de tre allierte mens krigen raste både i Europa og i Stillehavsregionen. Til dette bildet hører også Bretton Woods-systemet som brakte verden Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Det ferske minnet om den blodigste konflikten i verdenshistorien la også grunnlaget for det europeiske samarbeidet: fra Kull- og stålfellesskapet til dagens EU.

De viktigste kjempende statene la hele sine industrielle, økonomiske og vitenskapelige krefter bak krigsinnsatsen. Ett av resultatene ble atombomben, som ironisk nok satte punktum for den samme konflikten. Skrekkvåpenet ble brukt første, og hittil siste, gang mot Hiroshima og Nagasaki for 70 år og en uke siden, og har vært en grunnstein i hvordan stater har vurdert sikkerhetspolitiske hensyn siden.

Alle disse institusjonene og maktstrukturene ble drevet fram av to hensyn. Man visste at en eventuell tredje verdenskrig ville bli menneskehetens undergang, og at dette måtte unngås. Samtidig visste mange statsledere hvor transformerende krigen var, og at dette ga mulighet til å sikre seg en viktigere posisjon i en ny verden.

FN, EU, Det internasjonale atomenergibyrået og ikkespredningsavtalen er barn av krigen. De høster mye kritikk i dag for å være ineffektive og uvisjonære. Men det store bildet viser at de har bidratt til en etterkrigstid med mindre krig mellom stater enn noensinne. Det ferske minnet om krigens totale ødeleggelser var drivkraften. I dag svekkes dette minnet med generasjoner. Da er det verdt å minne oss selv på det av og til.

2. verdenskrig – datoer

  • I Norge og Vest-Europa markeres 8. mai som avslutningen på andre verdenskrig – da de allierte aksepterte Nazi-Tysklands overgivelse.
  • I Russland og det tidligere Sovjetunionen markeres 9. mai som Seiersdagen – siden klokken i Moskva hadde passert midnatt da overgivelsen trådte i kraft.
  • 8. og 9. mai refereres til internasjonalt som «V-E (Victory in Europe) Day.»
  • I Stillehavsregionen varte krigen lenger. Japan overga seg den 15. august, men overgivelsen ble ikke formelt signert før 2. september.
  • 15. august markeres i Australia, New Zealand og Storbritannia som «VP» (Victory in the Pacific) eller «VJ» (Victory over Japan) Day.
  • I USA er det 2. september som markeres som slutten på andre verdenskrig.
  • Andre verdenskrig foregikk hovedsakelig på det europeiske kontinent og i Stillehavsregionen og tok livet av over 60 millioner mennesker i løpet av seks år.
  • Til sammenligning tok krig livet av om lag 51 millioner mennesker mellom 1945 og 2000.

Kilder: BBC, Centre for International and Security Studie

Mer fra Dagsavisen