Nyheter

Årets sommer er høysesong for sonder til Mars

Årets sommer er høysesong for å skyte ut sonder til Mars. Tre land ligger i startgropen og venter på det gunstigste tidspunktet for oppskyting.

De forente arabiske emirater skal sende ut en sonde med navnet Hope, Kina gjøre den siste finpussen på sin Tianwen-1, og USA har sin sonde Perseverance klar til oppskyting.

Alle venter de på det beste «vinduet», perioden da Jorda og Mars er nærmest hverandre i sine baner. Den korteste avstanden mellom de to steinplanetene i det innerste solsystemet er da 55 millioner kilometer, og ferden vil ta seks måneder.

De to naboplanetene kommer ikke så ofte i denne posisjonen i forhold til hverandre. Det skjer bare hver 26. måned.

Mars er en gigantisk, ugjestmild isørken med ekstreme temperaturer. For 3,5 milliarder år siden mistet planeten sin atmosfære og ble offer for kosmisk stråling.

Les også: – Co-living er en boform der man deler en del store fellesarealer (+)

Tidligere liv

Romfartsorganisasjonene i alle tre land vil lete etter tegn til tidligere liv på Mars og høste erfaringer med tanke på en gang å sende mennesker til overflaten.

Sonden Hope skulle etter planen sendes opp 15. juli, den første fra noe arabisk land. Værforholdene på det avsidesliggende romsenteret Tanegashima i Japan får skylda for at utskytingen utsettes med to dager.

Kina planlegger å sende sin første sonde, en liten fjernkontrollert robot, en gang mellom 20. og 25. juli.

Det mest ambisiøse prosjektet, USAs Mars 2020, har satt 30. juli som oppskytingsdato for sin sonde Perseverance. Den skal tilbringe et helt marsår, tilsvarende 687 jorddager, på overflaten for å samle inn steiner og ta prøver av jordsmonnet for å kaste lys over mulige livsformer i fortiden.

Senere ferder til Mars skal bringe dette materialet tilbake til Jorda.

En fjerde planlagte oppskyting denne sommeren, det EU-russiske prosjektet ExoMars, er utsatt til 2022 på grunn av ringvirkninger av covid-19-pandemien.

Ny interesse

Flere titalls sonder, de fleste amerikanske, er blitt sendt mot den røde planeten siden 1960-tallet. Mange nådde ikke fram eller klarte ikke landingen.

Den nye interessen for Mars kom med bekreftelsen for under ti år siden om at det en gang har strømmet vann på Mars' overflate. Og vann kan ha gitt liv til mikrober, kanskje bakterier med enkle cellestrukturer.

– Det er den eneste planten der vi kan ha oppdaget tegn til tidligere liv. Og jo mer vi lærer, desto større håp er det. Det føles som noe ekstraordinært er i ferd med å skje, og mange vil ta del i utforskningen, sier astrobiolog Michel Viso ved den franske romfartsorganisasjonen CNES.

Mennesker til Mars?

Både India, EU og Japan har planer om å studere Mars nærmere, men det ligger noen år fram i tid.

– Den hellige gral er å få fotavtrykk på overflaten. Dette er den ultimate grensen for bemannede romfartsekspedisjoner, sier Viso.

Så langt er det bare USA som har gjort detaljerte studier om en bemannet marsekspedisjon. De mest optimistiske anslagene går ut på at dette kan skje i løpet av de neste 20 år.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen