Arabisk korrupsjonsvår

Korrupte myndigheter som bruker statens penger på seg selv og sine venner mens stadig større grupper i befolkningen lever i bunnløs fattigdom, var en viktig grunn til at folket tok til gatene i masseprotester over hele den arabiske verden for et drøyt år siden.

Men å etterforske omfanget av korrupte forbindelser og misbruk av statens midler, var farlig. I Egypt ble en journalist fengslet etter å ha skrevet om Mubaraks helse, andre som rapporterte kritisk har forsvunnet eller er blitt banket opp. Først nå, ett år etter at Mubarak ble tvunget til å gå av, begynner omfanget av korrupsjonen å komme fram.

Egyptisk graver

- Alle visste at myndighetene var korrupte, men vi visste ikke hvordan. Det var umulig å undersøke og skrive om disse tingene mens Mubarak satt ved makten. Nå kommer det nye avsløringer hele tida, sier egyptiske Ali Zalat, undersøkende journalist for den uavhengige avisen Almasry Alyoum, til Dagsavisen.

En rekke egyptiske journalister graver nå i de økonomiske forbindelsene til Mubarak og hans venner og regime. Zalat er ikke overrasket over hvor mye de finner.

- Mubarak satt med makten i 30 år, det var opplagt at det måtte være store mengder korrupsjon, sier han.

Zalat var i Norge for å delta på Frie Medier-konferansen i Tønsberg i går, arrangert av Institutt for journalistikk. Han har selv vært med på å avsløre en stor korrupsjonsskandale knyttet til Mubaraks høyre hånd, Hussein Salem. Den involverer stråselskaper i skatteparadiser, aksjehandler mens børsen var stengt og kunstig gunstige avtaler med Mubaraks regime.

- Det er vanskelig å avsløre korrupsjon i arabiske land fordi mange avtaler inngås muntlig. Det finnes ikke dokumenter. Siden Salems selskaper hadde flere forbindelser til utlandet, var vi heldige og fikk tilgang til dokumenter, sier Zalat.

Han har fått en rekke priser for sin undersøkende journalistikk.

Viktig årsak

Den arabiske våren var en reaksjon på systematisk korrupsjon, sa Yury Fedotov, direktør for FN-organet for narkotika og kriminalitet (UNODC) da han åpnet den årlige anti-korrupsjonskonferansen i Marokko i fjor høst.

- Utgangspunktet for opprørene var et dypt sinne mot den fattigdommen og urettferdigheten som hele samfunn led under på grunn av systematisk korrupsjon, sa Fedotov.

Korrupsjon finnes i alle land, ifølge UNODC, men det rammer de aller fattigste hardest. Når dagliglivet avhenger av små bestikkelser, er det de som har minst, som straffes - de som ikke har råd til å betale rektoren ved den lokale skolen for å skaffe barnet en skoleplass eller legen for å få behandling og medisiner.

Korrupsjon er derfor en alvorlig trussel mot økonomisk vekst, sier Fedotov.

Ifølge Verdensbanken forsvinner svimlende tusen billioner dollar, eller 5.700 billioner kroner, i bestikkelser verden over hvert eneste år.

Langt igjen

Også Transparency International mener den arabiske våren har økt oppmerksomheten om korrupsjon og myndigheters misbruk av fellesskapets midler.

En rekke arabiske land som opplevde uro og folkeprotester i fjor, falt på korrupsjonsjegernes årlige ranking over korrupsjon i verdens land i 2011. Forklaringen er at folket krever mer av myndighetene etter den arabiske våren og dermed også sørger for at mer korrupsjon kommer fram i lyset, mener organisasjonen.

- I tillegg til krav om respekt for grunnleggende menneskerettigheter, ser man også et krav om at myndighetene må stå til ansvar overfor folket. Mangel på offentlig ansvar anses nå som et stort problem på grasrota, sa direktør Cobus de Swardt til nyhetsbyrået Reuters i fjor høst.

I Egypt er det fortsatt vanskelig å skrive om de styrende myndighetene, militærrådet, men journalist Ali Zalat mener utviklingen går i riktig retning.

- Skritt for skritt kommer det endringer som bryter opp de tidligere monopolene og begrenser myndighetens makt. Jeg håper og tror situasjonen blir bedre framover.

iselin.moller@dagsavisen.no