Verden

Åpner dørene for syrere

Baltimores ordfører Stephanie Rawlings-Blake ber flere flyktninger komme til byen.

BALTIMORE (Dagsavisen): Etter terrorangrepene i Paris har syriske flyktninger fått en uønsket hovedrolle i den amerikanske valgkampen: De republikanske presidentkandidatene kappes om å være hardest mot flyktningene de omtaler som potensielle terrorister.

Mannen som leder meningsmålingene på republikansk side, Donald Trump, vil sende alle syrere ut og registrere amerikanske muslimer.

Senator Ted Cruz vil ta imot kristne og barn, mens guvernør Chris Christie ikke engang vil hjelpe de yngste.

Men borgermester Stephanie Rawlings-Blake i Baltimore velger en annen strategi. Hun vil ha flest mulig flyktninger til byen, og strekker ut en hånd til de syriske flyktningene.

LES OGSÅ: Sier ja til irakere, nei til syrere

Trenger folk

– Jeg håper syrere og andre flyktninger vil komme hit og gjøre Baltimore til sitt hjem, sier Rawlings-Blake, som innkalte til pressekonferanse mandag for å spre budskapet.

Motivasjonen bak offensiven er dobbel: Den demokratiske ordføreren sier hun vil hjelpe mennesker på flukt, og vise at det finnes mer vennligstilte politikere i USA enn Trump og kollegene hans. Men hun vil også øke Baltimores innbyggertall.

– Jeg har som mål at Baltimore skal vokse med 10.000 nye familier. Immigranter gjør byen vår sterkere. Flyktninger kjøper hus, stifter familier og bidrar til den lokale økonomien, sier Rawlings-Blake.

Industri- og havnebyen Baltimore har mistet nær en tredjedel av innbyggerne sine siden storhetstiden på 1950-tallet. I dag er byen mest kjent for TV-serien The Wire, som viser et brutalt bilde av byens fattigdom med dop- og voldsproblemer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lang prosess

USA har bare tatt imot drøye 2.000 syriske flyktninger siden borgerkrigen startet. Nylig lovte Barack Obama å åpne for 10.000 flere syrere i løpet av neste år.

Det har skapt sterke reaksjoner på republikansk side, der mange er bekymret for sikkerheten etter at et syrisk pass ble funnet i nærheten av en av dem som sto bak terrorangrepene i Paris.

En rekke guvernører, blant annet her i Maryland, sier de ikke vil ha syriske flyktninger til delstaten. I forrige uke stemte Representantenes hus gjennom strengere krav for syrere som søker asyl i USA, et forslag Obama sier han vil legge ned veto mot.

– Ingen andre som kommer til USA går gjennom en så streng kontroll som flyktninger, sier Ruben Chandrasekar ved International Rescue Committee i Baltimore.

Det tar mellom 18 og 36 måneder å bli godkjent som flyktning i USA. Nesten halvparten av dem som slipper gjennom nåløyet er barn. Chandrasekar minner om at USA har vært hjem for syrere i lange tider.

– Jerry Seinfeld, Paula Abdul og Steve Jobs hadde syriske foreldre eller besteforeldre.

LES OGSÅ: Frykter forskjellsbehandling

Merker mer diskriminering

Muslimer i USA merker økt diskriminering etter Paris-angrepene.

Amerikanske muslimer forteller om vandalisme, mistenkeliggjøring og trusler mot moskeer etter angrepene i Paris.

– Det har blitt akseptabelt å snakke nedsettende om muslimer, sier Zainab Chaudry til Dagsavisen.

Hun har foreldre fra Pakistan og jobber for Council on American-Islamic Relations i Baltimore.

Fra hele landet hører hun historier om kvinner som har blitt dratt av hijaben, om moskeer som har mottatt trusler. Chaudry tror den skarpe retorikken fra mange republikanske presidentkandidater har noe av skylden, og skulle ønske flere ledende politikere tok til motmæle mot det hun mener er en politikk som spiller på frykt og paranoia.

– Det er bekymringsverdig. Hvis ingen tar til motmæle, tror jeg slike fordomsfulle ytringer kan føre til fysiske angrep, sier Chaudry.

Chaudry (33) har selv brukt hijab siden hun var 19 år, stort sett uten problemer. Hun sier de siste par årene har vært vanskelige for mange amerikanske muslimer, og at mange er bekymret for utviklingen.

– Vi får også mye støtte, men det er veldig trist å se hvordan Trump og andre vil vende ryggen til muslimer på flukt. Som amerikansk muslim er det veldig deprimerende. Det minner om da USA vendte ryggen til tyske jøder, vi kan ikke la historien gjenta seg.

Mer fra Dagsavisen