Antibiotikaresistens hos 40 prosent

12 år gamle Ali kom til sykehuset med en skade i foten. Prøver viste at han hadde fått en infeksjon med multiresistente bakterier. Nå må han ligge på isolasjonsrom for å unngå at han smitter andre.

12 år gamle Ali Monir i Mosul har en skade i foten, men har en multiresistent infeksjon. Han må derfor holdes på isolat.  Foto: Leger uten grenser

Antibiotikaresistens er svært utbredt på sykehuset i Øst-Mosul som drives av Leger uten grenser: Minst 40 prosent av pasientene viser seg å ha blitt smittet av slike bakterier.

Forekomsten av antibiotikaresistens øker dramatisk i alle deler av verden, og er en av de største truslene for global helse i dag, ifølge FN.

Les også: Kraftig økning av resistente bakterier i Drammen

Kollapset

– Vi finner veldig høy resistensforekomst hos våre pasienter, sier Øyunn Holen, spesialist på infeksjonsmedisin og rådgiver på antibiotikaresistens i Leger uten grenser.

– I forbindelse med krig og konflikt har helsevesenet kollapset. Folk har tilgang til det de vil ha på apoteket, men ikke tilgang til legehjelp som kunne gitt dem riktig behandling, sier Holen til Dagsavisen.

Det fører, ifølge Holen, til tre ting: at antibiotika blir brukt i for utstrakt grad, i unødvendige tilfeller og at det blir brukt feil.

– Når man ikke har tilgang til legehjelp, kjøper folk antibiotika når de selv tror de trenger det. Dermed blir det brukt unødvendig og ofte feil. For eksempel bruker folk antibiotika mot influensa, som er forårsaket av et virus. Siden antibiotika virker mot bakterieinfeksjoner og ikke mot virus, vil det ikke hjelpe, sier Holen.

I motsetning til her i Norge er ikke antibiotika reseptbelagt de fleste steder i verden.

– Det er stort sett bare i Nord-Europa man må ha resept for å få antibiotika. Det er et stort problem, sier Holen.

At antibiotika fås kjøpt reseptfritt i store deler av verden er en viktig årsak til utbredelsen av resistens. Her fra et apotek i India. Foto: NTB scanpix

Avbryter behandling

Mosul i Irak har i lang tid vært rammet av krig og konflikt, noe som har ført til et sterkt redusert helsevesen.

– Det har vært et fullstendig sammenbrudd i helsevesenet der. Leger uten grenser har fått inn mange pasienter som i etterkant av krigsskader ikke har gått fullgod akutt behandling, og så har pasienten fått en kronisk infeksjon. Personen har da kjøpt antibiotika, blitt bedre, stanset behandlingen, deretter blitt verre, startet behandling igjen, blitt bedre og stanset behandlingen, og sånn har det fortsatt, sier Holen.

Ikke fullgod behandling av kroniske infeksjoner er en viktig årsak til at resistens får utvikle seg.

– Vi mistenker også at sykehusene de har vært innlagt på tidligere ikke har hatt godt nok smittevern, for mange pasienter har typiske sykehusbakterier. Problemet med disse sykehusbakteriene er at det er få typer antibiotika som virker mot dem, sier Holen.

Pasienter med resistens er svært vanskelige å behandle. For mange ender det med døden eller varige skader. Holen forteller om en gutt som hadde brukket begge bena i en trafikkulykke.

– Han måtte amputere fordi han hadde multiresistente bakterier, sier Holen.

Les også: Erna Solberg maner til felles innsats mot antibiotikaresistens

Global kamp

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier kampen mot antibiotikaresistens er en av de viktigste i global helse.

Holen trekker fram tre viktige virkemidler:

*Godt smittevern.

*Edruelig og riktig bruk av antibiotika.

*Skaffe oversikt over problemet.

Selv om man vet at det er et økende problem, har man mange steder ikke tall.

– Store deler av verden har vi ikke oversikt over. Særlig i de aller fattigste landene vet vi ingenting om det. Vi vet at det er høy forekomst i Midtøsten og India, men det er fordi det er testet der, sier Holen.

WHO kom med sin første oversikt over den globale forekomsten i 2018. Den viste høy forekomst av antibiotikaresistens blant 500.000 mennesker i 22 land.

Så langt er 52 land blitt en del av WHOs globale overvåkingssystem (GLASS); 25 høyinntektsland, 20 mellominntektsland og sju lavinntektsland. Målet er å få stadig flere land med i systemet, som ble opprettet i 2015. WHO støtter nå flere land med å etablere nasjonale overvåkingssystemer slik at man kan skaffe data om forekomsten og dermed få en bedre oversikt.

Redusert bruk i Norge

Resistens er et økende problem også i Norge, men Norge har fortsatt et av de laveste nivåene av antibiotikaresistens i Europa, ifølge Det europeiske smittevernbyrået.

Norge har klart å redusere bruken av antibiotika med 21 prosent siden 2012, ifølge Folkehelseinstituttet. Målet om å kutte bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020 i Norge kan dermed være innen rekkevidde.

Også i Storbritannia har man sett en god utvikling, ifølge Holen.

Les også: - Færre dør når flere vet

Får gamle medisiner

Lokalt i områder med stor utbredelse jobber Leger uten grenser med å bedre smittevernet på sykehus og drive allmennopplysning både hos sykehuspersonell og befolkning for øvrig.

– Å endre holdninger og gi informasjon er noe av det viktigste for å forebygge, slik at folk forstår hva antibiotika ikke hjelper mot, og ikke «forventer» å få antibiotika, sier Holen.

Pasienter med resistens må ofte behandles med antibiotikamedisiner som man egentlig sluttet å bruke på 1970- og 1980-tallet fordi de ga mye bivirkninger og ikke alltid var så effektive.

– De som blir behandlet med disse medisinene har høyere dødelighet enn de som blir behandlet med annen antibiotika, sier Holen.

Bare i Europa, Nord-Amerika og Australia – de mest utviklede landene i verden – kan 2.4 millioner mennesker dø innen 2050 dersom ikke mer gjøres for å kjempe mot antiresistente «superbakterier», advarte organisasjonen OECD i en rapport nylig.

Les også: Multiresistent tuberkulose på kraftig frammarsj