Amnesty: Etnisk rensing

Menneskerettighetsorganisasjonen slår i en fersk rapport samtidig fast at de internasjonale fredsbevarende styrkene i landet ikke klarer å forhindre den etniske rensingen.

Den etniske rensingen av muslimer har funnet sted i de vestlige og mest befolkede delene av landet siden tidlig i januar, ifølge Amnesty.

– Militsen anti-balaka utfører voldelige angrep i et forsøk på etnisk rensing. Resultatet er en muslimsk masseflukt av historiske dimensjoner, sier Joanne Mariner, rådgiver i Amnesty International, til nyhetsbyrået AFP.

Manipulert vold

Seniorforsker Morten Bøås er ikke overrasket over meldingene om etnisk rensing.

– At en ny president er på plass, har ikke hatt effekt på voldshandlingene. Den eneste forskjeller er at i desember og januar gikk det hardest ut over de kristne, mens det nå er muslimene det går ut over, sier Bøås til NTB.

20. januar ble Catherine Samba-Panza innsatt som midlertidig president etter at Michel Djotodia, som tok makten i et kupp i mars i fjor, gikk av etter press fra nabolandene.

Ifølge Bøås er den politiske eliten i landet ikke i stand til å tøyle voldsspiralen. Ikke alle er villig til det heller.

– Deler av eliten er knyttet til den forrige presidenten, og det er mye som tyder på at det manipuleres og oppmuntres til vold fra høyere hold, sier NUPI-forskeren.

Krever handling

Amnesty-rapporten er basert på over 100 intervjuer med førstehåndsvitner. De forteller om angrep mot muslimer i flere nordvestlige byer. En av de verste angrepene som nevnes, skjedde i byen Bossemptele 18. januar. Da ble minst 100 muslimer, blant dem både kvinner og barn, drept.

– Situasjonens alvor krever handling umiddelbart, sier Joanne Mariner. Amnesty kritiserer verdenssamfunnet for å ha vært for trege med å gripe inn i konflikten og peker på at de internasjonale fredsbevarende styrkene ikke har klart å stanse volden.

Også Bøås peker på at den fredsbevarende MISCA-styrken både har for få soldater og for lite utstyr til å kunne stanse voldsutøvelsen i landet. I tillegg er det store tillitsproblemer mellom de fredsbevarende soldatene og lokalbefolkningen.

– Mange av MISCA-soldatene kommer fra Tsjad, og de blir møtt med stor mistillit fra mange kristne, som ser på dem som allierte med Seleka. Samtidig har mange sentralafrikanske muslimer stor skepsis til de franske styrkene, forklarer han.

EU-soldater

Krisen i Den sentralafrikanske republikk har gått fra vondt til verre de siste månedene, og FN har advart mot folkemord på grunn av den religiøse dimensjonen ved konflikten.

EU har forpliktet seg til å bruke over 1 milliard kroner på krisen og godkjente nylig å sende 500 soldater til den tidligere franske kolonien. De blir satt inn i tillegg til de 5.500 soldatene i Den afrikanske unions styrke i landet og de 1.600 franske soldatene som alt er på plass. Men Bøås mener det er en altfor liten styrke og at det må satses mye mer.

– I bunn og grunn er dette et spørsmål om det internasjonale samfunnet er villig til å gjøre noe for å stanse voldsspiralen i landet, sier han. (NTB)