Verden

Al-Sisi strammer inn ytringsfriheten i Egypt

I motsetning til saudiaraberen Jamal Khashoggi, ble ikke egypteren Abdel Khaleq Farouk drept. Forskeren fra Kairo kan ennå puste lettet ut – fra innsiden av en fengselscelle.

JAFFA (Dagsavisen): Først kom sikkerhetsstyrkene og beslagla boken han var i ferd med å gi ut. 200 kopier av «Er Egypt virkelig et fattig land» ble hentet fra trykkeriet. Deretter dro sikkerhetsstyrkene hjem til Farouk, for så å kaste ham i fengsel.

Men Farouk er bare den siste av mange tusen egyptere som ennå i dag blir utsatt for lignende behandling. Selv hadde Farouk, ifølge hans kone, aldri trodd at noen ville bry seg om boken. For det første var opplaget lite, og hvem bryr seg vel om hva en akademiker skriver om tørre økonomiske teorier? Vel, president Abdel Fattah al-Sisi brydde seg helt klart.

Ennå i dag har knapt noen utenfor Egypt hørt om forskeren Farouk. Men slike arrestasjoner ser en til stadighet på kryss og tvers av hele Midtøsten. Fri ytring og den frie tanken har dårlige kår i regionen. Mens «alle» i dag har hørt om den drepte journalisten Jamal Khashoggi, er den pågående undertrykkingen av millioner av mennesker i hele regionen knapt på noens dagsorden. Men konsekvensene er potensielt langt mer alvorlige.

Les også: Saudiarabisk påtalemyndighet sier drapet på Khashoggi var planlagt

Sabler ned kritikk

– Økonomene har alltid trodd at de var trygge. Men i dag vil alt som anses som kritikk bli slått hardt ned på. Ikke bare i politikk, men også i akademia eller i kunsten, eller når det gjelder menneskerettighetsspørsmål eller demokratianliggende, sier Amr Adly, en politisk økonom, om livet under president al-Sisi.

Han understreker at tilstandene i Egypt og Saudi-Arabia ikke er identiske. I Egypt har man tidligere hatt noe bredere lommer av ytringsfrihet, noe som aldri har eksistert i Saudi-Arabia. Men felles er at den systematiske undertrykkelsen ligger som en tung, truende hånd over samfunnene.

Regimene undertrykker det frie ordet for å ivareta sitt grep om makten, men sjelden blir det påpekt at prisen en betaler rent økonomisk også er enorm.

– Egypt kan aldri få sin økonomi på beina uten at man samtidig får en fri produksjon av informasjon. Investorer vil aldri komme. De trenger å kunne få vite hvordan bildet er her, sier Kairo-baserte Adly til Dagsavisen.

President al-Sisi har lovet omfattende økonomiske reformer, men Adly tviler på at noe vil lykkes så lenge samfunnsundertrykkelsen er både bred og omfattende.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trenger fri debatt

Boken forskeren Farouk skrev sier noe så uvanlig som at Egypt ikke trenger å være et fattig land. Han hevder at regjeringens politikk kun har tjent et tynt lag av forretningsmenn, og han sier også at regjeringen ikke engang forsøker å bringe lavtlønnede ut av fattigdommen. Rundt 40 prosent av Egypts befolkning på 90 millioner lever på under to dollar dagen.

– Situasjonen vår er mer enn alarmerende. Vi trenger debatt, vi trenger å kunne forstå våre egne liv. Dette er nødvendig for hele samfunnets velvære, sier Adly nærmest desperat.

Men ifølge Imad Salamey, en statsviter i Beirut i Libanon, kan imidlertid ikke fraværet av ytringsfrihet sees som isolert fra et annet, langt vanskeligere problem i Midtøsten.

– Utsiktene for det intellektuelle livet og tankefrihet er dystre i Midtøsten. Kriger, voldelige konflikter og ustabilitet har undergravd mulighetene for tankefrihet, sier professor Salamey, og bruker Khashoggi-drapet som eksempel: Ankara har siden drapsdagen forsøk å få «sannheten» ut, men ifølge Salamey prøver Tyrkia, der ytringsfriheten også er begrenset, kun å bruke episoden for å presse en regional rival.

– Selv noe som ser ut som et forsvar av den frie pressen, blir brukt i dragkampen mellom undertrykkende regimer, sier Salamey til Dagsavisen.

Men så, bare dager etter Farouks arrest i Kairo i forrige uke, skjedde det noe høyst overraskende. Det egyptiske nettstedet Mada Masr offentliggjorde plutselig en avsløring av typen en rett og slett ikke offentliggjør i Egypt. Og avsløringen var at regimetilknyttede menn fremdeles tjener milliarder på vanlige folks bekostning.

Avslører korrupsjon

Israel, som ligger an til å bli en ny gassproduserende energigigant, underskrev nylig en avtale med et egyptisk selskap om salg av gass til nabolandet. Israel skal selge sin gamle fiende gass for i alt 15 milliarder dollar. Den egyptiske regjeringen nekter imidlertid å kommentere salget offentlig. Kairo sier kun at avtalen ble gjort mellom to private selskap, og at det dermed ikke er regjeringens anliggende.

Men så kom nettstedet Mada Masr med sin avsløring: Ifølge nettstedet står et egyptisk stråselskap bak avtalen, men dette stråselskapet, East Gas, er igjen eid av landets etterretningsorganisasjon GIS. Minst 80 prosent av inntektene vil komme toppene i den egyptiske etterretningsorganisasjonen til gode.

Denne artikkelen berører dermed noen av de vanskeligste tabuene i Egypt: Mens etterretningsvesenet i Egypt ikke nødvendigvis nyter bred sympati, har andre sikkerhetsorganisasjoner, og da spesielt armeen, ofte et godt renomme i folkedypet, og det til tross for at armeen ikke bare er delaktig i undertrykkingen, men også har monopolisert store deler av økonomien. Armeen har forretningsinteresser i alt fra turistnæringen til produksjonen av kjøleskap.

«Vår gransking viser nå at regjeringens uttalelse om at gassavtalen kun er en privat affære, er misvisende i beste fall», skrev Mada Masr.

Inntil i går var saken fremdeles tilgjengelig på nettstedet. Men en sak på et hyppig lest nettsted er langt «farlige» enn en akademisk bok, og spørsmålet er hva som nå vil skje med journalistene. Lite er sikkert, bortsett fra at skulle de bli arrestert, vil nok ikke mange i utlandet skrive om dem. Og det er heller ikke uten grunn at Egypt ga Saudi-Arabia full støtte etter Khashoggi-mordet.

– Det vi ser er at det er veldig kostbart ikke å ha ytringsfrihet, sier Amr Adly.

Les også: Jamal Khashoggis hevn

Mer fra Dagsavisen