Aksjekaos truer politisk tillit

– Glem Hellas. Kina faller ned i finansielt kaos, skriver Columbia-professor og investeringsrådgiver Georges Ugeux i Huffington Post.

12. juni nådde aksjeverdiene på de største kinesiske børsene en topp på over 10.300 milliarder dollar.

I løpet av de tre ukene som fulgte stupte dette tallet med over 30 prosent – en verdi større enn Storbritannias brutto nasjonalprodukt.

Sammenlignet med disse tallene kan Hellas’ utelandsgjeld på nærmere 400 milliarder dollar fortone seg som småpenger.

Torsdag åpnet de kinesiske børsene med en oppgang på rundt seks prosent, etter at myndighetene frøs handelen i omtrent halvparten av markedets aksjer. Men totalverdien har likevel fortsatt falt med over 20 prosent siden midten av juni.

Dagsavisen har bedt Kina-kjennerne Henning Kristoffersen hos DNV GL og Jon Pedersen fra FAFO forklare hva finanskaoset i Kina egentlig handler om.

LES OGSÅ: Kinas børser blør

– Hva skjer i Kina?

Kinesiske myndigheter har de siste årene oppfordret private sparere til å investere i aksjer, og i dag utgjør uprofesjonelle investorer en betydelig andel av aksjehandlerne i Kina.

– Samtidig har det kinesiske børsmarkedet begynt å ligne litt på et casino, og det er klare gambling-takter over det hele. Det er mange uprofesjonelle inne i markedet. Samtidig er også mange klar over risikoen de løper. Svært mange familier i storbyene har et familiemedlem som er inne på børsen, sier Kristoffersen.

Dette gjør markedet turbulent, og det har utviklet seg en boble. Det enorme verdifallet de siste ukene er et korrektiv til et overpriset marked, sier Jon Pedersen, som er Kina-forsker hos FAFO. Det siste året før boblen sprakk steg det kinesiske aksjemarkedet med 150 prosent.

LES OGSÅ: Nordmenn elsker Hellas

– Hvem angår dette?

På grunn av den høye andelen sparere angår dette først og fremst vanlige folk.

– Det er alvorlig for dem å miste sparepenger, for de har ikke noe sikkerhetsnett av typen vi har i Norge. Sparepengene deres trenger de til pensjoner og utdanning og helse, sier Kristoffersen, men legger til at den voldsomme verdiøkningen det siste året gjør at utviklingen fortsatt ikke er katastrofal for dem som har vært med lengre enn et år.

Ifølge Pedersen forsterkes problemet likevel av at eierskapet i disse aksjene i stor grad er lånefinansiert.

– Hadde dette bare angått storkapitalister ville det ikke gjort så mye, men det blir et politisk problem for myndighetene. Diskusjonen ligner litt på Hellas. Man kan være enige om at de kanskje har gjort noe dumt, men fortjener de likevel at det skal gå så galt? Den diskusjonen er vanskelig for kinesiske myndigheter, sier han.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Hvorfor er dette viktig?

Det viktigste ved det som skjer i Kina nå handler ikke om finans, men om politikk og regimestabilitet. Myndighetene har lenge ønsket en viss økonomisk liberalisering, men dersom de nå ikke griper inn for å hindre markedskollaps kan det gå på den politiske tilliten løs, mener både Kristoffersen og Pedersen. Politikerne må derfor gå en fin linje mellom ulike hensyn.

Kommunistpartiet har de siste tiårene tjent folks tillit ved å sørge for høy økonomisk vekst og overordnet stabilitet. Det som skjer nå virker inn på hvordan folk bedømmer partiets styringsevne.

– På kort sikt er ikke dette nødvendigvis kritisk, de fleste visste at det bare var spørsmål om tid før børsmarkedet skulle få en smell. Men hvis det kollapser helt og veldig mange taper mye penger, så kan det rokke ved tilliten til partiet, og da er det grunn til uro. Den langsiktige tilliten til partiet er det viktigste, sier Kristoffersen.

Internasjonal økonomi er lite eksponert for børskaoset som utspiller seg i Kina nå. Kristoffersen mener utviklingen først og fremst er et barometer på hvordan kommunistpartiet håndterer den større økonomiske overgangen de er inne i nå – fra et eksportrettet lavkostland til en moderne økonomi med sterkere innenlandsk forbrukerbase.

– Men hvis ikke de klarer å håndtere den store overgangen, så vil det ha store globale konsekvenser. Vi har på mange måter gjort oss avhengige av den kinesiske veksten, sier han.

Pedersen utelukker heller ikke at denne overgangen vil gi flere smertefulle episoder de neste årene, av typen vi ser i dag.

– Man kan godt se for seg flere markedskorreksjoner de neste årene som ikke blir spesielt hyggelige, sier Pedersen, og legger til at det finnes flere viktige elementer i dette bildet enn finansmarkedene, som for eksempel et vanskelig boligmarked for unge og store problemer med luftforurensing, som kan skape sosial uro.