Norske soldater ved en pansret Iveco holder utkikk fra en høyde ved Dowlatabad i Faryab-provinsen.

Afghanistan-oppdrag: Ikke fullført

Om oppdraget i Afghanistan var å skape fred og stabilitet, har det vært en fiasko, mener forsker.

- Men om oppdraget var å opprettholde alliansen med USA, har det vært en suksess, sier forskeren Helge Lurås.

En annen forsker, Kristian Berg Harpviken, mener det er takket være den utenlandske intervensjonen at Taliban har vokst seg så sterke som de er og kommer tilbake, om enn ikke på samme måte som før.

Forsvarssjef Harald Sunde uttaler seg i Aftenposten svært optimistisk om framtiden i Afghanistan når det norske oppdraget nå trappes ned og går mot slutten.

Under overskriften «Mission Accomplished» sier han at han er sikker på at Taliban ikke kommer tilbake slik som tidligere, og at konflikten i Faryab-provinsen først og fremst er en etnisk konflikt, ikke en konflikt med Taliban.

– Positivt spin

Lurås sier at de fleste er enig med Sunde i at Taliban ikke kommer tilbake med full styrke slik at Afghanistan blir som på 90-tallet igjen.

– Han har også rett i at i Faryab er det først og fremst en etnisk konflikt man har å gjøre med, sier han og legger til at det også er oppnådd noe når det gjelder infrastruktur som skoler, brønner og veier.

– Det er et positivt spin han gir, men det er andre som er langt mer unyanserte når det gjelder resultatene i Afghanistan, sier Lurås og nevner spesielt Forsvarsdepartementet og forsvarsminister Espen Barth Eide.

Beholdt forholdet til USA

Men om Sunde skal ha rett i at oppdraget har vært en suksess, er det fordi Norge har klart å bevare forholdet til USA intakt og bidratt til NATOs fortsatte relevans, sier han og understreker at dette nok har vært hovedmålsettingen.

– Strengt tatt er det «mission accomplished», men ikke på den måten Sunde sier. Det har ikke lykkes å stabilisere Afghanistan, og det snakker de ikke så høyt om, mener Lurås som leder Senter for internasjonal og strategisk analyse.

– Det viktigste for Norge har ikke vært å skape fred. Det viktigste har vært å få aksept i den norske opinionen for å forlenge oppdraget, og der er resultatet usedvanlig positivt for regjeringen sammenlignet med andre land, sier han.

– Om det skulle ha lykkes å oppnå fred, ville det vært en heldig bonus. Rette adressat for spørsmålet om det har lyktes, er Washington, sier han.

Bedre liv enn før

Kristian Berg Harpviken i PRIO har også et mer nyansert syn på resultatene i Afghanistan enn Sundes optimistiske kommentarer.

– Det er lett å være enig i én ting, nemlig at for veldig mange afghanere er livet bedre enn i 2001, sier han.

– Derimot er jeg ikke enig i at det er særlig grunn til å være optimistisk framover fordi det ikke har lykkes å dreie den politiske dynamikken i en positiv retning, legger han til.

Han sier at konfliktlinjene i Afghanistan ligger like dypt som før, og at nabolandene planlegger og forbereder seg på en opptrapping av borgerkrigen når de utenlandske styrkene trekker seg ut.

Intervensjonen hjalp Taliban

Taliban kommer ikke tilbake på samme måte som før, men ifølge Harpviken kan vi takke den militære intervensjonen for at Taliban har lykkes i å gjenreise seg.

– I 2001-02 lå Taliban med brukket rygg, og de fleste var innstilt på å samarbeide med intervensjonsstyrkene. Men krigen særlig i sør ble så intens at mange meldte seg tilbake til Taliban som vokste fram igjen, sier han.

– Uten den militære intervensjonen i 2003, 2004 og 2005 tror jeg ikke Taliban hadde stått så sterkt som de gjør nå, sier han.