Advarer mot uante konsekvenser av ekstreme koronatiltak

Å stenge folk inne kan koste mer enn vi får igjen, advarer epidemiekspert.

Det er lite forskning og usikkert kunnskapsgrunnlag for så inngripende og voldsomme smitteverntiltak som den norske regjeringen og andre land nå iverksetter, sier epidemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met.

– Før dette utbruddet startet var ikke slike tiltak foreslått av Verdens helseorganisasjon, selv ikke ved en svært alvorlig pandemi, sier Mamelund til Dagsavisen.

Mamelund er en av Norges ledende eksperter på epidemier, han har særlig spesialkompetanse på spanskesyken som herjet verden og Norge for 100 år siden.

Israel: Benjamin Netanyahu bruker nå korona-krisen for alt den er verdt (+)

Stengte grenser

I fjor var han med i en internasjonal ekspertgruppe som kom med anbefalinger til Verdens helseorganisasjon (WHO) om smitteverntiltak under influensaepidemier og pandemier.

Gruppen konkluderte blant annet at å stenge grensene som nå flere land har gjort, og å sette utsatte individer i karantene ikke under noen omstendigheter anbefales.

Ekspertgruppen understreket også at de mulige gevinstene av tiltak som legger store begrensninger på folks sosiale liv må nøye veies mot kostnadene av å gjøre det.  

– Hovedargumentet mot så ekstreme tiltak var at det ville være for inngripende i folks frihet, og at ulempene sosialt og økonomisk ville være for store. Dessuten hadde vi ikke gode faglige bevis på at det virker, sier Mamelund.

Les mer: Svensk epidemiolog kritisk til norske og danske tiltak mot koronaviruset

Kina satte standarden

Koronaviruset som nå sprer seg i voldsom fart over hele verden er et forkjølelsesvirus, men det oppfører seg ganske likt som influensa. Siden det er et nytt virus er ingen av oss immune og det finnes ikke medisiner eller vaksine. Den eneste måten å unngå det er derfor klassiske folkehelsetiltak, understreker Mamelund.

God håndhygiene og vasking av overflater, unngå store folkemengder og eventuelt stenging av skoler i særlig alvorlige tilfeller, er tiltak som har bevist effekt.

Men så voldsomme tiltak som de som nå tas i bruk er helt nytt. Det kan få uante konsekvenser, advarer forskeren.

– Vi er kommet inn i en fase der det kan se ut til at det i større grad er politiske myndigheter og i mindre grad fagekspertene som påvirker hvilke tiltak som settes inn. Tiltakene overgår alt vi tidligere har opplevd, vi har ikke noe å sammenligne med. Det er nå mer uklart for meg hva som er faglig fundert, sier han.

De siste dagene er det kommet strenge regler som legger store begrensninger på folks bevegelsesfrihet.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser, folk oppfordres til å holde seg mest mulig hjemme, barn skal ikke leike sammen, veldig mange pålegges karantene i to uker, det er forbudt å reise på hytta.

Brudd på reglene kan straffes med bøter og i verste fall fengsel.  

Svenn-Erik Mamelund tror de voldsomme tiltakene kan skyldes at Kina fikk sette standarden for hvordan sykdommen skal håndteres. Andre land har tatt etter Kinas praksis med å stenge ned hele byer og sette folket i isolasjon i sine egne hjem.   

– Spørsmålet er hva som er effekten på redusert smitte og dødelighet, og hva konsekvensene blir for arbeidsliv og økonomien. Vi går nå veldig langt for å redde liv, sier han.

Les mer: Masser samles fortsatt i Storbritannia

Psykisk helse

Å bli stengt inne og ikke få leve et normalt liv med venner, familie og jobb kan også ha store psykiske konsekvenser for innbyggerne, sier Mamelund.

En helt fersk studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet nå i mars, viser at karantene og isolering har alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen.

Det kan føre til posttraumatisk stresslidelse, fortvilelse og sinne. I verste fall kan lidelsene bli langvarige.

Det er bestemt at norske psykologer skal stenge dørene for å bidra til å hindre smitte.

Mamelund har forsket på hvordan influensapandemier slår ulikt ut for forskjellige sosiale grupper. Målet har vært å avdekke hvem som er mest sårbare og slik unngå at pandemier forsterker sosial ulikhet i helse og på arbeidsmarkedet.

Mamelunds studier av spanskesyken i Norge viser at de mest sårbare ble hardest rammet. Dødeligheten var høyest blant fattige og arbeiderklassen enn hos øvre middelklasse.

– Et sentralt spørsmål er hvordan staten skal sikre at flertallet og da særlig de mest sårbare kommer seg på beina igjen når vi går tilbake til normalen igjen etter dette.

Les mer: Alt du trenger å vite om korona