En asylsøker ved siden av det snødekte teltet sitt i Moria flyktningleir på den greske øya Lesbos i januar. Teltleirene skulle være midlertidige ordninger, men asylsøkerne kommer seg ikke videre i Europa og mange har vært strandet i de greske leirene i over ett år. Leveforholdene er uakseptable, ifølge Amnesty.

Advarer mot ny flyktningavtale

Returavtalen mellom EU og Tyrkia har vært en katastrofe for tusenvis av flyktninger. Amnesty advarer nå mot å kopiere den kritiserte avtalen.

 

20. mars er det ett år siden EU inngikk den sterkt kritisert avtalen med Tyrkia. Flere hjelpeorganisasjoner gikk da hardt ut og anklaget EU for ansvarsfraskrivelse ved å overgi flyktninger og migranter på flukt til Europa, til Tyrkia. Returavtalen krever at Tyrkia stenger grensene for flyktninger og migranter på vei til Hellas og Europa, i tillegg til å ta tilbake migrantene som likevel greier å reise. Til gjengjeld fikk Tyrkia penger og løfter om at EU skulle hente flyktninger fra Tyrkia direkte.

Tyrkia huser nå det klart største antallet flyktninger fra Syria, og hjelpeorganisasjoner stiller spørsmål ved om Tyrkia er trygt for asylsøkere. Etter kuppforsøket i fjor sommer har menneskerettighetssituasjonen i landet forverret seg og demokratiske friheter utfordres.

Kommentar: Med livet på vent i Europa

Åpne grenser

Ett år etter viser det seg at kritikken mot avtalen var berettiget, mener Amnesty: Flyktninger lever under dårlige og farlige kår i Tyrkia, mens 62.500 mennesker er strandet i Hellas under like ulevelige kår. Flyktningleirene i Hellas skulle være midlertidige ordninger, men mange har bodd her i over ett år fordi de ikke kommer seg videre oppover i Europa. I Hellas har lokalbefolkningen flere steder vendt seg mot asylsøkerne, som har blitt utsatt for hatangrep. Det kommer fram i en rapport som organisasjonen offentliggjør i dag.

Likevel ser EU nå på Tyrkia-avtalen som en modell for nye returavtaler med andre land med store migrantbefolkninger. Det er uholdbart sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge.

– Tyrkia er ikke et trygt land for flyktninger og asylsøkere. Mottakerapparatet for å gi beskyttelse mangler og flyktninger risikerer å bli returnert til opprinnelseslandet. EUs suksesskriterium handler om at det nesten ikke kommer mennesker på flukt hit lenger, sier hun.

Samtidig vil hun rose Tyrkia for å ha holdt grensene åpne. 2,8 millioner syrere på flukt bor nå i Tyrkia. Det reelle antallet kan være langt høyere for dette er bare flyktningene som er registrert hos FNs flyktningorgan UNHCR.

– Tyrkia har latt et enormt antall mennesker få komme. Dette står i skarp motsetning til holdningen i Europa der alt handler om å hindre mennesker på flukt i å slippe inn, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye avtaler

Blant EUs planer om nye returavtaler er det den mulige returavtalen med Libya som har kommet lengst. Men det er også planer for avtaler med andre afrikanske land som Sudan og Niger. Alle er land med langt større egne problemer enn Hellas og Tyrkia.

– Det må finnes grenser for hva Europa vil gjøre for å hindre mennesker å komme. Forholdene for migranter i Libya er til å gråte over. De kommer ikke til å bli noe bedre med en EU-avtale, sier Ekeløve-Slydal til Dagsavisen.

I stedet må Europa sørge for trygge og lovlige veier for mennesker på flukt, mener Amnesty. Det er det lite politisk stemning for i EU i dag der flere land har fått innvandringskritiske regjeringer eller opposisjonspartier som presser på for strengere grensekontroll. Også den norske regjeringen har strammet kraftig inn på reglene for å få asyl. Det er helt feil vei å gå, mener Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty. Å gi mennesker på flukt beskyttelse er en forpliktelse alle land har etter folkeretten.

– Vi må fortsette og arbeide for at hele Europa skal dele på dette ansvaret, men det betyr ikke at vi kan tillate oss å være opptatt av alt det andre ikke gjør. Norge har god økonomi og masse ledig kapasitet etter at asylankomstene har gått ned. I stedet for å legge ned mottaksplassene må vi bruke det apparatet vi har. Det er et enormt behov der ute, sier hun.

Les også: Skal få kontroll på migrantene