5 punkter: Derfor gir presidentvalget i Polen grunn til bekymring

Av: Jonas Skybakmoen / Filter Nyheter

Jo, det var høyrepopulisten Andrzej Duda (48) som forrige søndag ble gjenvalgt til president i polariserte Polen med knapp margin.

Duda har vært president siden 2015 og har sin støtte fra det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), som har sittet i regjering like lenge.

Presidentvalgkampen vant Duda med 51,2 prosent av stemmene i tett konkurranse med den liberale og EU-vennlig Rafal Trzaskowski, ordfører i hovedstaden Warszawa.

Bjørn Sæbø: Polariseringen av Polen

Presidentens makt i Polen er begrenset, men vedkommende har mulighet til å legge ned veto mot lovforslag. Nå blir Lov- og rettferdighetspartiet sittende med bukta og begge endene i over tre år til.

Her er fem grunner til at populistens seier gjør mange bekymret:

1) Mener rettigheter for LHBT-personer er en «ideologi» mer skadelig enn kommunisme

Katolske Polen har i dag lavest score blant alle EU-land på den såkalte regnbue-indeksen, som utarbeides av organisasjonen ILGA Europe. Lov- og rettferdighetspartiet og president Andrzej Duda gjør ikke saken bedre for landets homofile:

Under en valgkamptale i byen Brzeg i midten av juni, snakket Duda om hvordan besteforeldregenerasjonen i Polen hadde nedkjempet kommunismen bare for å bli møtt med «en ideologi» som er «enda mer destruktiv mot mennesket».

– Det var bolsjevisme. Det var indoktrinering av barn. I dag er det også forsøk på å dytte en ideologi på oss og våre barn. Den er annerledes, den er helt ny, men det er ny-bolsjevisme, sa Duda om kampen for LHBT-personers rettigheter.

Noen uker senere frontet han et lovforslag om at homofile ikke bør få adoptere barn. Den polske menneskerettighetsaktivisten Pawel Knut mener motstanden mot homofiles rettigheter er en bekvem kommunikasjonsstrategi som effektivt leder oppmerksomheten bort fra viktigere utfordringer i det polske samfunnet.

Samtidig er det på det rene at homofobi tiltrekker seg velgere, mener Knut. Der motstanderen Trzaskowski ved tidligere anledninger har gjort seg til talsmann for LHBT-rettigheter, har Duda i valgkampen snakket om tradisjonelle familieverdier og fått gjenklang blant eldre velgere på landsbygda.

Selv om flere spår at Duda vil dempe sine homofiendtlige uttalelser når valgkampen nå er over, frykter Knut at presidenten og Lov- og rettferdighetspartiet vil «utgjøre en konstant trussel mot det polske LHBT-samfunnet».

«Det er mer sannsynlig at det eskalerer, gitt at Lov- og rettferdighetspartiet nå kan vise til Dudas valgseier som bevis for at partiets homofobiske agenda har sterk støtte», skriver han.

2) Gikk til angrep på uavhengige medier og fikk støtte fra statlig kringkaster

I løpet av valgkampen har Duda gått til direkte angrep på uavhengige medier med utenlandske eiere som har skrevet kritisk om ham eller Lov- og rettferdighetspartiet.

«Ønsker Tyskland å velge Polens neste president?», spurte han etter at den populære og tyskeide tabloiden Fakt publiserte en kritisk artikkel om hvordan han hadde benådet en seksualforbryter.

Han langet også ut mot en korrespondent for den tyske avisen Die Welt, som ble beskyldt for å være et talerør for motstanderen Rafal Trzaskowski og aktør i et «tysk angrep» mot presidenten, Polen og valget.

Samtidig har Duda gjennom hele valgkampen fått sterk støtte fra den statlige kringkasteren TVP, som blant annet har anklaget liberale Trzaskowski for å «selge» landet til tyske og jødiske interesser.

Det siste har igjen fått avisen Jerusalem Post til å uttrykke bekymring for antisemittisme, selv om den jevnt over har vært positiv til Duda på grunn av hans vennskap med Donald Trump og politiske støtte til Israel.

Valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) var etter valgets første runde den 28. juni kritisk til at TVP ikke hadde åpnet for «noen substansiell diskusjon» slik at innbyggerne kunne fatte informerte valg.

«I oppkjøringen til valget var rikskringkasteren et verktøy for den sittende presidenten, samtidig som en del av rapporteringen hadde fremmedfiendtlige og antisemittiske undertoner», slo OSSE fast.

3) Kan fortsette arbeidet med å få kontroll over landets uavhengige domstoler

Polske myndigheter har lenge fått sterk kritikk for å foreslå og gjennomføre reformer med uttalt mål om å effektivisere landets rettssystem, men som heller truer domstolenes uavhengighet.

I februar signerte president Duda nye lover som gjorde det forbudt for dommere å kritisere regjeringens omfattende domstolsreformer. Kritikere har ment at dette i praksis innebærer at den utøvende makt nå er plassert over den dømmende makt i Polen.

Lov- og rettferdighetspartiet har over tid ansatt partilojale dommere i det såkalte konstitusjonstribunalet, som avgjør om nye lover er i tråd med grunnloven. For tre år siden forsøkte regjeringen å kvitte seg med over halvparten av landets høyesterettsdommere ved å senke pensjonsalderen, men mislykkes.

I stedet tok regjeringen kontrollen over rådet som utnevner nye dommere, samtidig som den statlige kringkasteren TVP ble brukt som effektivt verktøy for å stilne kritikere og dommere som ikke føyde seg.

Nå har Lov- og rettferdighetspartiet varslet at de vil fullføre alle domstolsreformer – til blant annet EUs store fortvilelse.

4) Representerer et dypt splittet og polarisert Polen som bekymrer eksperter

Presidentvalget i Polen ble det tetteste valget i landet siden kommunismens fall i 1989, der valgdeltakelsen var på svært høye 68 prosent.

Valget er blitt et eksempel på hvordan unge i de vestlige byene har andre preferanser enn eldre fra landsbygda i øst og sør. En valgdagsmåling viste tidlig hvordan Trzaskowski hadde støtte blant nesten to tredeler av velgere under 30 år, mens mer enn 60 prosent av velgere over 60 år støttet Duda.

Valgkampen var ekstremt fokusert på «indre konflikter og indre skillelinjer», ifølge den polske sosiologiprofessoren Andrzej Leder, som mener at «nivået av polarisering var slående».

– Politikk er i ferd med å bli veldig brutalt igjen. Selv om det regjerende partiet vant politisk sett, har de ikke vunnet kulturelt. Regjeringen vet at dette er de siste årene hvor de virkelig kan forsøke å endre befolkningens mentalitet, sier Leder til New York Times.

5) Ble tatt imot av USAs president Donald Trump bare dager før valget

Bare dager før første runde i presidentvalget den 28. juni, fikk Duda audiens hos Donald Trump i Det hvite hus. Duoen har hatt en god tone i lang tid, omtalt av Molly Montgomery ved den uavhengige tenketanken Brookings som en «bromance».

Da Trump besøkte Warszawa for to år siden, lovet Duda to milliarder dollar til oppbyggingen av en polsk base for amerikanske soldater som til alt overmål skulle hete «Fort Trump».

At Duda ble invitert som gjest til Det hvite hus bare dager før presidentvalget, er selvsagt en gavepakke – som først og fremst amerikaneren må kritiseres for:

«Ingen amerikansk president bør møte en leder av et land – venn eller fiende – bare dager før hun eller han stiller til valg. Å gjøre det undergraver Polens demokratiske prosess og våre egne verdier. Å være vertskap for en leder som har fremmet anti-LHBT-hat, innskrenket pressefriheten og ødelagt sitt lands domstoler, strider også mot disse prinsippene», skriver Montgomery.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om Filter Nyheter her!