Mens mange nordmenn nyter late dager på ski i fjellet, ser påskekrim og spiser godteri fra påskeegget, setter andre land i gang med diverse tradisjoner.
Dagsavisen har samlet noen av dem.
Les også: – Vi har vært fiskere så lenge jeg vet, i alle fall mer enn hundre år (+)
Demonstrerer for fred
Tyskland er gjerne kjent for sine enorme markeder og tivoli, og påsken er intet unntak.
Karuseller, markedsboder, påskeeggjakt, egg-parade og påskekurvlaging er bare noe av det du kan finne på tyskernes utallige påskemarkeder og -festivaler, ifølge NDR.

Ellers tilbringer tyskerne mye tid på stranden i påsken. I Büsum feirer de påsken med drageflygningsdager på stranden, der man kan beundre dragene, eller fly dem selv.
Kvelden før 1. påskedag fyrer også mange opp påskebål på stranden, på tysk «osterfeuer». Med dette hedrer tyskerne Jesus’ oppstandelse, og ønsker våren velkommen, ifølge NDR.

Det finnes også flere eksempler på påskeritt, såkalt «osterreiten», over hele Tyskland. Her rir menn og kvinner prosesjon ikledd tradisjonelle drakter.
I Bayern hedres helgenen St. George for hans seier over dragen han skal ha drept i år 303 med «Georgi-Ritt», ifølge The Guardian.
Etter at presten har velsignet hestene og husdyrene deres, går prosesjonen mot landsbyen, der den avsluttes med rituelle sverddanser, skriver The Guardian.

Hver langfredag siden 1980-tallet har også italienske immigranter, utkledd som romerske soldater og Jesus, inntatt gatene i Bensheim. Her deltar de i en historisk levendegjøring av Jesus’ korsfestelse.
Dette er ikke en uvanlig måte å feire langfredag på, og gjøres blant annet også i Filippinene og i Mexico, skriver Australian Broadcasting Corporation.

En annen over 60 år gammel tradisjon er tyskernes såkalte påskemarsjer, eller «ostermärschen», der fredsaktivister protesterer mot vold, krig og atomvåpen. Her krever de en snuoperasjon i tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
De første aksjonene var inspirert av britiske fredsaktivister som organiserte protestmarsjer til Aldermaston atomvåpen-forskningssenter påsken 1958. To år senere oppsto den første tyske påskemarsjen, da 1000 mennesker i Niedersachsen la ut på marsj til det militære treningsområdet Bergen-Hohne, skriver Tagesschau.
Siden 2022 har protestene i hovedsak handlet om Ukraina-krigen.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Blod, svette og tårer
Under påskeuken, «Semana Santa», forandres Mexico til et fargerikt leven av tro, lidenskap og energi. Uken begynner med palmesøndag og avsluttes med 1. påskedag, da Jesus sto opp igjen ifølge den kristne tradisjonen, skriver The Independent.

Høydepunktet av festivalen er gjenskapelsen av Jesu’ korsfestelse i et såkalt «passion play», som visstnok tas på blodig alvor av skuespillerne. Personen som spiller Jesus trener både «fysisk og psykisk» i et helt år.
Ild, falskt blod og blomster, sammen med den realistiske handlingen, gjør at stemningen er til å ta og føle på, skriver Time Magazine.

Natt til langfredag minnes mexicanerne Jesus og Maria i «stillhetens prosesjon», på spansk «La Procesión del Silencio».
Dette er saktegående, sorgfulle prosesjoner som går gjennom mange byer i Latin-Amerika, ifølge University of Pittsburgh.

På påskeaften er det også tradisjon å «brenne Judas», et ritual som lenge har blitt praktisert i mange kristne land. Da lager de egne djevellignende Judas-figurer av halm eller pappmaché, som de tenner på eller sender opp med fyrverkeri.
I dag praktiseres Judas-brenningen i mange latinamerikanske land, og i enkelte deler av Hellas.
Opprinnelig brente man bilder av Judas, men dette har med tiden utviklet seg til at man lager egne rødfargede Judas-figurer med djevelhorn, eller andre figurer som ses på som onde av samfunnet, skriver AP News.

Flere land i Latin-Amerika har også som tradisjon å legge ut fargerike «tepper» langs ruten til neste dags prosesjon.
Disse er laget av farget sagflis som legges i blomstermønstre og andre design gjennom sjablonger.

Les også: Myndin Nerdrum: Sårbarhet i klassisk innpakning (+)
Eggrulling på Det hvite hus
I USA tar de prosesjonen i en litt annen retning, med «påskeparader», hvor de kler seg i fargerike klær, og sine største og mest ekstravagante hatter.
Dette skal ifølge Time Magazine komme av gammel overtro som sier at det å gå med nye klær i påsken betyr god lykke for resten av året. Derfor begynte New Yorks overklasse å gå i parade langs Fifth Avenue på midten av 1800-tallet.
I dag går alle som ønsker å delta i deres fotspor, både på Fifth Avenue, og i andre byer rundt om i landet.

2. påskedag inviterer presidenten selv til påskeegg-rulling, «easter egg roll» utenfor Det hvite hus. Tradisjonen begynte for 140 år siden, ved Rutherford B. Hayes’ administrasjon, ifølge NPR.
Eggrulling er også tradisjon i blant annet England, der man gjerne dytter eggene utfor gressbakker, kalt «pace-egging». Utenfor Det hvite hus dytter man derimot egget gjennom gresset med en lang skje.
Omtrent 30 000 egg skal være donert av amerikanske eggbønder for anledningen, skriver MSNBC.

Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
«Pappamusci»
Også i Italia feires hele påskeuken, «Settimana Santa», i form av diverse ritualer, til minne om Jesus’ siste uke.
Uken starter på palmesøndag med en messe ledet av Paven på Petersplassen i Roma.

Skjærtorsdag begynner pilegrimsferden. Den varer i 24 timer, som et symbol på religiøs dedikasjon.
Pilegrimene kalles «pappamusci», og går barbeint gjennom byen ikledd hvite klær og masker som kun har hull til øynene. De går i par fra én kirke til en annen, med en rosenkrans i én hånd, og en stav i den andre, skriver Lo Strillone News.

På langfredag begynner «korsveiandakten», «Via Crucis», i form av ulike prosesjoner som går mellom 14 stasjoner i ulike kirker.
Her er veggene prydet med bilder av ulike hendelser, som da Jesus møtte moren sin, og da han ble hengt på korset, skriver Britannica.

Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
«Smigus-dyngus»
Ikke ulikt resten av verden, er palmesøndag en viktig dag i Polen.
Her lager de egne «palmer» av grener, dekorert med papirblomster, som brukes i prosesjonen i starten av påskeuken, skriver NTB.

Her er det også tradisjon å ha med seg kurver med mat i kirken, som i tillegg til valgfrie matvarer skal inneholde brød, salt, pepperrot og sjokolade.
Disse pyntes med tyttebærkvister og dekkes til med servietter. I kirken velsignes maten av presten, før den spises, skriver Adresseavisen.

Andre påskedag er det duket for «Smigus-dyngus», eller «våt mandag».
Tradisjonen gjøres i flere øst- og søreuropeiske land, og går ut på at guttene kaster kaldt vann på jentene.

Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Knask eller knep?
Våre kjære naboland er kanskje heller ikke så like oss som vi skulle trodd.
I Danmark er det nemlig tradisjon å sende anonyme «påskebrev» med dikt som skal gi hint om hvem avsenderen er. Hvis man ikke klarer å finne ut av det, bøtes det med fest, et kyss eller påskeegg, ifølge NRK.
Også i Sverige er «påskekyss» en tradisjon. Der er det også vanlig å gi hverandre gaver til påske, ifølge NRK.
Ikke nok med det, tar svenskene med seg Halloween-tradisjonene inn i påsken når de kler seg ut som «påskeheks», eller «påskkärring».
På 1800-tallet trodde man at heksene dro til Blokksberg på skjærtorsdag for å møte djevelen, og man gjemte derfor unna alt heksene kunne bruke til å fly på. På den tiden var «påskeheksene» ungdom og voksne som kledde seg ut og skremte folk, skriver VG.
I dag er det derimot tradisjon for barn å kler seg ut som hekser, be om godteri, og dele ut påskebrev som de selv har tegnet.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet