Tirsdag gjennomførte israelske styrker en rekke luftangrep på Gazastripen. Det ble rapportert om minst 35 angrep. Onsdag var det nye israelske angrep i området.
130 palestinske barn skal være blant de over 970 drepte i løpet av de to siste dagene, ifølge palestinske helsemyndigheter. Over 48.000 palestinere er drept i Gaza-krigen siden 7. oktober 2023, skriver NTB.
Våpenhvilen trådte i kraft 19. januar. 1. mars utløp første fase av avtalen, men Israel krevde at fasen skulle forlenges. Hamas avviste kravet og ville gå videre til fase to.
Onsdag ettermiddag opplyser det israelske militæret (IDF) at de har innledet det som omtales som en begrenset bakkeoperasjon nord på Gazastripen, skriver NTB.
Hvorfor angrep Israel Gaza under våpenhvilen, var det noen gang reelt håp for avtalen, hvordan kommer krigen til å utvikle seg og hva slags konsekvenser kan angrepet få?
---
Fakta om våpenhvilen:
- Fase én av våpenhvilen varte i seks uker. I løpet av den tiden var avtalen at Hamas puljevis skulle frigi 33 israelske gisler og fanger, mens Israel skulle løslate rundt 1900 palestinere fra israelsk fangenskap.
- 33 gisler og fanger ble frigitt av Hamas i løpet av fase én, inkludert åtte som var døde. Israel løslot rundt 1800 palestinere.
- Fase én tok slutt i begynnelsen av mars. Israel og Hamas har siden da ikke blitt enige om neste skritt.
- Israel har krevd en forlengelse av fase én, mens Hamas har insistert på forhandlinger om fase to. Ifølge avtalen som ble inngått i januar, skulle forhandlingene om en ny fase være avsluttet før den første fasen utløp.
- Fase to skulle legge grunnlaget for en mer vedvarende våpenhvile i Gaza, tilbaketrekking av israelske soldater og frigivelse av de gjenværende gislene. Rammene for dette har imidlertid aldri blitt forhandlet fram. Også en tredje fase var planlagt.
(Kilder: AFP, NTB)
---
Dagsavisen har spurt Midtøsten-forskerne Jørgen Jensehaugen og Hanne Eggen Røislien.
Jensehaugen er seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio og har forsket mye på Israel-Palestina-konflikten. Røislien er forsker ved Forsvarets stabsskole og er en av Norges fremste Israel-kjennere.
Les også: Helsemyndighetene på Gazastripen: 970 drept i løpet av to dager
Hvorfor brøt Israel våpenhvilen?
– Det er mange elementer, men det første viktige er at Israel egentlig ikke ønsker å komme til fase to i våpenhvilen som innebærer en full avslutning av krigen og uttrekning av Gaza, sier Jørgen Jensehaugen til Dagsavisen.
Den første fasen av våpenhvilen gjaldt fra 19. januar til 2. mars. Da skulle blant annet israelske gisler løslates av Hamas og palestinske fanger skulle også slippes fri fra israelsk fangenskap. I tillegg skulle Israel fjerne styrker gradvis fra områder i Gaza.
Fase to innebar at Israels styrker skulle trekke seg fullt ut av Gaza når Hamas hadde løslatt alle gjenværende gisler. Partene ble ikke enige om å gå videre til fase to.
– Israel byttet egentlig premiss til at man skulle ha en langvarig fase én. Den endringen gikk ikke Hamas med på, og derfor valgte Israel å bryte våpenhvilen i stedet for å forhandle ut fra de opprinnelige premissene, sier Jensehaugen.
Les også: Landslagssjef Ståle Solbakken reagerer på nye Gaza-angrep
Var det noen gang håp for våpenhvileavtalen?
– Nei, svarer Hanne Eggen Røislien.
Hun fortsetter:
– Jeg mener at dette har ligget i kortene hele tiden. Det er en våpenhvile mellom to parter som egentlig ikke har oppnådd noe av det de ville med krigen.
Hun peker på at det er tydelig forskjell på våpenhvile og en eventuell fredsavtale.
– I krig ryker tilliten med en gang. Disse partene stoler aktivt og intenst ikke på hverandre. Jeg synes ofte at det fremstår som en forveksling mellom en våpenhvile og fredsavtale. Det er et håp om at våpenhvilen skal gå over til å bli en fredsavtale, selv om avstanden er så enorm.
Heller ikke Jensehaugen hadde sterk tro på avtalen da den kom i januar.
– Jeg var sterkt tvilende hele veien fordi alt tydet på at Israel ikke kom til å akseptere det som lå i fase to og tre. Det var veldig vanskelig å se for seg at man skulle komme seg til fase to i utgangspunktet, sier han.
– Slik det var strukturert, så var det sånn at det Hamas skulle få, det var hovedsakelig i fase to. Dermed var Hamas’ interesse for en langvarig fase én svak, begrunner Jensehaugen videre.
Les også: Helsemyndigheter: Utenlandsk FN-ansatt drept i israelsk angrep
Ben-Gvir tilbake i regjering – hva betyr det?
– Det andre viktige forklaringselementet handler om intern israelsk politikk. Der er det budsjettforhandlinger, Netanyahus posisjon og så videre. Koalisjonen hans ble svekket av våpenhvilen og med en gang krigen restartet, kom Itamar Ben-Gvir tilbake i regjering, sier Jensehaugen.
Ben-Gvir og hans ytre høyre-parti Otzma Yehut («jødisk makt» på norsk) gikk ut av den israelske regjeringen da våpenhvilen med Hamas trådte i kraft i januar. Nå er han tilbake i statsminister Benjamin Netanyahus regjering.
Røislien peker på at Ben-Gvirs retur betyr at Netanyahu sitter med makten i Israel i lengre tid.
– Det dreier i første omgang om hvorvidt Netanyahu holder seg ved makten. Det er en slags konsolidering om at han ikke kommer til å bli kastet med det første. Når han kommer til å være der en stund til, så tilsier det også at man kommer til å se et Israel hvor politikken kommer til å ligge godt plassert på høyresiden, sier hun.
– Det er en ganske hard og brutal politikk. Det betyr at Israel kommer til å fortsette med en åpen diskusjon om etnisk rensing. På lang sikt er problemet at det som før var hårreisende er i ferd med å bli normalisert, forklarer Røislien.
Jensehaugen sier at Netanyahus allianse blant annet har som mål å fjerne palestinerne fra Gaza, såkalt etnisk rensing.
– Koalisjonen ble styrket av krig og svekket av våpenhvile. Det sier veldig mye om Netanyahu og hans allianse. En allianse som har full seier i Gaza som mål, og spesielt for de til høyre for Netanyahu så innebærer det etnisk rensing.
– Det er såpass ekstreme mål at man ikke kommer i land med gjennom forhandlinger, fortsetter han.
Les også: EUs utenrikssjef ber Israel stanse angrepene
Hva kan forventes de kommende dagene?
Netanyahu kommuniserte etter tirsdagens angrep at «ingenting vil stoppe Israel fra å nå deres krigsmål».
– Fra nå av vil forhandlinger kun skje under ild, uttalte Israels statsminister.
– Dette kan være starten på en reell invasjon. Altså et hardt angrep som er starten på å relansere krigen. Det andre er at det kan være et type angrep hvor man forhandler under styrke – å sjokke Hamas til å måtte gi konsesjoner, sier Jensehaugen i Prio.
– Netanyahu har vært veldig tydelig på at alle forhandlinger i fremtiden skal være «under fire». Det er både økt press til forhandlinger, men også tegn på at man skal vinne krigen med mer krig.
– Netanyahu sier selv at dette bare er starten. Hva må man være forberedt på?
– Mer av det samme. Mer bombardement, mer bakkestyrker og det man holdt på med før våpenhvilen, svarer Jensehaugen.
Røislien mener at det ikke er på bakken Israel kommer til å angripe hardest med det første.
– De har ikke nødvendigvis kapasitet til å gå inn med de store bakkestyrkene. Akkurat nå er soldatene deres veldig slitne. Det er en veldig fatigue i bakkestyrkene deres, sier hun og legger til:
– Det kan godt hende at de vil fortsette med den voldsomme bombingen, men det vil i all hovedsak være fra luftrommet en stund til.
Les også: EU med ny forsvarsplan – vil ha Norge med
Hvilke konsekvenser kan angrepet få?
– Israel har USAs støtte i FN. De viktigste våpenleveransene deres kommer fra USA. Trump-administrasjonen har gjort det veldig klart at dersom Hamas ikke frigjør alle gislene, så er helvetet løs, sier Jensehaugen.
Prior-forskeren tror at støtten fra amerikanerne bare kommer til å fortsette.
– Israel har isolert seg internasjonalt, men har fått ekstremt stor støtte fra USA. Så jeg ser for meg at den trenden fortsetter. Jo hardere til verks Israel går, jo mer kritikk og motstand møter de internasjonalt. Men støtten fra USA vil fortsette.
---
Fakta om krigen i Gaza:
- Antall drepte i 7. oktober-angrepet i Israel: Cirka 1200
- Israelere og utlendinger bortført til Gazastripen: 251
- Gisler og fanger som fortsatt er i Gaza: 59, hvorav 35 antas av Israel å være døde
- Palestinere drept i Gaza: 48.577 (oversikten skiller ikke mellom sivile og stridende, men FN verifiserte i november navnelister som viser at nærmere 70 prosent av de drepte var barn og kvinner)
- Sårede palestinere i Gaza: Over 112.000
- Andelen av Gazas befolkning som er fordrevet: Cirka 90 prosent
(Kilder: AFP, AP, NTB)
---
– Er et motangrep fra Hamas mulig?
– Det er veldig vanskelig å si hva slags kapasitet de har, men det man kan forvente er at dersom Israel går inn med bakkestyrker, så vil de møte væpnet motstand, svarer han.
Les også: Europol advarer: Kriminelle utnytter KI og truer hele EU
Les også: Istanbuls ordfører pågrepet: – Et kuppforsøk
Les også: Norsk student i Istanbul: – Myndighetene har stengt kollektivtransport og veier
