Med USA-president Donald Trumps bistandsfrys, forsvinner store summer fra finansieringen av humanitærhjelp. Om lag 40 prosent av all bistand på verdensbasis har tidligere vært finansiert av USA, ifølge The Economist.
– FN, som vi er veldig glade i, har blitt veldig bred. Det er veldig mange forskjellige fond, programmer og særorganisasjoner. Kanskje man nå konsoliderer og får ned sentrale funksjoner, mer tjenester ut og den type ting, sier Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen og fortsetter:
– Derfor sier jeg at en krise også må brukes. Fordi når alt er komfortabelt og greit, så tør man ikke å ta de oppgjørene. Nå er det større rom for det.
FN-systemet (De forente nasjoner, journ.anm.) er under historisk press, skriver FN-sambandet selv. Torsdag åpnet Eide det nye «FN-huset» til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FN-sambandet i Oslo.
Norges utenriksminister understreker at det ikke er noe galt med grunnprinsippene i FN.
– Men hvem som sitter i Sikkerhetsrådet, hvilke beslutninger som blir tatt, hva de ulike organisasjonene og programmene driver med, hvordan penger utnyttes effektivt – det kan man gjøre ganske mye med uten at man kaster prinsippene på båten.
Les også: Har Pete Buttigieg blikket mot Det hvite hus i 2028?
USAs bistandskutt
Under åpningen gjentok Eide ordet «krise» i talen. Han mener man står overfor den største multilaterale krisen siden 1945.
– Det er et systemisk sjokk. Alle vet at det uansett er på tide å se litt på FNs sammensetning etter 80 år. Under generalforsamlingen i september i fjor var det allerede meningen at man skulle gå inn og se på FNs virkemåte og sammensetning, forklarer Eide overfor Dagsavisen.
FN ble etablert etter andre verdenskrig i 1945. Verdensorganisasjonens viktigste oppgave er å sikre sikkerhet og fred i verden.
Eide fortsetter:
– Fra før av har vi krig i Ukraina, Midtøsten i dyp krise, og så videre. Men så har vi også en Trump-administrasjon som har en veldig annerledes politikk inn mot det multilaterale og som egentlig legger ned USAID (det amerikanske bistandsdirektoratet).
Etter at Donald Trump igjen ble valgt som USAs president, besluttet han å fryse all bistand i 90 dager i utgangspunktet.
– Jeg tror veldig mange er overrasket over hvor stor del av verdens bistand som er amerikansk, og at mange først oppdager det nå, sier Eide.
Tirsdag uttalte Tom Fletcher i FNs nødhjelpskontor (OCHA) at mange vil dø på grunn av bistandskuttet.
I februar trakk Trump USA ut av en rekke FN-organisasjoner, og senere i måneden lanserte republikanske politikere et initiativ for å trekke USA ut av hele FN.
Les også: FN-eksperter anklager Israel for seksuell vold mot palestinere
– Et stort, langvarig problem
I sin tale brukte Eide Verdens matvareprogram (WFP) som eksempel på FN-organisasjoner hvor halvparten av finansieringen kom fra USA.
– De driver ikke med langsiktig konseptuell utvikling. De driver med umiddelbar nødhjelp til sultne folk. Da er det i prinsippet halvparten så mange sekker du kan dele ut. Da må man prioritere kjempehardt. Det er umiddelbare konsekvenser, legger han til.
Norges utenriksminister advarer om at den fraværende bistandsfinansieringen fra USA ikke er noen «quick fix».
– Dette problemet blir ikke borte til uka, dette er et stort, langvarig problem.
Eide gjentar at FN bør benytte krisetilstanden til å «ta oppgjørene», slik han nevnte innledningsvis.
– Det ene er å engasjere seg med alle berørte og prøve å snu den trenden, men det er også å bruke anledningen til å pushe gjennom en del reformer som egentlig er på overtid.
Les også: Næringsministeren i Brussel: – Ingen avklaring om tollskvis
– Et stort ansvar for Norge
Espen Barth Eide forteller at FNs generalsekretær António Guterres vil ta noen oppgjør, men:
– Han trenger medlemsland-støtte. FN eies ikke av generalsekretæren, det er det vi landene som gjør.
Her mener Eide at Norge har et spesielt ansvar.
– Som et land som har satt sin ære i å opprettholde en høy bistandsandel, har vi autoritet til å snakke om det. Jeg vil faktisk si økende autoritet, fordi mange andre trekker seg ut.
– Hvis noen kutter fire femtedeler av bistanden og sier «nå bør dere reformere», så er det et mindre imponerende initiativ enn hvis noen som har opprettholdt hele bistanden sier «nå må vi rasjonalisere». Jeg føler at det er et stort ansvar for Norge å gripe den muligheten.
Les også: Analyse: Europa kan erstatte det meste av USAs Ukraina-støtte
Tror ikke på USA-exit
Til tross for republikanske politikeres initiativ til å trekke seg ut av FN – og at Donald Trumps rådgiver Elon Musk også har vær positiv til ideen, tror ikke Eide at USA kommer til å melde seg ut.
– Er FN mulig uten USA?
– Nå tror ikke jeg at de kommer til å gjøre det, og det Trump-administrasjonen har kommunisert er «back to basics». Altså gå tilbake til det man mente å støtte opp om i 1945, svarer Eide.
– Man skal aldri si aldri i den tiden vi lever i nå, men jeg tror ikke de melder seg ut. Det er virkelig noe vi bør prøve å unngå, men det tror jeg også vi skal klare.
– Det bekymrer deg ikke?
– Jeg er bekymret for mye, men jeg tror ikke de har tenkt til å melde seg ut. De vil også gi fra seg en arena. Dersom de melder seg ut og alle andre er der, så betyr det egentlig at de gir fra seg selv mer makt, svarer Eide og legger til:
– USA får påvirket verden mye mer i FN.
Les også: FN-advarsel: Mange vil dø som følge av USAs bistandskutt
Les også: Eide: – Palestinerne hører hjemme i Gaza
Les også: Trump fordømmes for å bruke «palestiner» som skjellsord: – Under enhver verdighet
