Det går fram i en analyse tyske Institutt for verdensøkonomien (IFW) i Kiel la fram torsdag.
– Våre tall viser at Europa ville være i stand til å kompensere for mye av den amerikanske støtten, men kun om de folkevalgte handler med besluttsomhet, sier instituttets forskningsdirektør Christoph Trebesch. Unntaket er i militær etterretning, der Europa ikke har sammenlignbare kapabiliteter.
Ukrainas europeiske allierte har brukt i snitt 0,1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i året på støtte til Ukraina, ifølge IFW.
Om USA gjør slutt på støtten, må Europa øke støtten til 0,21 prosent, noe som vil medføre en økning fra 44 milliarder euro, 510 milliarder kroner, i dag, og opp til 82 milliarder euro, viser analysen.
For å nå dette nivået må EU-institusjonene øke pengebruken fra 16 milliarder euro til 36 milliarder euro. Tyskland vil måtte øke støtten fra 6 til 9 milliarder, mens Frankrike måtte brukt rundt 6 milliarder euro, kraftig opp fra 1,5 milliarder i dag.
– Om hele Europa fulgte Danmarks eksempel og årlig satte av 0,5 prosent av BNP, kunne vi til og med gitt betydelig mer, sier Trebesch.
Ifølge instituttet vil det primært være ammunisjon til rakettartilleri og haubitser og langdistanse luftforsvarssystemer som vil måtte erstattes.
For å erstatte amerikanske systemer og ammunisjonen til disse, kan Europa se til det internasjonale markedet eller kjøpe sammenlignbare systemer, IFW. I tillegg foreslår instituttet at europeerne kunne bestilt våpen, særlig droner, fra ukrainerne.
Les også: Ukraina godtar USAs forslag om våpenhvile: – Ballen er på Russlands banehalvdel
Les også: Forsvarssjefen: – Europa har tatt et langt skritt fram for Ukraina
Les også: Zelenskyj reagerer på Putins uttalelser: – Svært manipulerende
