Drøyt seks uker er gått siden Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus som verdens mektigste mann. Allerede er USAs støtte til Ukraina og USAs forhold til europeiske Nato-allierte satt i spill, noe som har fått en rekke eksperter og politikere til å framheve viktigheten av europeisk samhold.
Likevel har flere – deriblant Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) – uttalt at det er viktig å beholde relasjonen til USA som alliert, av flere grunner. For avhengigheten av USA – gjennom flere tiår – er ikke tilfeldig, poengterer flere eksperter til Dagsavisen.
– Hvorfor har USA fått den betydningen de har, siden mange snakker om hvor viktig det er å ha dem «med på laget» også i fortsettelsen? Og er det mulig å gå vekk fra narrativet om at man må «holde seg inne med USA» – og eventuelt snakke om det motsatte – gitt signalene som nå kommer fra Trump-administrasjonen?
– USA var det eneste landet etter 2. verdenskrig som kunne ta på seg den nødvendige økonomiske og sikkerhetsmessige byrden. Så utviklet man et helt system basert på det, fordi man antok at USA var en pålitelig alliert, innleder USA-ekspert Hilde Eliassen Restad.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner på Oslo Nye Høyskole, og følger amerikansk politikk tett.
Amerikansk «soft power»
Og i mange tiår var USA nettopp en pålitelig alliert for sine europeiske allierte.
– Men når dette ikke lenger stemmer – og det mener jeg man burde ha skjønt da Donald Trump vant presidentvalget første gang i 2016 – så tror jeg ikke det vi ser nå kan «reverseres». For når Det republikanske partiet har gått for en leder som Trump, er det vanskelig å se for seg at man kan gå tilbake til slik ting var før. Og dét burde man ha tenkt på i mye større grad den første gangen han vant, gjentar Restad.
Randall Stephens, professor i amerikanske og britiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO), sier også til Dagsavisen at avhengigheten av USA har å gjøre med den langvarige amerikanske investeringen i sikkerhet i verden i etterkrigstiden.
– Denne maktutøvelsen var en avgjørende del av USAs utenrikspolitikk under og etter den kalde krigen, for eksempel. Og ta for eksempel Marshall-planen, som skulle bidra til å gjenoppbygge Europa og motvirke Sovjetunionen. Fra 1948 til 1951 brukte USA 13,3 milliarder dollar i bistand, noe som tilsvarer rundt 170 milliarder dollar i dag, sier professoren og fortsetter:
– USA hadde også såkalte «soft power»-organisasjoner (norsk: «myk makt», for eksempel idémakt, journ.anm.) som brukte milliardbeløp i disse årene, inkludert bistandsdirektoratet USAID, som ble lansert under John F. Kennedy og nå er «nedlagt» av Donald Trump. Andre slike eksempler er Fulbright Foundation, Voice of America og Fredskorpset.
Militærutgifter og amerikansk våpenproduksjon er også en viktig del av bildet, forklarer Stephens.
Ifølge et estimat brukte USA hele 916 milliarder dollar på forsvaret bare i 2023, poengterer han. Natos medlemsland som helhet brukte til sammenligning 1341 milliarder totalt (samme år), ifølge SIPRI og Statista.
– Kina brukte det nest høyeste beløpet på forsvar i 2023, og det var ikke engang en tredel av hva USA brukte. Det amerikanske forsvarsdepartementet er en av de største arbeidsgiverne i landet, påpeker UiO-professoren.
Les også: Advarer mot å fri til Trump: – Må snakke med én stemme
---
Fire kjappe fakta om USAs betydning
- USA har verdens tredje største befolkning (335 millioner mennesker, 2024).
- Økonomien var verdt i underkant av 28 billioner dollar i 2024 (Kina var nest størst med i underkant av 19 billioner dollar).
- Husholdningenes justerte disponible medianinntekt i 2024 var 51.147 dollar. Til sammenligning lå for eksempel Storbritannia på 33.049 dollar, ifølge World Population Review.
- Militært sett er USA fortsatt verdens eneste supermakt. Landet bruker over en tredel av verdens totale forsvarsutgifter.
(Kilde: BBC)
---
Norge og Natos artikkel 5
Det er klart at Europa har gjort seg helt avhengig av USA og amerikansk våpenindustri gjennom 80 år, supplerer Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til Dagsavisen. En ny kurs vil kunne ta svært lang tid, antyder han.
– Vi kjenner ikke noen annen virkelighet. Da kan vi ikke bare omstille oss i en håndvending, forklarer Mjelde.
– Kan vi omstille oss, og hvor lang tid vil det eventuelt da? Er det i det hele tatt realistisk å tro på, eller å søke mot, en slik omstilling?
– Europeiske ledere er som en plate med hakk i. Hvor mange har ikke vi hørt disse erklæringene om at Europa nå skal stå på egne bein militært? Denne krisen framskynder opprustningsprosessen, men jeg er mildt sagt ganske skeptisk at det vil lykkes. Europeerne er for glad i de kostbare velferdsstatene sine, svarer Mjelde.
Nina Græger, professor i internasjonal politikk og instituttleder ved Institutt for Statskundskab ved Københavns Universitet, peker som sine ekspertkollegaer på nøkkelrollen USA har spilt etter 2. verdenskrig.
– USA er verdens sterkeste militærmakt og har vært en viktig politisk leder i mange globale sammenhenger. Landet bygget i sin tid opp de internasjonale institusjonene som vi lener oss tungt på i dag – og særlig små og mellomstore stater ser institusjoner og bindende internasjonalt samarbeid som et slags «førstelinjeforsvar» mot politisk og annet press fra stormakter, sier hun til Dagsavisen.
Når USA nå ser ut til å ha forlatt denne verdensorden, og velger en stormaktslinje i internasjonale relasjoner, står vi brått et annet sted, forklarer Græger.
– Det gjelder både Europa, Norden og Norge. For Europa og Norges del har det å «holde seg inne med USA» i stor grad handlet om den militære styrken bak artikkel 5 i Nato (et angrep på ett av medlemslandene skal regnes som et angrep på alle, journ.anm.).
Les også: – Putin, Trump og Erdogan er både hverandres forbilder og erkerivaler (+)
– Jeg tror ikke det er klokt med et brudd med USA
Amerikanske soldater trener og øver i Norge, og amerikanske baser i Norge har dermed sikret troverdigheten i denne sikkerhetsgarantien, forklarer Nina Græger.
Etter Trumps gjeninntreden i maktens korridorer i Washington D.C., har imidlertid usikkerheten begynt å rå, også i Norge, påpeker hun. Så hva blir da løsningen?
– Jeg tror ikke det er klokt med et brudd (med USA) fra den ene dagen til den andre. Men det er klart at denne situasjonen er uhyre vanskelig for norske myndigheter, sier Græger.
Det å arbeide med «plan B» – forsvarssamarbeid med Europa og europeiske allierte – mens vi avventer litt hva som skjer i USA, er det riktige å gjøre da, mener professoren.
– Det er jo også det som europeiske ledere gjør nå, med Europas plan om våpenhvile (i fransk og britisk regi, journ.anm.) og militær bistand til Ukraina, poengterer hun.
– Hvis forholdet mellom USA og Europa surner ytterligere, og Trump og Vladimir Putins bånd styrkes, er det da sannsynlig at Trump ikke vil selge amerikanske våpen til Europa? Hvem skal han eventuelt da selge til og handle med?
– Det er vanskelig å si. Det er også utfordrende å spekulere på om båndene mellom Trump og Putin er situasjonelle og gjelder Ukraina, eller om det ligger en større amerikansk plan om å bygge opp en bedre relasjon og samarbeid bak, sier Nina Græger.
Tilgang til våpen er nå en stor utfordring for europeerne, både med tanke på volumet og tidsaspektet, poengterer professoren.
– Amerikanske våpen er derfor veldig viktige, selv om også andre land produserer våpen, sier Græger.
Det «uunnværlige» USA
– Overvurderer USA sin egen betydning i verden? Eller er det sannhet i «ingen framtid uten USA» for Europa – da både økonomisk og militært?
– Tidligere utenriksminister Madeleine Albright omtalte USA som «det uunnværlige landet i verden». Dette er fortsatt realiteten for oss i Vesten, poengterer Hilmar Mjelde.
– Utfordringen for Europa er at vi er over 30 land som ikke har noen felles sentralmakt som kan koordinere og styre oss, tilføyer han.
Ingen 1-2-3-løsning for Europa
Europa er uansett nødt til å tenke på seg selv og planlegge for en situasjon uten USA i ryggen, både politisk og militært, mener Nina Græger.
– Det mener jeg også at europeiske ledere har tatt innover seg. Som jeg ser det, er det fornuftig å beholde Nato og styrke det europeiske elementet i organisasjonen – og ikke bygge opp en parallell forsvarsstruktur, for eksempel innenfor EU, sier hun.
Dette vil være i norsk interesse, i hvert fall så lenge vi står utenfor EU, mener professoren.
– Her er det imidlertid også viktig å ha i mente, at Frankrike i mange år har ønsket et sterkt EU i forsvarspolitikken og ser seg selv som en leder i den sammenheng. Mens et land som Storbritannia har fordel av et sterkt europeisk Nato. Det verste som kan skje, er at vi får en splittelse over dette i Europa, og som bidrar til at bildet av et splittet Vesten styrkes, og som bare vil gagne Russland, sier Græger.
Det fins uansett ingen «vidundermedisin» for Europa nå, sier Hilde Eliassen Restad.
– Det er ikke noe man kan få gjort på 1-2-3. Men man må tenke på hva som er viktig. For Norges del, hvis vi mener at det er viktig å kjempe for et liberalt demokrati, da må vi finne sammen med andre som mener det samme – for eksempel EU-land – og støtte opp om det. Samtidig må vi tenke på hvordan vi kan trygge vårt eget land når støtten fra USA nå er blitt usikker, mener hun.
Les også: Ekspert om «fredsnøkkel»: – Da får Putin og Trump seg en overraskelse (+)
Presidentens jakt på en «deal»
Det er også vanskelig å vite hva Trump egentlig tenker om veien videre, sier Restad.
– Det er jo en slags logisk inkonsekvens her også. For hvis USA ikke skal beholde forholdet til sine vestlige allierte, hvem skal de da handle med og selge våpen til? Tidligere presidenter har vært av den oppfatningen at forholdet til Europa har vært i USAs egeninteresse, påpeker hun.
– Men dette er Trump helt imot. Hans utenrikspolitiske plattform går direkte imot den tolkningen av amerikansk lederskap i verden – en tolkning man har holdt på siden 2. verdenskrig. Men samtidig er Trump også opptatt av at USA skal tjene masse penger. Da er det litt usikkert hvordan han realistisk tenker at det skal foregå, forklarer hun.
Og Donald Trump er alltid higen på å gjøre en «deal», minner Hilmar Mjelde om.
– Det er essensen i hans utenrikspolitikk. Men om USA og Europa havner i direkte konflikt med hverandre i framtiden, kan jo dette endre seg, kommenterer professoren.
Randall Stephens trekker her fram Trumps «transaksjonsmentalitet», som flere før ham også har pekt på.
– Angela Merkel (Tysklands tidligere statsminister, journ.anm.) har beskrevet det som en slags «vinnere og tapere»-politikk. For Trump må USA vinne, og andre må tape. Dette markerer et betydelig brudd i internasjonale relasjoner, sier Stephens.
I Trumps øyne er Europa et slags sameie der han selv er huseieren som skal ha betalt, har Trumps eksrådgiver Fiona Hill tidligere sagt til Dagsavisen.
Les også: Støre om Trumps våpenstans: – Veldig alvorlig for Ukraina
– Trump er en uforutsigbar kraft
Og det er en annen ting som er ganske viktig for å forstå Trumps modus operandi, forklarer Stephens.
– På den ene siden er Trump en «kaosagent» og en uforutsigbar kraft på verdensscenen. På den andre siden har han vært ganske konsekvent. Han mener at andre nasjoner utnytter USA, enten det er gjennom handelsavtaler eller gjennom humanitær hjelp og andre former for bistand. Denne holdningen har han hatt i flere tiår. Han velter seg i offerrolle og klager.
I tillegg har USAs president tydeligvis en stor forkjærlighet for sterke menn og ondskapsfulle autoriteter, mener UiO-professoren. Også Hilmar Mjelde har tidligere påpekt Trumps dragning mot såkalte «sterkmenn».
– Dette kommer tydelig fram i hans tidvise hyllest av Kim Jong-un, Jair Bolsonaro, Viktor Orban, Rodrigo Duterte og, viktigst av alt, Vladimir Putin. Trump ser ut til å beundre og misunne deres evne til å bringe motstandere til taushet, kontrollere pressen og stort sett gjøre som de vil, uten å bli plaget av kontrollmekanismer eller et masete rettssystem. Han er helt klart på linje med deres «makt gir rett»-agenda, avslutter Randall Stephens.
Har du sett denne? Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: Bloomberg: Putin vil hjelpe Trump i atomforhandlinger
Les også: Volodymyr Zelenskyj ble skjelt ut i møte med Donald Trump i Det hvite hus
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
