Verden

Advarer mot å fri til Trump: – Må snakke med én stemme

Europa må unngå at enkeltland prøver å ordne egne avtaler med Donald Trump og USA, advarer ekspert, som mener det er viktig med et samlet Europa. Det er han ikke alene om.

Uttalelser fra Donald Trump har de siste ukene skapt stor uro rundt det videre samarbeidet mellom USA og europeiske Nato-land.

– Det viktigste nå er at Europa står samlet, er samstemt og snakker med én stemme, sier Tony Lawrence i et intervju med den finske kringkasteren Yle.

Han er sjef for forsvars- og sikkerhetsprogrammet til ICDS (International Centre for Defence and Security) i den estiske hovedstaden Tallinn. ICDS kan for eksempel sammenlignes med Utrikespolitiska institutet i Finland eller Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Lawrence har blant annet Nato og EU som spesialfelt.

An illustartion photo shows member country flags in the arrivals area ahead of a NATO North Atlantic Council (NAC) meeting of Foreign Affairs ministers, at the NATO headquarters in Brussels on April 3, 2024. (Photo by Kenzo TRIBOUILLARD / AFP)

– USA har kapasiteter Europa mangler

Eksperten mener blant annet at det er en forutsetning for sikkerheten til de baltiske landene – og for hele Østersjø-regionen – at europeerne holder sammen, til tross for at det hersker uro rundt samarbeidet mellom Europa og USA. Han sier det «ikke er tid for panikk», men at båndet med amerikanerne må bevares gjennom en felles innsats og dialog.

– Europa må unngå at enkeltland søker bilaterale tjenester fra amerikanerne, mener Lawrence, som legger til at Europa må overbevise USA om at «vi fortsatt er pålitelige allierte med et sterkt forsvar», sier Lawrence.

Les også: Trump-tiradene: – Velger å gå løs på den svake parten (+)

En bilateral avtale angår eller forplikter to parter, kontra én (unilateral) eller flere (multilaterale) parter.

– USA har kapasiteter som vi i Europa rett og slett mangler. De står for halvparten av verdens militære ressurser og kapasiteter. Det er USA, framfor noe annet, som avskrekker Russland, legger ICDS-toppen til.

Lignende Nato-advarsel fra Norge

Og Lawrence er ikke den eneste som uroer seg for et svekket europeisk samhold og en slags intern konkurranse mellom europeiske Nato-land mot USA. Nupi-forsker Karsten Friis har tidligere trukket fram en mulig uheldig konsekvens av Trumps gjeninntreden i Det hvite hus: At Nato-land i Europa går løs på en intern «beauty contest» (norsk: skjønnhetskonkurranse, journ.anm.) seg imellom.

– Et mulig scenario er at USA viser mindre interesse for Europa under Trump, og dermed blir mindre engasjert i Nato. Da kan det være at øvrige Nato-land forsøker å kompensere for det, ved å si at «da skal vi i hvert fall sørge for at amerikanerne er her» (hos oss, journ.anm.) i en bilateral kontekst, sa Friis til Dagsavisen før jul.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), her avbildet under Oslo Security Conference 2025.

– Forrige gang Trump var president så vi tegn på det jeg mener, for eksempel med Polen som ville tiltrekke seg oppmerksomheten hans. De foreslo en egen base som skulle hete «Fort Trump», sa Friis.

Nupi-forskeren viste til at Polens Trump-vennlige president Andrzej Duda tidligere har tilbudt seg å betale for et såkalt Fort Trump, en permanent amerikansk base. Ideen ble imidlertid ikke noe av.

Les også: Ekspert om «fredsnøkkel»: – Da får Putin og Trump seg en overraskelse (+)

Jakten på Donald Trumps gunst

– Slike tendenser (forsøk på å vinne Trumps gunst, journ.anm.) kan vi få se i Donald Trumps presidentperiode også denne gangen. Slik er det når det er frykt for at noe kan «rakne». Og det er min store frykt at det kan skje, for det er veldig uheldig og vil ikke gagne Nato, sa Karsten Friis.

---

Natos medlemsland er enige om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret, men internt i alliansen mener mange at tallet må økes. USAs president Donald Trump har sågar lagt fram krav om at Nato-landene må øke tallet fra 2 til 5 prosent.

---

– Hvorfor ikke?

– Fordi alliansen er et fellesskap. Man er sterke sammen, ikke hver for seg. Hvis «alle» europeiske Nato-land løper til Washington D.C. og gjør seg så lekre som mulig, med egne mål om få nye, bilaterale fortrinn med USA, så vil jo ingen få det, svarte den norske Nupi-forskeren og la til:

– I den forstand at USA ikke kan være overalt, alltid. Så man vil egentlig ikke kunne oppnå noe med en slik sjarmoffensiv, annet enn å undergrave hele Nato som system.

FILE - In this Wednesday, Dec. 4, 2019 file photo, President Donald Trump meets with Italian Prime Minister Giuseppe Conte during the NATO summit at The Grove, in Watford, England. When Giuseppe Conte exited the premier’s office, palace employees warmly applauded in him appreciation. But that’s hardly likely to be Conte’s last hurrah in politics. Just a few hours after the handover-ceremony to transfer power to Mario Draghi, the former European Central Bank chief now tasked with leading Italy in the pandemic, Conte dashed off a thank-you note to citizens that sounded more like an ’’arrivederci″ (see you again) then a retreat from the political world he was unexpectedly propelled into in 2018. (AP Photo/ Evan Vucci)

Universitetslektor Linde Desmaele, ekspert på forholdet mellom USA og Europa ved Leiden University i Belgia, har vært inne på samme spor som Friis. Til The Brussels Times har hun uttalt følgende om forholdet mellom et Trump-ledet USA og EU, som inkluderer en rekke Nato-land:

– Under Trump forventer jeg en preferanse for bilaterale relasjoner med enkeltland som Trump ser felles interesser med, framfor med EU som helhet, sa Desmaele.

Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)

Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)

Les også: – Putin, Trump og Erdogan er både hverandres forbilder og erkerivaler (+)

Mer fra Dagsavisen