Det kristen-konservative partiet CDU erklærte valgseier i Tyskland søndag kveld. Friedrich Merz’ parti fikk 28,6 prosent av stemmene og er dermed det største tyske partiet.
Bak CDU følger ytre høyre-partiet AfD (Alternativ for Tyskland) – som fikk sitt beste resultat gjennom tidene med 20,8 prosent. Partiet støttes av Russland, anklages for å ha koblinger til Kreml og har tatt til orde for at Tyskland avslutter militær støtte til Ukraina.
NTNU-professor Tobias Schumacher svarer tydelig på spørsmål om forholdet mellom AfD og Russland:
– La oss gjøre det klart: AfD er et prorussisk, pro-Putin-parti. En stor del av partiet er åpent prorussisk, og partiet støttes av Kreml, som ser på AfD som et viktig verktøy for å blande seg inn i tysk innenrikspolitikk og ødelegge det tyske demokratiet, svarer han i en e-post til Dagsavisen.
Tyske Schumacher er professor i europastudier ved IHK ved NTNU og nestleder for det internasjonale forskningsprosjektet REDEMOS.
Siden den russiske fullskala invasjonen for tre år siden, har Tyskland vært en viktig støttespiller for Ukraina – til tross for at landet blant annet var avventende med å sende våpen i 2022.
– Tysk støtte til Ukraina har vært avgjørende. Når det gjelder totale bevilgninger, ligger Tyskland på andreplass etter USA, og har gitt Ukraina over 17 milliarder euro i bistand. Relativt sett betyr dette imidlertid at landet har brukt mindre enn 0,5 prosent av BNP – noe landet har blitt sterk kritisert for av mange, skriver Schumacher.
Les også: CDU vinner valget – historisk godt resultat for AfD
– Aldri vært for å støtte Ukraina
AfD ønsker å kutte Ukraina-støtten og er varsomme i omtalen av Russlands fullskala invasjon.
– De har aldri vært for å støtte Ukraina. De er opptatt av det de kaller for fredsinitiativ, som innebærer forhandlinger. De ønsker ikke å fortsette med våpenleveranser og er for så vidt for en viss humanitær hjelp, men det er ikke et parti som går inn for fortsatt støtte til Ukraina, sier Elin Nesje Vestli til Dagsavisen.
Vestli er professor i tyskspråklig litteratur og kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold og har selv studert i Berlin.
– Tradisjonelt har AfD og Russland et godt forhold. AfD unngår for eksempel å bruke ordet «angrepskrig». Partiet viser til at det er en komplisert historie mellom Russland og Ukraina og at man skal ha forståelse for det. Partileder Alice Weidel brukte den argumentasjonen på partilederdebatten søndag kveld og fikk veldig kraftig motbør fra både Unionen (CDU/CSU), SPD og De grønne. Det er helt klare skillelinjer, sier Vestli.
– AfD står særlig sterkt i Øst-Tyskland, hvor redselen for at våpenleveringer skal føre til en eskalering av krigen er høy. Mange mener også at det er umulig å slå Russland på slagmarken og tenker derfor at man like gjerne kan forhandle med en gang, fortsetter hun.
Les også: Valgvinner CDU går i regjeringsforhandlinger med SPD
Begrenset innflytelse
Men hvor stor påvirkningskraft vil de ha i politiske beslutninger som angår krigen? Tyskland har ikke tradisjon for mindretallsregjeringer, og ettersom CDU og Friedrich Merz, med søsterpartiet CSU, utelukker å samarbeide med AfD, blir Merz sannsynligvis nødt til å lage en storkoalisjon med sosialdemokratene (SPD).
– Det kan være diskusjoner rundt enkelte lovforslag, men når det gjelder regjeringssamarbeid så er det helt klare skiller. AfD vil kunne stemme for eller mot eventuelle forslag i forbundsdagen, sier Vestli.
---
Fakta om det tyske valgresultatet
Oppslutning:
- CDU/CSU – 28,52 (4,32)
- AfD – 20,8 (10,4)
- SPD – 16,41 (-9,29)
- Grüne – 11,61 (-3,09)
- Linke – 8,77 (3,87)
- BSW – 4,97 (nytt parti)
- FDP – 4,33 (-7,07)
- Andre – 4,59 (-4,11)
Mandatfordeling:
- CDU/CSU – 208 (11)
- AfD – 152 (69)
- SPD – 120 (-86)
- Grüne – 85 (-33)
- Linke – 64 (25)
- SSW (minoritetsparti for Sør-Schleswig) – 1 (0)
- FDP – 0 (-91)
- BSW – 0 (nytt parti)
Kilde: Tagesschau.de
---
Forbundsdagen er Tysklands nasjonalforsamling hvor statsministeren, kalt kansleren, velges. Deretter dannes regjeringen.
– En koalisjonsregjering mellom Unionen (CDU/CSU) og sosialdemokratene vil ha flertall i nasjonalforsamlingen. Når det gjelder støtte til Ukraina, vil de ha De grønne på laget. AfD vil dermed være i klart mindretall.
Tobias Schumacher påpeker at AfDs innflytelse vil forbli begrenset, men:
– Hvis de klarer å skaffe seg viktige roller i parlamentets utenrikskomité og forsvarskomité, kan de påvirke debattene i betydelig grad. For det andre må Forbundsdagen godkjenne ethvert tysk militært engasjement i utlandet, og det er her AfD potensielt kan opptre som en vetospiller.
Les også: Nordisk-baltiske land: – Øk støtten til Ukraina
152 nye mandater
Han lister opp flere fordeler for partiet etter det historiske valget.
– Ikke bare vil AfD bli det største opposisjonspartiet, men med sine 152 nye mandater vil partiet også lede parlamentariske komiteer, ha mye større innflytelse over det daglige arbeidet i parlamentet og nyte godt av en betydelig økning i den statlige partistøtten. Dette vil hjelpe partiet med å justere taktikken og konsolidere virksomheten sin.
Etter at det nyoppstartede partiet Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) og Fridemokratene (FDP) begge endte under sperregrensen, blir det sannsynligvis en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og SPD (sosialdemokratene).
Grunnen til at det var nyvalg i Tyskland søndag, er at den sittende koalisjonsregjeringen mellom SPD, De grønne og FDP gikk i oppløsning etter en mistillitsvotering. Regjeringen brøt sammen i november i fjor. Kansler Olaf Scholz sparket finansminister Christian Lindner og anklaget ham for gjentatte tillitsbrudd i flere måneder med uenigheter.
Les også: Zelenskyjs alternativ hvis Ukraina ikke blir medlem av Nato
Les også: Merz: – Trump bryr seg ikke om Europas skjebne
Les også: Trump gratulerer tyske konservative med valgseieren: – Fantastisk dag for Tyskland
