– Erdogans utenrikspolitiske motivasjon har alltid vært å styrke Tyrkias rolle som stormakt i regionen, og bli en viktig aktør som stormaktene lytter til. Det har han lykkes med, sier Stian Bromark til Dagsavisen.
Bromark, som er forfatter og ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, følger nøye med på tyrkisk innen- og utenrikspolitikk. Han kom i fjor med boken «Tyrkia. Landet mellom to verdener».
– At Erdogan nå har plassert seg i sentrum av noen av de viktigste fredsforhandlingene i Europa i nyere tid, sier noe om Tyrkias styrkede selvbilde på Erdogans vakt de siste 20 årene. Ingen ville tatt Tyrkias forslag seriøst før han fikk og tok makten tidlig på 2000-tallet, sier Bromark.
I forbindelse med et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tirsdag, uttalte Tyrkias president at landet vil kunne være en «ideell vert» for eventuelle samtaler om å avslutte Ukraina-krigen.
«Lekeplass og boksearena» for Moskva og Washington D.C.
Med henvisning til det nye «diplomatiske initiativet startet av USAs president Donald Trump for å avslutte krigen i Ukraina raskt gjennom forhandlinger», sa Erdogan at tidligere samtaler i Istanbul mellom partene i 2022 hadde vært «et viktig referansepunkt og plattformen der partene kom nærmest en avtale», ifølge NTB.
– Hvorfor kommer dette signalet fra Erdogan nå?
– Tyrkia, og spesielt Istanbul, var en lekeplass og boksearena for Moskva og Washington D.C. under hele den kalde krigen. Under og etter annen verdenskrig ønsket Tyrkia å holde seg unna alliansene på begge sider, men ble tvunget inn i Nato-folden i 1952 fordi Tyrkia – med rette – fryktet Sovjetunionen mest, svarer Bromark.
Historisk har Russland/Sovjetunionen og Tyrkia/Det osmanske riket vært fiender, fordi begge ønsker å kontrollere Svartehavet og stredet mellom Middelhavet og Svartehavet, nemlig Bosporos, forklarer han.
– Ved å invitere stormaktene inn på sin hjemmebane, har Erdogan større sjanser for å påvirke fredsprosessen om Ukraina i sin favør. Eller i det minste ikke i sin disfavør, sier Bromark.
Forholdet til Trump og Putin
Historisk, og i dag, er Ukraina en viktig aktør i Svartehavet, ikke minst på grunn av Krim-halvøya, fortsetter forfatteren.
Han viser til det som skjedde mellom Ukraina og Russland etter februar 2014. Da det ukrainske parlamentet hadde avsatt den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj, ble Krim annektert av Russland. Åtte år senere kulminerte konflikten i president Vladimir Putins fullskala invasjon av Ukraina.
– Er det realistisk at Tyrkia, og Erdogan selv, nå kan spille nøkkelrollen han ønsker?
– Ja. Han snakker godt med både Donald Trump og Vladimir Putin. De snakker samme maktspråk, mener Stian Bromark.
Les også: Forfatter om Erdogans makt: – Som en overjordisk skikkelse (+)
– Zelenskyj kommer til å få kjørt seg
Erdogan har ikke respekt for mange statsledere, men denne gang møter han likesinnede med samme uforutsigbare vesen som ham selv, mener forfatteren, og viser til USAs president og Russlands president. Og får Tyrkia nøkkelrollen Erdogan ønsker seg, vil det neppe gå rolig for seg.
– De tre er både hverandres forbilde og erkerivaler. Erdogan og Putin har sittet med makten omtrent like lenge, over 20 år. Alle tre er populister, demagoger og autoritære, med grandiose selvbilder og en klar nasjonalistisk agenda. Disse samtalene kan komme til å bli et slags uoffisielt verdensmesterskap i splitt og hersk, hestehandel og pruting.
For alle skitne triks i forhandlingsboka kommer til å bli brukt i forhandlingene om Ukraina, spår Bromark.
– Volodymyr Zelenskyj, Ukrainas president, kommer til å få kjørt seg – om han i det hele tatt får et ord med i laget, tilføyer han.
For ordens skyld: Forfatter Stian Bromark er spaltist i Dagsavisen en gang i måneden.
Les også: Trump kaller Zelenskyj «diktator» i post på Truth Social
Les også: – Det kan jo være at Trump og Zelenskyj misliker hverandre (+)
Les også: Ekspert: – Putin kan lure Trump med «Ukraina-spill» (+)
---
Fakta om Recep Tayyip Erdogan
- Født 26. februar 1954 i Istanbul.
- Aktiv i det islamistiske Velferds- og dydspartiet, som ble forbudt og oppløst på slutten av 1990-tallet.
- Ordfører i Istanbul fra 1994 til 1998, da han ble avsatt og dømt til fire måneders fengsel etter å ha lest et kontroversielt dikt høyt.
- Leder for det moderate islamistiske Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) fra starten i 2001.
- Statsminister i Tyrkia fra 2003 til 2014, president siden 10. august 2014.
- Gjenvalgt i 2023 for en ny presidentperiode som varer fram til 2028.
- Gift med Emine Gülbaran. Paret har to sønner.
---
