Flyktningstrømmen er den største på Vestbredden siden Israel okkuperte det palestinske området i 1967. Den ble utløst da israelske styrker rykket inn i Jenin 21. januar, to dager etter at våpenhvilen i Gaza trådte i kraft.
Israelske styrker har opp gjennom årene ofte aksjonert mot militante palestinske grupper i Jenin-området, men denne gangen har angrepene vært langt kraftigere enn tidligere.
Alt fra kampfly til pansrede bulldosere er satt inn, og angrepene har også rettet seg mot Tulkarem, Far'a og Nur Shams.
Bitre minner
For mange palestinere har den israelske offensiven vakt bitre minner om nakbaen, katastrofen de opplevde da staten Israel ble opprettet i 1948.
Den gang ble over 700.000 palestinere jaget fra sine hjem i det som i dag er en del av Israel, noe som ga opphav til de overfylte flyktningleirene som nå er under angrep på Vestbredden.
– Dette er vår nakba, sier 53 år gamle Abed Sabagh.
9. februar samlet han de sju barna sine mens lydbomber drønnet og forlot Nur Shams-leiren der foreldrene hans søkte tilflukt i 1948.
– Savner sidestykke
Hjelpeorganisasjoner sier at de ikke har opplevd slik masseflukt siden Israel for snart 60 år siden tok kontroll over området vest for Jordan-elven, Gazastripen og Øst-Jerusalem.
Krigen i 1967 førte til at ytterligere 300.000 palestinere ble fordrevet.
– Dette savner sidestykke. Når man legger til ødeleggelsen av infrastruktur, nærmer vi oss et punkt der flyktningleirene blir ubeboelige, sier Roland Friedrich. Han leder virksomheten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) på Vestbredden.
Over 40.000 palestinere er ifølge Unrwa drevet på flukt de siste ukene, og tallet øker dag for dag.
Gaza-taktikk
Israels taktikk på Vestbredden er identisk med det man har vært vitne til på Gazastripen, mener eksperter.
President Donald Trumps plan om å tømme Gaza for palestinere, for deretter å omgjøre landstripen til «Midtøstens riviera», har alt oppmuntret israelske høyrenasjonalister til å fornye kravet m annektering av Vestbredden.
– Ideen om å «rense» landet for palestinere er mer populær i dag enn noen gang tidligere, sier lederen for Institutt for sivil-militære relasjoner ved Open University i Storbritannia, Yagil Levy.
Den israelske hæren nekter for å ha utstedt evakueringsordrer på Vestbredden, men bekrefter at det er opprettet såkalt sikre korridorer for palestinere som ønsker å forlate området på eget initiativ.
Ble beordret
Palestinere som har flyktet, forteller en annen historie. De forteller at israelske soldater ved hjelp av megafoner beordret dem til å forlate hjemmene, noe også journalister i området bekrefter å ha hørt.
Noen forteller at soldatene høflig banket på døren og forsikret dem om at de kunne vende hjem når den israelske hæren har forlatt området.
Andre forteller om hensynsløse soldater som sparket inn dører, truet med våpen, jaget ut beboerne og ransaket hjemmet.
– Jeg gråt og spurte dem hvorfor jeg måtte forlate huset mitt. Jeg tryglet om å få hente babyen min som lå i andre etasje, og de ga meg 7 minutter, forteller 30 år gamle Ayat Abdullah som ble jaget ut av landsbyen Kafr al-Labd.
Sammen med barna og med en mobiltelefon som eneste lys i mørket, måtte hun gå i 10 kilometer langs en gjørmete sti, livredd for å lide samme skjebne som en 23 år gammel gravid kvinne som ble drept av israelske skarpskyttere bare timer tidligere.
Abdullahs fem år gamle sønn avbryter moren mens hun snakker og lager en høy summelyd.
– Du har rett, min kjære. Det var lyden av droner da vi forlot hjemmet vårt, sier hun.
Åpner dørene
I byen Anabta har innbyggerne innlosjert flyktninger i moskeer og offentlige bygninger, utstyrt dem med tepper og serverer dem mat og kaffe.
Mange har også åpnet sine egne hjem for flyktninger fra Nur Shams og Tulkarem.
– Det er vår plikt slik sikkerhetssituasjonen er nå, sier Anabtas ordfører Thabet A'mar.
Sprengte hus
Da israelske styrker rykket inn, ødela de rørledninger med bulldosere. Vannforsyningen ble borte, og kloakken flyter. Internett er stengt, det samme er skoler. Lyden av eksplosjoner runger, og det er ofte farlig å skaffe mat.
Ahmad Sobuh holdt ut i det lengste og samlet regnvann til familien. Da soldatene banket på døren, nektet han å flykte. Soldatene varslet da at de ville sprenge andre etasje på huset fordi de hevdet å ha sett et overvåkingskamera og et våpen der.
Overvåkingskameraet var der, men det påståtte våpenet var i virkeligheten nevøens vannpipe. Noen timer senere ble deler av huset sprengt.
– De gjør alt de kan for å presse oss ut, sier Sobuh.
Israel hevder at angrepene nord på Vestbredden er nødvendig for å forhindre et nytt 7. oktober, med henvisning til det Hamas-ledede angrepet fra Gaza mot det sørlige Israel.
Den israelske hæren hevder også at målet utelukkende er militante palestinere, og at de gjør alt for å spare sivilbefolkningen.
Vandalisme
Da Doha Abu Dgheish returnerte til familiens hus i Far'a-leiren etter ti dager, var lukten det første som møtte henne og den elleve år gamle datteren Rama som har Downs syndrom.
Råtten mat, avføring og tilgrisede vegger og gjenstander, blant dem Koranen og datterens dukke, var synet som møtte dem.
Andre som har vendt hjem til hus som har vært okkupert av israelske soldater, forteller tilsvarende historier om vandalisme.
Den israelske hæren bekrefter at det kan ha vært «påkrevd å operere fra sivile hjem i perioder», men understreker at eventuell ødeleggelse av sivil eiendom ikke er i samsvar med deres verdigrunnlag.
Det er i så fall også et brudd på militære retningslinjer, heter det.
