Etter en uke med doble budskap fra USA om Ukraina er Europa i kriseberedskap.
– Denne uka har begynt ganske mørkt, det vil jeg være ærlig på, sier utenriksminister Espen Barth Eide til NTB.
Søndag innkalte EUs utenrikssjef Kaja Kallas til hastemøte i München, mens Frankrike har invitert EU-ledere til et toppmøte i Paris mandag. Danmark skal representere Norge, får NTB opplyst.
Unison reaksjon
På sikkerhetskonferansen i München har Ukraina vært det altoverskyggende temaet etter at Trump onsdag kunngjorde at han og Russlands Vladimir Putin skal forhandle om fred i Ukraina.
Fra både Ukraina og samtlige europeiske land kom en unison reaksjon: Ingen forhandlinger uten dem.
Europeiske ledere frykter at Trump sikter mot en avtale som er fordelaktig for USA, men har negative konsekvenser for Ukraina og Europa.
Budskapene fra USA er blant annet at Ukraina ikke vil få tilbake russisk-okkupert land og at Ukrainas Nato-medlemskap blir lagt i skuffen.
Sjokkbølger
Lørdag kveld gjorde USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg i tillegg det klart at Europa blir ekskludert fra forhandlingene.
Det sendte sjokkbølger inn over Europa.
Men i stedet for å klage må europeiske land komme med konkrete ideer og innspill, sier Kellogg.
Amerikanske og russiske representanter skal møtes i Saudi-Arabia til uka for å forberede et toppmøte mellom Trump og Putin. Ifølge Bloomberg er håpet å få til et slikt møte før ramadan starter i mars.
USAs utenriksminister Marco Rubio har allerede snakket med sin russiske kollega Sergej Lavrov.
– Fordel for Russland
Eide tror at raske fredsforhandlinger kan være en fordel for Russland.
– Hvis de er for raske og for dårlig forberedt, så er det åpenbart en fordel for Russland. Men hvis man sørger for at premissene er gode, så kan det være bra for Ukraina. Men da må det tenkes en god del mer, sier han.
Han mener at konferansen i München har satt Europa i et annet gir.
– Jeg opplever at samholdet om at Europa tar større ansvar og ikke bare kan lene seg på hva USA gjør, er blitt sterkere de siste dagene. Det er jo positivt, sier Eide, som sammen med de nordiske og baltiske landene i gruppa NB8 nå holder nær kontakt rundt dette.
De prøver nå å koble hele prosessen nært til Trump.
– Hvis den assosieres med en Trump-plan, en Trump-våpenhvile, og en Trump-fredsløsning, og Trump ikke ønsker å mislykkes eller å se svak ut, så kan jo det egentlig slå positivt ut for Ukraina, sier Eide.
– Men det aller viktigste nå er å sørge for at Ukraina selv og Europa er solid involvert i forhandlingene.
Ustabil løsning
Fredsforsker Henrik Urdal ved PRIO mener Ukrainas posisjon er svekket allerede før forhandlingene starter.
– Om Ukraina ikke viser forhandlingsvilje, kan de risikere å miste den amerikanske våpenstøtten. Dette styrker Putins forhandlingsposisjon, sier han til NTB.
– Faren er stor for at man får en ustabil løsning. Mest sannsynlig får man en våpenhvile som Trump kan innkassere som en seier, men som vil kunne føre til nye russiske angrep på et senere tidspunkt.
Det store spørsmålet er om Putin i det hele tatt vil være villig til å gå med på en fredsavtale etter de betingelsene som Europa og Ukraina ser som viktige, sier Eide.
Russisk innflytelsessone?
– Her er det risiko for at Putin, som jo har som sitt opprinnelige yrke å manipulere folk (Putin jobbet innen etterretning i en årrekke, red.anm.), i innspurten legger inn krav om for eksempel respekt for en russisk innflytelsessone i Europa. I så fall er dette uakseptabel gevinst for Russland, sier Eide.
Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt tviler på om Putin i det hele tatt er villig til å forhandle.
– Gjennom å sende en drone mot (atomkraftverket) Tsjernobyl har de drevet med nok en kjernefysisk sabelrasling. Jeg har liten tro på reelle forhandlinger med mindre USA legger kraftig press på Russland, sier han.
– Det er ingenting som tyder på at Russland og president Vladimir Putin ser på reelle forhandlinger om fred nå, sa Friis til Dagsavisen lørdag.
Europeisk handlingsplan
Både Ukraina og Europa mener at robuste sikkerhetsgarantier, også fra USA, må på plass for å sikre en eventuell fredsavtale. Det kan bety soldater på bakken og garantier for at brudd på fredsavtalen vil straffe seg.
Både EU og G7 knytter nå også planlagte nye sanksjoner mot Russland til russisk velvilje i de kommende forhandlingene, skriver Euractiv.
Flere europeiske ledere, blant dem Polens Donald Tusk, mener at Europa må utvikle en egen handlingsplan for Ukraina.
– Hvis ikke, vil andre globale aktører bestemme vår framtid, som ikke nødvendigvis er i vår interesse. Vi må forberede denne planen nå, vi har ingen tid å miste, sa Tusk på sidelinjen av München-konferansen.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Les også: Ekspert: – Putin kan lure Trump med «Ukraina-spill» (+)
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
