– Det er ingenting som tyder på at Russland og president Vladimir Putin ser på reelle forhandlinger om fred nå, sier Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen.
Han er selv på plass på den viktige sikkerhetskonferansen i tyske München, der krigen i Ukraina – og mulige fredsforhandlinger med russerne – er blant temaene som diskuteres mest. Friis har blant annet Nato og sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa som ekspertfelt.
USAs og Trumps strategi
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttaler til NTB at fredsforhandlinger for Ukraina ser ut til å være langt unna foreløpig. Støre sier USAs strategi om veien videre for fred i Ukraina «er under utarbeidelse, men den er på ingen måte ferdig. Det er vårt klare inntrykk».
– En del av den strategien må være at Ukraina må sitte ved forhandlingsbordet, sier Støre, med trykk på «må».
– Det er budskapet et samlet Europa nå gir til USA.
Les også: Hevder Europa kommer ikke til å få delta i fredssamtaler om Ukraina
Karsten Friis sier han er helt enig med Støre i statsministerens oppfatning.
– Fredsforhandlinger er komplekse greier. Djevelen er i detaljene. Før man eventuelt kommer i gang med ordentlige samtaler, skal motiver og forutsetninger diskuteres nøye. Så jeg er skeptisk til at det blir snarlige forhandlinger, forklarer Friis.
Les også: Polen-topp om «EU-hær»: – Må være forsiktige med hva vi sier
Putins skuespill
Han har dessuten liten tro på at Vladimir Putin vil ha fredssamtaler nå. Men det betyr ikke at Putin ikke kan få USAs president til å tro at han ønsker slike samtaler, påpeker forskeren.
– Putin vil kanskje ikke si direkte «nei» til Donald Trump. Isteden kan Putin kjøre et «spill» for å prøve å lure Trump til å være på hans side, sier Friis.
– For ingenting Putin – eller Kreml – har sagt eller gjort, tyder på at det nå legges til rette eller skapes rom for reelle forhandlinger, gjentar forskeren.
– Drar Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fra München med optimisme eller pessimisme, tror du?
– Jeg tror Zelenskyj er optimist. Det er veldig vanskelig å vite hva som faktisk kommer ut av Trump-administrasjonen, men en rekke amerikanske senatorer her i München – for eksempel republikaneren Lindsey Graham – har understreket viktigheten av å styrke Ukraina, sier Friis.
– Får man Europa til å våkne opp enda mer, med tanke på å styrke egen sikkerhet, er det et positivt utfall av konferansen, legger den norske forskeren til.
Les også: Støre i München: – USA må ha en bedre Ukraina-plan
Ingen «EU-hær»
Tidligere lørdag uttalte Volodymyr Zelenskyj i München at han mener Europa bør bygge en felles hær.
– Vi må bygge opp en væpnet styrke for Europa, sa Ukrainas president, ifølge NTB.
– Jeg tolker ham ikke dit hen at han mener en slags «EU-hær». En «EU army» var en fransk drøm for noen år tilbake, men det er ikke noe seriøst mer, sier Karsten Friis.
I 2018 uttalte Frankrikes president Emmanuel Macron at man burde få på plass «en ekte europeisk hær» som kunne forsvare kontinentet mot for eksempel Russland, ifølge blant andre BBC.
– Men jeg tolker Zelenskyj slik at han mener Europa må kunne utføre egne operasjoner, uten å være så avhengig av amerikansk støtte, forklarer Nupi-forskeren.
Friis, som selv skal delta i et panel med Zelenskyj i München lørdag, forteller om hektisk aktivitet mens konferansen i Tyskland pågår.
– Det kryr av ministere og sikkerhetsfolk, blant annet. Så det er veldig intenst, avslutter den norske forskeren.
Les også: Eks-general: – Trump vet ikke hva han vil med Ukraina (+)
Les også: Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
- I desember ble det anslått at over 200.000 russiske og ukrainske soldater var drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
- De russiske angrepene i Ukraina har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.
(Kilde: NTB)
---
