Verden

Russisk valgsabotasje i Tyskland: – Kan også skje i Norge

Omfattende hærverk på biler var i virkeligheten et russisk forsøk på å sabotere valget i Tyskland, ifølge nyhetsmagasin. – Kan også skje i Norge, mener ekspert.

Russland knyttes til det som radikale miljøvernere først fikk skylden for: At hundrevis av biler i Berlin og andre tyske byer fikk eksosrørene tettet med byggeskum.

I virkeligheten sto russiske myndigheter bak sabotasjeaksjonen, der planen var nettopp å legge skylden på miljøaktivister og stille det tyske miljøpartiet i et dårlig lys, ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel, som nettavisa Energi og klima gjengir.

Nupi-forsker Anni Roth Hjermann.

23. februar skal det velges nytt parlament i landet, tilsvarende det norske stortingsvalget. Russernes motiv skal ha vært å skape uro og påvirke valget i Tyskland, ifølge Der Spiegels undersøkelser.

– Det er absolutt høyst mulig at Russland kan bruke tredjeparter til å initiere vandalisme eller andre former for uro i andre land, inkludert Norge, og kamuflere det som en politisk aksjon fra lokale aktører, sier forsker Anni Roth Hjermann til Dagsavisen.

Hun er doktorgradsstipendiat ved universitetet i Cambridge og jobber som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Hjermann er blant annet ekspert på Russland og sikkerhetspolitikk.

Les også: Europeisk etterretning: Kreml planlegger sabotasje over hele Europa

Partiet De grønne: – Et angrep på demokratiet

Ved bilene i Tyskland var det lagt igjen klistremerker som skulle koble hærverket til miljøvernere, samt bilder av økonomiminister Robert Habeck, et av regjeringsmedlemmene fra partiet De grønne.

Unge menn fra Serbia, Bosnia-Hercegovina og Tyskland skal ha utført hærverket mot bilene, ifølge Der Spiegel. De skal ha blitt rekruttert via apper som Viber, fått betalt 100 euro per bil og hatt betalingen som eneste motivasjon for vandalismen, gjengir amerikanske Politico det tyske nyhetsmagasinet.

Tyske myndigheter bekrefter at de er kjent med at denne typen aktivitet fra russiske myndigheter skjer. Det statlige kontoret for beskyttelse av grunnloven skriver på sin X-konto:

«Russisk etterretningstjeneste bruker sosiale medier og Messenger-tjenester til å rekruttere frivillige til sabotasje, spionasje og propaganda».

En av de arresterte vandalene skal ha tilstått og hevdet at de ble lovet flere tusen euro og juridisk støtte hvis de ble tatt. Instruksene fikk de direkte fra en russisk kontakt, skal han ha tilstått.

Det hele er en operasjon for å svekke Tyskland og angripe demokratiet, mener Konstantin von Notz i partiet De grønne, som sier følgende i en kommentar på De grønnes nettside:

«Vi i De grønne har lenge påpekt at ulike autoritære stater, framfor alt Russland og Kina, har satt seg som mål å bevisst svekke Tyskland, manipulere den offentlige debatten og angripe demokratiske beslutningsprosesser, inkludert valg. I månedsvis har spionasje og sabotasje blitt brukt i et målrettet forsøk på å skape usikkerhet, nøre opp under eksisterende konflikter og splitte oss som samfunn. Det som nå blir synlig, er bare den absolutte toppen av isfjellet».

Les også: Nato-sjefens advarsel

Norsk ekspert advarer

Dersom russiske myndigheter faktisk står bak operasjonen, er det et forsøk på å svekke demokratiet, ifølge forsker Anni Roth Hjermann. Hun understreker overfor Dagsavisen at hun ikke kjenner denne saken konkret, men uttaler på generelt grunnlag etter å ha fått den gjengitt i korte trekk:

– Hensikten er i så fall å forsøke å destabilisere offentlig debatt og skape forvirring, frykt, sinne eller apati i befolkningen. Dette er en modus som Russlands myndigheter har brukt til å vingeklippe meningsmangfold og demokrati på hjemmebane over mange år. Det er ikke særlig ressurskrevende som påvirkningstaktikk overfor andre land, sier Hjermann.

En viktig del av beredskapen land må ha mot denne typen sabotasje, er mekanismer for at uskyldige grupper ikke blir anklaget, slik som De grønne i Tyskland, påpeker eksperten.

– Her er det viktig at politi- og sikkerhetsmyndigheter monitorerer og etterforsker fra sak til sak.

I tillegg er det viktig at myndighetene, offentligheten og befolkningen i et land ikke antar på forhånd at politiske aksjoner er brikker i en hybridkrig eller påvirkningsoperasjoner fra andre stater, advarer hun. Hjermann mener dette er viktig av særlig to grunner, som hun baserer på sin egen forskning.

– For det første, er det demokratiske skadepotensialet svært høyt hvis man automatisk knytter politisk motstand eller uro til fremmede stater i stedet for å ta det på alvor som reell demokratisk uenighet og reelle politiske skillelinjer. Vi kan volde mye mer skade på demokratiet vårt på denne måten enn hva fremmede stater kan oppnå med påvirkningsoperasjoner direkte, forklarer Hjermann.

– For det andre, lever vi i en sikkerhetspolitisk usikker tid. For å unngå unødvendig og farlig eskalering er det viktig ikke å få bekreftelsesskjevhet, på engelsk confirmation bias. Det betyr at man ser hybridangrep der man ikke har belegg for det, forklarer Hjermann.

Har du sett denne? Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå (+)

Les også: Polen anklager Russland for å planlegge sabotasje og terroraksjoner

Les også: Ekspert om sabotasje-mistanker i Europa: – Kan bli «ulv, ulv-effekt» (+)

Mer fra Dagsavisen