Det nærmer seg tre år siden Russland og Vladimir Putin gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina, og fortsatt er det ingen umiddelbar fredsløsning eller våpenhvile å spore.
– Donald Trump har snakket om våpenhvile. Han sa også (i valgkampen) at han kunne stanse krigen på 24 timer. Men det kom åpenbart ikke til å skje, sier den pensjonerte amerikanske generalen Ben Hodges til Dagsavisen.
Peker på mulig avtale med Putin
Hodges var sjef for USAs styrker i Europa i perioden 2014-2018, og brukes stadig som ekspert på utenrikspolitikk i amerikanske medier. Denne uken var han del av et ekspertpanel under Oslo Security Conference i Universitetsaulaen.
– Jeg tror ikke Donald Trump vet hva han vil med Ukraina ennå. Jeg har forsøkt å lytte til det som har kommet fra Trumps utenriksminister Marco Rubio og Trumps egen Ukraina-utsending Keith Kellogg, men er ikke blitt så mye klokere, sier Hodges.
– Vi kommer til å snakke sammen, og jeg tror kanskje vi kommer til å gjøre noe som vil være betydningsfullt. Vi ønsker å få slutt på den krigen. Den krigen ville ikke ha startet hvis jeg var president, kommenterte Trump selv i en samtale med journalister i Det ovale kontor nylig.
Trumps visepresident J.D. Vance har tidligere uttalt at en såkalt demilitarisert sone kan bli løsningen i Ukraina, og at ukrainerne da må være forberedt på å gi Russland en garanti om å ikke bli med i Nato.
Donald Trump og folkene rundt ham ønsker sannsynligvis bare at krigen skal «forsvinne», mener Ben Hodges.
– Og det gjør meg dessverre bekymret. Jeg tror Trump-administrasjonen kommer til å være forberedt på å inngå en stor avtale med Russland om Ukraina – over hodet på ukrainerne – slik at de (Trump-administrasjonen, journ.anm.) kan gå videre og ta seg av «andre problemer». Jeg håper jeg tar feil, men det er det jeg virkelig bekymrer meg for, fortsetter Hodges.
Ukrainerne kommer imidlertid ikke til å akseptere et resultat som framforhandles uten at de er involvert, legger den pensjonerte generalen til.
USA med press mot Russland?
Jakub M. Godzimirski er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har blant annet sikkerhetspolitikk og Russland som sine spesialfelt. Han tør foreløpig ikke spå hva som kommer til å skje med Ukraina, ei heller hvilken løsning det heller mot.
– Det er et vanskelig spørsmål. Til og med Trump har skjønt at det ikke lar seg gjøre å løse situasjonen i Ukraina på 24 timer. I stedet har det vært snakk om 100 dager, seks måneder, og så videre. Så hva løsningen faktisk kommer til å bli, er fortsatt et åpent spørsmål, sier forskeren til Dagsavisen.
– Jeg tror også det avhenger av hvordan situasjonen på slagmarken utvikler seg. Der er det mange som er urolige for hvorvidt Ukraina klarer å stå imot det russiske presset, poengterer Godzimirski.
Nupi-forskeren føler seg imidlertid trygg på at Trump ikke går for en Ukraina-løsning som kan ses på som et strategisk nederlag for ham og USA.
– Det kan derfor bety at USA også vurderer å legge mer press på Russland, for slik å finne en løsning både russerne og ukrainerne vil gå med på, sier Godzimirski.
Hans Nupi-kollega Karsten Friis skrev nylig på debattplass i Dagsavisen at signaler fra Trump og Marco Rubio indikerer at man vil legge økt press på Russland for å stanse kamphandlingene i Ukraina.
Og om dette gjennomføres, er det godt nytt for Ukraina, mener han.
– Det er en del ting som sies derfra som er bedre enn man kunne frykte, sier Friis til Dagsavisen.
Men det store problemet er hva som kan skje i årene etter at en eventuell løsning kommer på plass, mener Friis’ kollega Godzimirski.
– Vil en løsning bringe varig fred i Ukraina og Europa, eller blir det bare en mellomstasjon mot en ny type konflikt? Det er spørsmålet, sier forskeren.
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Det ukrainske perspektivet
Hanna Shelest er direktør for sikkerhetsstudier ved Utenrikspolitisk institutt i Ukraina, Ukrainian Prism. Under Oslo Security Conference forklarte hun at ukrainere flest er klare for forhandlinger for å få en slutt på krigen.
– Men ukrainerne er ikke klare for overgivelse. Slik jeg ser det er mange av scenarioene det snakkes om nå, dessverre ting som handler om nettopp det å overgi seg, sa hun fra scenen i Universitetsaulaen.
– Man hører folk si at «Ukraina må være villig til å finne kompromisser». Det høres da ut som om Ukraina har stilt krav mot Russland, eller som om det er Ukraina som har okkupert Russland. Men jeg har fortsatt til gode å høre hvilke rettferdige krav som egentlig stilles til Russland om en eventuell løsning, fortsatte Shelest.
Måten krigen kommer til en slutt på, betyr nemlig mye, forklarte hun.
– Når jeg snakker med ukrainere og spør «er du klar for en våpenhvile», så svarer alle at de er klare for det. Men når jeg så spør «vil du gå med på å gi Russland deler av ukrainske territorier?», så svarer de nei. Det er et viktig perspektiv å huske på.
Les også: Ny tolltrussel fra Trump – denne gang mot Brics-landene
Hodges: Feilslått Ukraina-strategi
General Ben Hodges mener altfor mange har avskrevet Ukrainas sjanser i krigen.
– Da med argument om at det er «umulig» for ukrainerne å vinne mot russerne. USAs nye utenriksminister Marco Rubio har sågar uttalt at det er «uærlig» å tro på ukrainsk seier. Så der har du jo Trump-administrasjonens syn. Dessverre tror jeg mange andre vestlige ledere ser situasjonen på samme måte, forklarte han til tilhørerne på Oslo Security Conference, og la til:
– Etter elleve år med krig – for krigen startet med Krim-annekteringen i 2014, ikke i 2022 – har Russland bare tatt rundt 20 prosent av ukrainske områder. Russland har lidd enorme tap underveis. Men feilen Vesten gjorde, slik jeg ser det, er at vi ikke lyktes i å definere et strategisk mål for Ukraina.
Det ble aldri sagt i klartekst at «vi vil at Ukraina skal vinne», men heller at «vi står sammen med Ukraina så lenge som det kreves», sa Hodges.
– Hva betyr det? Det betyr null og niks, og har ingen troverdighet.
Og selv hvis Ukraina etter hvert «tvinges» til en slags fredsavtale, vil det kun skape en frossen konflikt, ikke varig fred, mener generalen.
– En slik løsning favoriserer Russland. Det vil ikke stanse krigen, bare kampene, på midlertidig basis. Og det vil gi Russland sjansen til å bygge seg opp igjen, i tillegg til at det vil gi Russland et signal om at de har vunnet. Alt som tyder på et svekket Vesten, vil bare styrke russerne.
Har du sett denne? Mener Europa kan «redde» Nato: – Ikke gi Trump en grunn til å gå
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal»
Les også: Ekspert: – Han kan gi en Trump-tilgang andre vil misunne oss
Les også: Nato-spøk om Stoltenberg-sjokket: – En mulighet for 5 prosent
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk, til sammen rundt 7 prosent av Ukraina.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over ytterligere 11 prosent øst og sør i Ukraina.
- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) uttalte i høst at rundt 6,8 millioner ukrainere hadde flyktet fra landet.
- Det anslås at over flere hundre tusen russiske og ukrainske soldater er drept i krigen, men ingen av de to landene oppgir militære tapstall.
- De russiske angrepene har resultert i store materielle ødeleggelser, ikke minst på elektrisitetsnettet.
(Kilde: FN, ISW, The Economist / NTB)
---
