Verden

Fire år med Joe Biden: Slik gikk det med løftene hans

I 2020 forsikret Joe Biden at han skulle takle koronapandemien, gjenoppbygge den amerikanske økonomien og sikre allmenn rett til abort. Har han holdt det han lovet?

Mandag 20. januar trår Donald Trump igjen inn i Det hvite hus, og fire år med Joe Biden som president i USA er dermed over. Før Bidens innsettelse i januar 2021, gjorde Dagsavisen en gjennomgang av hans viktigste løfter.

Hvordan har det gått med dem?

Takle koronapandemien

Noe av det første Biden lovet å gjøre, var å få kontroll over koronapandemien. Det ville han få til gjennom å innføre påbud om munnbind på offentlig transport, og på reise mellom stater, samt innføre gratis koronatester, og sørge for at alle fikk tilgang til en da fremtidig vaksine.

Han ville også tilføre penger fra sentralt hold til delstater og lokale myndigheter, for å bedre ruste dem til å håndtere krisen og de økonomiske konsekvensene som fulgte av den. I tillegg gjenopprettet han USAs medlemskap i Verdens helseorganisasjon (WHO).

Joe Biden innførte påbud om munnbind på offentlige plasser og transport, og igangsatte massevaksinering, da han tok over som president.

I mars 2021 signerte Biden en krisepakke på 1.900 milliarder dollar som skulle gi en boost til økonomien i landet. Dette innebar også at 85 prosent av amerikanerne fikk inntil 1.400 dollar i koronastøtte. I september 2022 erklærte Biden at pandemien var over i USA, da dødstallene stadig hadde vært synkende siden mai samme år.

Konklusjon: Oppfylt

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Gjenoppbygge økonomien

Biden lovet å investere i infrastruktur, ren energi og produksjon, og å skape millioner av arbeidsplasser for amerikanerne. I tillegg lovet han å øke den føderale minstelønna til 15 dollar i timen. Med det ville han gjenoppbygge den amerikanske økonomien.

Randall Stephens, professor i amerikanske og britiske studier ved UiO, sier til Dagsavisen at Biden langt på vei har klart å holde det han har lovet når det gjelder USAs økonomi.

– Den amerikanske økonomien er ganske sterk akkurat nå. Det er en enorm kontrast til det siste året av Trumps presidentperiode. Arbeidsledigheten ligger på rundt 4 prosent, gjennomsnittsprisen på bensin er lav og produktiviteten er sterk. Inflasjonen har gått betydelig ned, men forbrukerne føler seg fortsatt forurettet over prisene på dagligvarer, boliger og lignende, sier han.

Biden kom heller ikke i mål med å sikre føderal minstelønn på 15 dollar til alle.

Likevel øker amerikanernes lønninger på generelt plan, og de siste års økonomi har skapt titalls millioner arbeidsplasser.

Konklusjon: Oppfylt

Sikre allmenn rett til abort

Da Donald Trump kjempet om å bli president i 2016, var en del av kampanjen hans å reversere Roe mot Wade-dommen av 1973, som i praksis gjorde abort lovlig i hele USA. Som et ledd i å få det til, oppnevnte han Høyesterettsdommere som var mot abort.

Da Joe Biden tok over, sa han at han ville lovfeste Roe mot Wade-dommen for å sikre kvinners rett til abort. I 2022 bestemte likevel USAs høyesterett at det er opp til hver enkelt stat å vedta abortlover. Bidens forsøk på å lovfeste abortretten ble motarbeidet i en kongress med republikansk flertall.

Omgjøringen av domsigelsen Roe mot Wade, som i praksis ga amerikanerne allmenn rett til abort, skapte store demonstrasjoner. Her fra Washington Square Park i 2022.

Til tross for at han ikke lyktes, har Biden gjenopprettet føderal finansiering av Planned Parenthood, som blant annet informerer om abort. Han omgjorde også «The Global Gag Rule», som gjorde det forbudt for ikke-statlige organisasjoner som tilbød, støttet eller henviste til aborttjenester, å motta statlig støtte.

Konklusjon: Ikke oppfylt

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Styrke Obamacare

I november 2020 sa Biden at han ikke bare ville gjenopprette Obamacare, han skulle styrke den.

---

Fakta om Obamacare

  • Helsereformen Patient Protection and Affordable Care Act, populært kalt Obamacare, ble vedtatt i Kongressen i 2010 og iverksatt fra 2014. Reformen gjorde det obligatorisk for amerikanere å ha helseforsikring. Systemet er i hovedsak basert på at folk blir pålagt å tegne forsikring i et privat selskap.
  • Offentlige helseprogrammer finnes for utvalgte grupper, som pensjonister, krigsveteraner og fattige.
  • Folk med lav inntekt får subsidier fra staten til å betale forsikringen.
  • Loven gjorde at barn kan stå på foreldrenes forsikring fram til de er 26 år gamle, den begrenset muligheten for prisøkninger og gjorde det ulovlig å avvise kunder som allerede var syke.
  • Trump forsøkte å avskaffe Obamacare og innføre en ny helsereform under sin forrige periode, men lyktes ikke.

(Kilde: NTB, Washington Post)

---

Bare måneder etter at han trådte inn i Det hvite hus, hadde han både signert en ordre som styrket Obamacare og Medicaid (offentlige helsetjenester), og den nye loven American Rescue Plan, som utvidet amerikanernes rett til subsidier, og økte skattefradrag for å hjelpe amerikanere med moderat og lav inntekt med å kjøpe helseforsikring.

American Rescue Plan inneholdt også økonomiske insentiver for å oppmuntre stater som ikke hadde utvidet Medicaid til å gjøre nettopp dette. Disse subsidiene skulle i utgangspunktet opphøre i 2023, men ble forlenget av Inflation Reduction Act, som Biden undertegnet 16. august, etter mye debatt og uten noen republikanske stemmer, skriver PolitiFact.

Konklusjon: Oppfylt

Kutte studielån

Under valgkampen lovet Biden å øke kvaliteten på høyere utdanning, samt gjøre den mer tilgjengelig ved å redusere den økonomiske påkjenningen for studentene.

Et av punktene var å stoppe profittbaserte utdanningsprogrammer- og institusjoner fra å tjene penger på studentene. Dette ble gjort gjennom først å kreve at kommersielle skoler måtte bevise sin verdi overfor det amerikanske utdanningsdepartementet før de kunne motta statlig støtte. I 2023 lanserte Biden-administrasjonen regler som gjorde at disse også måtte oppfylle visse standardkrav, og opplyse om risikoen ved å ta opp studielån.

Joe Bidens planer om å innføre sitt Student Loan Forgiveness-program ble både stagget og tidvis stoppet av Høyesteretten. Han lovet å stryke til sammen 400 milliarder dollar av folks studiegjeld, og etter fire år har han fått til nesten halvparten.

Biden lovet å kutte amerikanernes studiegjeld med til sammen 400 milliarder dollar, gjennom sitt Student Loan Forgiveness-program. Denne planen ble imidlertid underkjent av Høyesterett.

Likevel, i Bidens siste uker i Det hvite hus, har han gjort ytterlige kutt i folks studiegjeld, og til sammen har redusert studiegjeld med 183 milliarder dollar gjennom sine år som president.

– Jeg har siden dag én lovet å sørge for at høyere utdanning er en billett til middelklassen, ikke et hinder for muligheter. Jeg er stolt over å kunne si at vi har kuttet mer studiegjeld enn noen annen administrasjon i historien, sa Biden nylig i en pressemelding.

Konklusjon: Delvis oppfylt

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

Kjempe for klima

Et av Bidens viktigste løfter var å føre USA på veien mot netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. Han lovet også å melde USA inn i Paris-avtalen igjen, den globale klimaavtalen om å kutte utslipp som Trump meldte landet ut av.

Biden-administrasjonen igangsatte en klimapakke som over ti år ville bruke 369 milliarder dollar. 260 av disse milliardene skulle gå til skattefradrag for ren energi, for å stimulere investering i sol-, vind- og vannkraft, og andre former for fornybar energi. Husholdninger kunne søke rabatt for å dekke kostnader ved å installere varmepumper og solcellepaneler, skriver PolitiFact. Det ble også satt av over 20 milliarder dollar til å støtte jordbruksmetoder som slipper ut mindre karbon.

Det ble likevel gitt fordeler til fossilindustrien, noe blant annet miljøorganisasjonen Greenpeace kritiserte. Likevel kalte de Bidens klimapakke for «den viktigste investeringen i fornybar energi i amerikansk historie».

Som Dagsavisen tidligere har skrevet om, brukte også Biden sine siste uker på å utstede forbud mot ny olje- og gassboring utenfor kysten av USA. Som svar på dette skrev Trump på plattformen Truth Social at Biden «gjør alt han kan for å gjøre overgangen så vanskelig som mulig».

Konklusjon: Oppfylt

Les også: Bidens siste uke i Det hvite hus: Hva gjør demokratene nå?

Innvandringsreform

I løpet av Bidens første dag i Det hvite hus, opphevet han Trumps «Muslim ban», et innreiseforbud rettet mot borgere fra land med muslimsk majoritetsbefolkning.

Biden gikk også til valg på å hjelpe rundt 11 millioner mennesker som bodde ulovlig i USA med å få statsborgerskap. Det skjedde ikke, selv om han de to første årene hadde et overtall i Representantenes hus og Senatet.

Biden opphevet Trumps såkalte "Muslim ban", men lyktes ikke i å innføre sin planlagte innvandringsreform som blant annet skulle gjøre det lettere å få statsborgerskap i USA.

Biden opprettholdt også lenge Trumps såkalte Title 42-lov, som ble innført under pandemien som et ledd i å begrense smitte, og som gjorde det lov for USA å sende asylsøkere rett tilbake over grensen uten å behandle søknaden. Da den midlertidige loven gikk ut, trådte nye regler i kraft. Asylsøkere og andre migranter kommer ikke over grensen uten å først ha søkt innreise på internett først, eller søkt om asyl i et land de dro gjennom før de prøvde å komme inn i USA.

De må også ha en «sponsor» som allerede er i USA og gjennomgå bakgrunnssjekk. Straffen for ulovlig innvandring er økt til fem års utestengelse, og hvis de prøver igjen kan de bli tiltalt. Dette gjaldt ikke under Title 42.

Dette førte blant annet til at Biden-administrasjonen ble saksøkt av borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU).

Konklusjon: Ikke oppfylt

Les også: Dette er de nye asylreglene i USA

Les også: Slik oppsummerte Dagsavisen Trumps forrige periode

Mer fra Dagsavisen