Verden

Fra Tea Party til MAGA: – Det unike med Trump er personkulten

Donald Trumps MAGA-bevegelse har festet grepet om Det republikanske partiet. Men ytre høyre har alltid vært en del av amerikansk politikk, sier statsviter.

Mandag 20. januar skjer det: Donald Trump innsettes som USAs 47. president.

Med seg har han et kobbel av lojale politikere og støttespillere, mange av dem fra den såkalte MAGA-bevegelsen (Make America Great Again). Med dem i ryggen har Trump over årene fått stadig mer kontroll i Det republikanske partiet, også etter at han ikke ble gjenvalgt i 2020.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide var tydelig da han i NRK denne uka sa at det er en ny Trump som venter.

– De er mye mer konsolidert. MAGA-bevegelsen er nå gjennomgående i hele Det republikanske partiet. Sist hadde han med seg en rekke republikanske tradisjonalister. Nå kommer bare lojalister inn i den nye regjeringen, sa Eide.

Overførte lojaliteten til Trump

Før MAGA entret scenen i forbindelse med presidentvalget i 2016, var det den såkalte Tea Party-bevegelsen som skapte oppstyr i amerikansk politikk. Bevegelsen slo seg virkelig fram vinteren og våren 2009 i forbindelse med flere protestmøter mot daværende president Obama og Demokratenes politikk.

– Banet Tea Party-bevegelsen vei for MAGA og Det republikanske partiet vi ser i dag?

– Tea Party-bevegelsen ble til MAGA-bevegelsen. Tea Party-bevegelsen ble sett som en anti-skatt-bevegelse, men den var først og fremst en anti-etablissement-bevegelse, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

– Sarah Palin, Ted Cruz og Rand Paul var forløperne til Donald Trump, Marjorie Taylor Greene og Matt Gaetz. Ingen var mer anti-etablissement enn Trump, derfor ble lojaliteten til aktivistene overført fra the Tea Party til Trump, fortsetter han.

Sarah Palin var en viktig profil for Tea Party-bevegelsen, og hun reiste rundt og talte på en rekke arrangementer og demonstrasjoner, som her i Nevada i 2010.

Les også: Dette har Donald Trump lovet: – Vil ikke si hvordan det ser ut

Samlet ytre høyre

Gerard Toal, statsviter og professor ved amerikanske Virginia Tech, ser på Tea Party som en bevegelse som beredte grunnen for Trumps MAGA.

– Men i amerikansk politikk har det alltid vært et ytre høyre-element, fortsetter Toal overfor Dagsavisen.

Gerard Toal, professor ved Virginia Tech, var gjest under Nupis Russland-konferanse i Oslo.

MAGA er altså langt ifra den første bevegelsen som har forent mange på den politiske høyresida i USA. Blant annet samlet isolasjonisme og motstand mot innvandring grasrotbevegelser også på 1930- og 40-tallet. Seinere på 1940- og 50-tallet fulgte senator Joseph McCarthys såkalte «Red scare», da amerikanerne ble oppildnet til antikommunistisk panikk og frykt for venstresida.

Før presidentvalget 1964 mobiliserte republikanernes kandidat, senator Barry Goldwater, mange konservative. Han måtte likevel gi tapt for Demokratenes Lyndon B. Johnson i valget, oppsummerer Geoffrey Kabaservice i den amerikanske tankesmia Niskanen Center. Tilsvarende bevegelser fulgte rundt Ronald Reagan i presidentvalgene i 1976 og 1980. Fra Reagans presidentvalgkamper har Trump hentet slagordet sitt – som opprinnelig var «Let’s Make America Great Again».

På samme tid slo flere grupperinger på ytre høyre fløy seg fram, sier Gerard Toal. Blant profilene var Phyllis Schlafly, en konservativ aktivist og antifeminist, som blant annet jobbet mot å få inn grunnlovstillegget som slår fast like rettigheter uavhengig av kjønn.

En ny konservativ bølge sikret Republikanerne flertall i Representantenes hus i 1994, og partiets Newt Gingrich ble speaker. Så kom Tea Party-bevegelsen.

– Det vi fikk med Tea Party var til sjuende og sist samling av den energien på ytre høyre, sier Toal.

Tea Party-bevegelsen hentet sitt navn fra det famøse Teselskapet i Boston (Boston Tea Party) i 1773, da det ble gjort opprør mot en ny teskatt pålagt kolonien av den britiske kongen. «Don't tread on me»-flagget stammer fra tida som kolonimakt og ble brukt for å markere motstand mot britene. Seinere har Tea Party-bevegelsen også brukt flagget, som her i 2013.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Personkult rundt Trump

Republikanere og påvirkere i Washington D.C bidro økonomisk til Tea Party-bevegelsens kamp mot Barack Obama, som var president fra 2009 til 2017. Ifølge Toal var motstanden også drevet fram av rase og kristen nasjonalisme.

– Den kristen-nasjonalismen har gitt næring til MAGA-bevegelsen, sier han.

– Det var én del av MAGA-bevegelsen, men en viktig del av den. Det som er så interessant med MAGA-bevegelsen, er at den var i stand til å samle den kristen-nasjonalistiske velgermassen, og legge til et mer sekulært ytre høyre-element, som er mer sett i militsbevegelser og knyttes til hvit makt. På toppen av det kan du legge til en form for mer tradisjonell republikansk politikk, som rett og slett handlet om å kjempe mot «liberalerne», fortsetter Toal.

Her entrer TV-kanalen Fox News scenen, ifølge statsviteren. Trump har hatt et nært forhold til flere ansatte i kanalen, blant dem tidligere programleder Tucker Carlson.

Tea Party-tilhengere poserer for bilder foran en lastebil tilhørende TV-kanalen Fox News under en markering i Washington i 2010.

Toal oppsummerer:

– Du har kristennasjonalister, du har en form for hvit makt, ytre høyre-militser, og så har du en form for «ekte» amerikanske nyheter og Fox News. Og følgere som rett og slett var Trump-groupier. Og deretter alle dem som bare så dette som en måte å få det de ønsket.

Han nevner flere andre av Trumps støttespillere: Milliardærer og folk i eiendom- eller kasinobransjen, i tillegg til interesseorganisasjoner, blant dem grupper som støtter Israel.

– Det er en form for koalisjon samlet rundt en kultaktig person.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Te-fest og MAGA

Selv med Det republikanske partiet som en fellesnevner, er det forskjeller mellom Tea Party-bevegelsen og Donald Trumps MAGA.

MAGA ble grunnlagt med utgangspunktet i at USA en gang var et stort, eller «great» land, men at det har mistet sin status på grunn innflytelse utenfra, skriver leksikonet Britannica. Det gjelder både innenfor egne grenser, da på grunn av innvandring og multikulturalisme, og utenfra, via globalisering. MAGA-bevegelsens mål er å reversere den endringen gjennom å sette USA først. Blant annet via redusert innvandring, økonomiske grep som setter amerikanske interesser først og hegning om det bevegelsen ser som tradisjonelle amerikanske verdier.

Både etter valgseieren i 2016 og igjen denne gangen, har Trump kommet med løfter som tar for seg innvandring, og særlig USAs sørlige grense. Trump har flere ganger lovet å gjennomføre «den største deportasjonen» i amerikansk historie, som Dagsavisen har omtalt tidligere. I «USA først»-øyemed kommer også toll, og Trump har varslet en rekke nye tollgrep overfor andre land.

«Dagens MAGA-bevegelse defineres til sjuende og sist av Trump. Dens framtid, på kort og lang sikt, vil i stor grad være avhengig av hans», ifølge amerikanske NPR.

Men før MAGA, var det altså Tea Party. Bevegelsens inntog var i 2009, med motstand mot blant annet skatt og daværende president Barack Obama som samlende saker.

Motstand mot daværende president Barack Obamas helsereform, kalt Obamacare, ble sentralt for Tea Party-bevegelsen. Her fra en demonstrasjon i 2010.

Programleder Glenn Beck og tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin var blant bevegelsens profiler, selv om det var snakk om en lederløs samling av ulike organisasjoner og foreninger. De gikk mot Obamas slagord om «change», og markerte seg tidlig med motstand mot økningen i offentlig pengebruk. Etter hvert fant de en klar fiende: helsereformen kjent som Obamacare, skriver NPR. Konspirasjonsteorien om at Obama egentlig var født i Afrika, og med det ikke legitim president, fikk grobunn blant flere i Tea Party-bevegelsen.

Ved det såkalte mellomvalget i 2010 bidro Tea Party-bevegelsen til å sikre Republikanerne makt i Representantenes hus i Kongressen. De klarte ikke ta over makta i Senatet, men Tea Party-profilen Rand Paul var blant dem som ble valgt inn. I primærvalget hadde han danket ut det republikanske lederskapets foretrukne kandidat.

---

I nominasjonsvalg (primærvalg) kan folk delta i valg arrangert av det offentlige for å utpeke partienes kandidater. Reglene varierer noe fra stat til stat.

Kilde: NTB

---

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Flettet sammen flere deler

I årene etter 2010-valget var det flere kamper innad i Det republikanske partiet mellom den mer tradisjonelle delen, og Tea Party-politikere. Republikanernes daværende mindretallsleder i Senatet, Mitch McConnell så i 2014 sitt snitt til å igjen prøve å sikre kontroll. Flere mer moderate kandidater fikk partistøtte, og McConnells foretrukne politikere kjempet mot Tea Party-tilhengere i primærvalg.

Høsten 2014 sikret Republikanerne igjen nok seter til å ta over kontrollen over Senatet, og McConnell selv ble flertallsleder.

Før 2016-valget ble Trump Republikanernes presidentkandidat, og selv om han ikke sluttet seg til Tea Party-delen av partiet, støttet han opp om mye av bevegelsens agenda, oppsummerer NPR.

Donald Trump talte på South Carolinas Tea Party-møte i januar 2016.

Selv om bevegelsen i stor grad har forsvunnet fra den politiske hverdagen, mener Gerard Toal ved Virginia Tech at den ikke mislyktes helt. Daværende president Barack Obama sa etter mellomvalget i 2010 at Demokratene så til de grader ble slått.

– Tea Party-bevegelsen var en del av det. Men Tea Party var bare én del, mens MAGA har klart å flette sammen mange forskjellige deler av høyre og ytre høyre i amerikansk politikk.

Les også: «Norske» Johns tøffe oppgave: – Donald Trump kommer til å presse ham (+)

Hva skjer når Trump dør?

Etter at Trump ikke ble gjenvalgt i 2020, har MAGA fortsatt holdt koken. Hilmar Mjelde sier 2024-valget, der Trump seiret, må ses i direkte sammenheng med 2016-valget. Joe Bidens presidentperiode viste seg å bli et mellomspill, heller enn etablissementets comeback.

– Trump har trolig avløst Reagan-æraen i USA. Vi kan fort få 20 år med trumpisme, om Vance tar over etter Trump, sier Mjelde.

J.D. Vance er påtroppende visepresident.

– I 2016 knivet presidentkandidatene fortsatt om å være Reagans arvtaker. Nå er det Trump de sammenligner seg med, fortsetter Mjelde.

Siden 2016 er Det republikanske partiet blitt «gjennom-trumpifisert», sier USA-kjenneren.

– Dette er typisk for æra-skapende presidenter som Trump. De tar partiet i en ny retning. Det unike med Trump er personkulten. Hans makt er fundert på karismatisk autoritet. Reaganismen var derimot en ideologisk bevegelse.

Mjelde sier det ikke er mulig å se for seg et republikansk parti i framtida som er frikoblet fra MAGA-bevegelsen.

– Nei, ikke før en framtidig leder kommer og tar partiet i enda en ny retning. Men det kan ligge tiår fram i tid. Republikanerne vil være et populistisk parti i overskuelig framtid, svarer han, og fortsetter.

– Et usikkerhetsmoment er hva som skjer når Trump dør. Karisma kan ikke overføres til arvtakeren. Karisma er noe man bare har eller ikke har, helt for egen maskin.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)

Les også: Filmen om «Ibelin» rører en hel verden til tårer (+)

Mer fra Dagsavisen