Verden

Israel og Hamas er enige om våpenhvile i Gaza

Israel og Hamas er enige om en våpenhvileavtale, bekrefter USAs president Joe Biden. Det ser ut til at Donald Trump har presset Israel, sier Midtøsten-forsker.

Saken er oppdatert torsdag 16/1 kl 08.00.

Medier i Qatar, Egypt, USA og Israel, samt internasjonale nyhetsbyråer meldte onsdag kveld at Israel og Hamas var kommet fram til enighet om våpenhvile i Gaza og utveksling av gisler og fanger.

USAs påtroppende president Donald Trump bekreftet dette.

– Vi har en avtale om gislene i Midtøsten. De løslates snart, skrev han på sin egen plattform Truth Social.

USAs påtroppende president Donald Trump.

Det samme bekreftet president Joe Biden kort tid etter.

– Etter mange måneder med intenst diplomati fra USA, Egypt og Qatars side har Israel og Hamas i dag blitt enige om en avtale om våpenhvile og gisler, het det i en kunngjøring fra det hvite hus.

Trer i kraft søndag

Det samme opplyste Qatars statsminister Mohammed bin Abdulrahman bin Jassim al-Thani på en pressekonferanse i Doha onsdag kveld.

– Våpenhvilen trer i kraft 19. januar, sa han.

– Vi ber om ro i Gaza til avtalen implementeres, legger han til.

Etter kunngjøringene om våpenhvilen, ble det onsdag kveld meldt om nye israelske angrep på Gazastripen.

Qatars statsminister Mohammed bin Abdulrahman bin Jassim al-Thani.

Netanyahu sår tvil

Benjamin Netanyahu avviste derimot at det var oppnådd enighet om en avtale. Det gjenstår å bli enige om de siste detaljene, het det i en uttalelse fra den israelske statsministerens kontor onsdag.

Natt til torsdag hevdet kontoret hans i en ny uttalelse at Hamas forsøkte å gå tilbake på deler av avtalen.

Ifølge Netanyahus kontor har Hamas motsatt seg en del av avtalen som gir Israel rett til å legge ned veto mot løslatelse av enkelte palestinske fanger.

– Det Netanyahu viser til, er navnelister. De er uenige om detaljene, altså hva de har blitt enige om og akkurat hvilke fanger som skal slippe løs, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.

Også en israelsk kilde med kjennskap til forhandlingene sier til nyhetsbyrået AP at detaljene som gjensto, var å få bekreftet listen over palestinske fanger som skal bli frigjort.

I uttalelsen heter det videre at de israelske forhandlerne har fått beskjed om å holde fast ved den tidligere avtalen. Hamas har ikke umiddelbart besvart Netanyahus uttalelse.

Israels president Isaac Herzog ber regjeringen om å si ja til avtalen.

– Jeg oppfordrer den israelske regjeringen til å godkjenne avtalen når de får den, sa han i en TV-tale.

– Velfortjent pustepause

Hilde Henriksen Waage, historiker og professor ved Universitetet i Oslo og Institutt for fredsforskning, mener mye er uklart med avtalen.

– Hvis det nå blir en våpenhvile, så er det en velfortjent pustepause på seks uker, men det er ikke noe mer enn det. Det er bare de seks ukene de eventuelt er enige om, og etter de ukene så skal det forhandles om en permanent avtale. Den er jo mye vanskeligere å få gjennom. Også er det jo fortsatt uklart om de er enige om den nye midlertidige avtalen, sier Waage til Dagsavisen.

Forsker og historiker Hilde Henriksen Waage.

– Tror du på en varig fredsavtale etter våpenhvilen?

– Jeg er ikke optimistisk når det gjelder fred, og hvert fall ikke en varig fred. Avtalen nå handler kun om frigivelse av gisler og palestinske fanger, for å få mer nødhjelp, også vet vi ikke noe mer.

– Hva tror du vil skje framover?

– Det er nesten umulig å si. Det eneste jeg ikke tror på, er at vi nå ser en utvikling fram mot en varig løsning. En tostatsløsning er som et eventyr, som et Soria Moria i det fjerne. Veien dit er som en drøm. Men det ser ut som at det at Trump nå innsettes som president har gjort underverker, og at han har presset Israel til å gå med på en midlertidig våpenhvile.

Waage påpeker imidlertid at det gjenstår for Benjamin Netanyahu å få avtalen godkjent av regjeringen sin.

– Der truer jo de to ytterliggående partiene med å trekke seg. Og da blir det regjeringskrise i Israel, så det virker ikke som om det heller mot en varig løsning.

Regjeringsmøte

Ifølge den israelske avisen Haaretz skulle den israelske regjeringen møtes sent onsdag kveld eller torsdag for formelt å godta avtalen.

Flere statsråder, med sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra det ytterliggående høyrenasjonalistiske partiet Jødisk makt i spissen, har tidligere truet med å forlate regjeringen dersom det inngås en avtale med Hamas.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Finansminister Bezalel Smotrich fra det sterkt høyreorienterte Sionistpartiet kaller avtalen farlig.

– Avtalen er dårlig og farlig for Israels sikkerhet, heter det i en kunngjøring fra ham.

Utenriksminister Eide sier at det pågår en stor politisk strid innad i Israel, og at de har møtt mye press utenfra – spesielt fra Trumps utsendte.

– I tillegg til å ha blitt presset til å gå med på våpenhvilen, så skal Netanyahu også redde sin egen regjering, sier han.

– Men han har takket forhandlerne og indirekte ønsket våpenhvilen velkommen, poengterer Eide.

Tre faser

Hamas-kilder opplyste tidligere onsdag at bevegelsen hadde godkjent utkastet til avtale som lå på bordet. Det samme har Islamsk hellig krig (Jihad), opplyst kildene.

Hamas mener det var palestinsk standhaftighet som førte til en avtale og mener at den baner vei for det palestinske folkets frihet.

Store deler av Gazastripen er lagt i grus i israelske angrep de siste 15 månedene, og 90 prosent av palestinerne som bor der er ifølge FN drevet på flukt.

Avtalen skal gjennomføres i tre faser. Den første fasen går over seks uker. De israelske angrepene, som ifølge palestinske helsemyndigheter har kostet over 46.000 mennesker livet, skal opphøre. Det samme skal rakettangrepene fra Gaza mot Israel.

33 israelske gisler skal løslates i bytte mot flere hundre palestinere i israelsk fangenskap. Det eksakte antallet palestinere som løslates vil avhenge av hvor mange israelske gisler som fortsatt er i live.

Ifølge nyhetsbyrået AP skal Israel løslate 30 palestinske fanger for hvert sivile israelske gissel som løslates, og 50 palestinske fanger for hver kvinnelige israelske soldat som holdes som krigsfange i Gaza.

Tilbaketrekning

Israel skal samtidig begynne tilbaketrekking fra byene i Gaza og fra den drøyt 14-kilometer lange Philadelphi-korridoren, som skiller Gazastripen fra Egypt.

Israelske styrker skal også innlede tilbaketrekning fra Netzarim-korridoren som deler Gazastripen i to.

Mange palestinere vil også få anledning til å returnere til hjemmene de er fordrevet fra i Nord-Gaza, noe Egypt og Qatar skal overvåke.

Nødhjelp

Ifølge avtalen skal det også slippes inn rundt 600 lastebillass med mat, medisiner, drivstoff og andre forsyninger daglig når våpenhvilen trer i kraft.

FNs tidligere nødhjelpssjef Martin Griffiths tror imidlertid ikke at dette vil la seg gjøre og frykter følgene.

– Frykten er at folk blir lovet noe som de ikke kommer til å få. Ved å gjøre nødhjelpsleveranser til en betingelse risikerer man at hele avtalen bryter sammen, sier han til Al Jazeera.

Ny forhandlingsrunde

16 dager etter at våpenhvilen trer i kraft skal det innledes en ny forhandlingsrunde om løslatelse av flere gisler og fanger. Dersom det ikke blir oppnådd enighet innen første fase er over, kan Israel gjenoppta angrepene på Gazastripen.

Andre fase skal også vare i seks uker, og det skal råde full våpenstillstand. I løpet av denne tiden skal de resterende israelske gislene og fangene i Gaza utleveres, i bytte mot et ukjent antall palestinere i israelsk fangenskap. Antallet skal det forhandles om.

I tredje og siste fase skal likene av drepte israelske gisler og krigsfanger utleveres i bytte mot likene av palestinere som Israel har.

Det skal også vedtas en plan for gjenoppbygging av Gaza, og grenseovergangene skal gjenåpnes.

Langt på overtid

De internasjonale reaksjonene på avtalen er samstemte.

– Det er svært gledelig og langt på overtid at partene etter 15 måneder med krigføring, død, frykt og ødeleggelse har kommet fram til en våpenhvile, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Dette bringer håp til en hel region der mennesker har lidd så altfor lenge, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

FNs generalsekretær António Guterres understreker viktigheten av å åpne Gazas grense for nødhjelp noe også FNs barnefond (Unicef) mener er helt avgjørende.

– Krigen har påført Gazas barn forferdelige tap. Minst 14.500 barn skal være drept, tusenvis er såret og anslagsvis 17.000 har mistet eller er skilt fra foreldrene sine, heter det i en uttalelse fra Unicef.

---

Fakta om våpenhvileavtalen for Gaza

Israel og Hamas er enige om en våpenhvileavtale for Gaza som innebærer løslatelse av israelske gisler og palestinske fanger. Avtalen har tre faser.

  • I den første fasen på 42 dager skal 33 israelske gisler løslates mot at Israel setter fri flere hundre palestinske fanger.
  • Ifølge AP skal Israel løslate 30 palestinske fanger for hvert sivile israelske gissel som løslates, og 50 palestinere for hver kvinnelige israelske soldat som settes fri.
  • Israel skal samtidig innlede tilbaketrekningen fra Gazas byer og Philadelphi-korridoren langs grensa til Egypt. Mange palestinere skal få vende hjem, og mer nødhjelp skal slippes inn.
  • Etter 16 dager skal det innledes samtaler om løslatelse av flere gisler og fanger. Om samtalene ikke lykkes, kan Israel starte opp sine angrep.
  • Andre fase skal også vare i 42 dager. I denne fasen skal det råde full våpenstillstand, og de resterende israelske gislene og fangene skal løslates mot et antall palestinske fanger som det skal forhandles om.
  • I tredje og siste fase skal likene av døde gisler og fanger i Gaza utleveres mot likene av palestinere som Israel har.
  • Det skal også vedtas planer for gjenoppbygging, og grenseovergangene skal gjenåpnes.

Kilde: AP

---

Mer fra Dagsavisen